En ung mann forsøker å gjøre den gamle Kapergården om til hotell. Men så begynner det å skje uhyggelige og mystiske ting. Det oppstår en så stemning så nifs at det reisler og går kaldt nedover ryggen på en. Her er overtro og svart magi og døde menn i dryppende oljehyrer. Og hele tiden er spenningen på topp.
An excellent story written 60 years ago for a much less cynical and wordly audience than we are now. This story came to me through our most brilliant NRK radiotheater and has enchanted me many times. This is one of the cases where the book meets the expectation from the plays. Only reason it gets 4 stars is that the play is much scarier.
This third hybrid crime/supernatural novel by Bjerke repeats the successful formula from The Lake of the Dead, sticking pretty close to the same script. This time, instead of a haunted cabin in the woods, we have a haunted house in a remote village; instead of a century-old curse of a crazed murderer, we have a century-old curse of a pirate. In 'The Lake of the Dead', anyone who stayed in the haunted cabin would be driven mad and drown themselves in the lake; in 'Dead Men Go Ashore,' anyone who rearranges the furniture in the old pirate's house (yes, really) is subject to his ghostly vengeance. As in The Lake of the Dead, we have a group of friends staying at the haunted house, and many of the same types are present - a crime writer, an occult aficionado, a psychologist, a sheriff.
The book gets off to a great start - I'm a sucker for these sorts of 'old dark house' stories, where a group of people gather in a haunted house - and it's a pretty good page turner throughout; however, it suffers by comparison to 'Lake of the Dead' - it's basically the same book, but dragged out for an extra hundred pages. 'Lake' was so great because of its atmospheric spookiness, and there's less of that here. The curse in that book was actually scary; the idea of a ghost pirate outraged at someone shifting his armoire is pure Scooby Doo stuff. On the bright side, those who found 'Lake' to be misogynistic or were annoyed by the long speeches on Freudian psychoanalysis will be pleased to know that those elements are largely not to be found here, and I think Bjerke's ending of this one is more satisfying than 'Lake's'.
En kriminalroman som blander sommerlig sørlandsidyll, et gammelt piratsagn, djeveldyrkelse, sorte messer og en hjemsøkt herregård til en fortryllende cocktail. Dette er den beste jeg har lest av Bjerke så langt. Knut Nærum treffer spikeren på hodet når han i forordet til 2017-utgaven skriver at romanen er «både klassisk og nyskapende, lun som en peisestue, skremmende som en brottsjø og fersk som en nytrukken hummer.» Bjerke sine karakterer er livsglade bymennesker med sans for samtidens litteratur, musikk, politikk, verdensbilde og øvrig populærkultur. Dialogene rundt frokostbord og på stranden skaper en hyggelig medrivende stemning. Samtidig har forretningsmannen Arne Krag Andersen kjøpt den gamle Kapergården som tilhørte kaperkaptein Jonas Korp i krigstid. Gården er fylt opp av eksklusive kunst og møbler kapret fra engelske handelsskip. Tidligere eiere har prøvd å bygge om gården, men alle har dødd på mystisk vis. Det går sagn om at Korps skip går igjen på havet som den flyvende hollender. Et estisk handelsskip blir sommeren 1938 funnet forlist uten spor av mannskapet. Midt oppe i dette skal Krag Andersen bygge om Kapergården til et sommerhotell. Mystiske ting begynner å skje. Er det noe i de gamle sagnene eller har alt en naturlig forklaring? En veldig spennende kriminalroman!
rik fyr kjøper gård rik fyr forteller et gammelt sagn om nevnte gård det spøker et nytt skip driver i land, mannskapet er sporløst forsvunnet sagnet sier det vil ofres et mannskap til djevelen hvert sjuende år vennegjengen fra oslo bestemmer seg for å investigere i og med at vestlandsknøler ikke eier den mentale kapasiteten til å gjøre deg selv De blir utsatt for spøkelset
Eg elskar Bernhard Borge/Andre Bjerke sine krimbøker. Dei er til å bli direkte husredd av; spanande, ofte direkte nifse med all sin snikande spaning, okkulte mistankar, skumle typar, knirkande dører og venting i mørket. Det er også gøy med det daterte uttrykket - språkføringa er så elegant og gammaldags, det er pjoltere i biblioket og kvinner som må beskyttast, men med etterkrigstidas,moderne tankegods spirande.
Es una joya perdida. Llegué a el a buscar el lago de los muertos y la portada me atrajo, después de traducir la reseña compré una copia electrónica y la traduje para mi uso y que bueno me encontré con esta novela.
Es una novela de misterio basada en Poe, Conan Doyle y Gaston, y a ratos recordó a porto y hasta Scooby-Doo. Hay referencias a estos escritores, al holandés errante, satanismo etc, pero ojo, es misterio no terror como hoy en día. Perfecta