Gift

Løvdahl #1

by Alexander L. Kielland

Mensa rotunda, svarte lille Marius og døde. Sitatet er et av høydepunktene i historien om skolegutten som dør av for meget latin, og som kanskje er blitt den mest kjente av alle norske skolehistorier. Den er et oppgjør med den autoritære pugg, karakter og konkurranseskolen, med konfirmasjonspresset - med alt som forfatteren mente undergravde selvstendigheten og den frie tanke hos de unge. (Bokkilden.no)

Genres: Classics, Fiction, Scandinavian Literature, Novels, 19th Century, Historical Fiction, School

137 pages, Paperback

First published January 1, 1883

About the author

Of the most famous realistic writer of the 19th century, Alexander Lange Kielland ranks as one of the "four greats" of Norwegian literature alongside Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, and Jonas Lie.

Born wealthy, he as a factory owner with a sincere affection for the less fortunate treated his workers well. He, a critic of society throughout his time as a writer, spoke for the weak. His best known plays were the satirical comedies Tre Par (1886) and Professoren (1888). He was also well known for his short stories.

Among his most famous works are the novels Gift (1883), Skipper Worse (1882) and Garman & Worse (1880). Gift (published in English as Poison ) is the first of a trilogy including Fortuna (1884) and St. Hans Fest (1887). In this trilogy, Kielland satirizes the hypocrisy of Norway's clergy. In Gift, Kielland debates the preference for Latin that Norwegian teachers had during his time. [wikipedia]

Reviews

[Marie Lund Alveberg]

Boksirkelen jeg deltar i bragte meg på sporet av denne udødelige klassikeren. En ny mulighet til å fordype seg i Alexander Kiellands "Gift". Utenfor norsklærer-rammene, og ut fra ren og skjær leseglede. Muligheten sammenfalt med vinterferien, og heldige meg hørte hele triologien i løpet av befriende dager i langrennssporet. I Dalarnas vinterfjell, med Storytel på øret, smeltet Kiellands elegante skildringer, med all sin detaljrikdom, inn i naturen med full styrke.

Wenche Løvdahl går aldri av moten. Ikke bare var hun et talerør for Kielland og hans samfunnskritiske blikk på slutten av 1800-tallet, vel så viktig er hun for mennesker som lever i undertrykkende og patriarkalske, sosiale strukturer i dag. Tanken går til alle Mariuser og Abrahamer og Wencher av i dag, og til den enorme frigjørende kraften litteratur kan ha. Gleden av og kunne oppleve de to frittstående oppfølgerne til "Gift" i sammenheng, "Fortuna" og "Sankt Hans Fest", var stor. Det gikk som det måtte med den gjenværende familien Løvdahl i triologiens andre bok. I første bok var det et utdatert, hierarkisk skolevesen som ødela familien, i andre bok er det kapitalisme og spekulasjoner i fri flyt.

Gjennom Abraham og Wenche og Carsten og Clara setter Kielland fokus på alvorlige samfunnsutfordringer med kloke grep, gjennom fokus på det nære. Litt skuffet ble jeg da vi ikke fikk følge familien Løvdahl like tett i trilogiens siste bok. Samtidig kult at Kielland skriver inn karakterer fra flere av sine andre berømte romaner i "Sankt Hans Fest". Så presist og så glitrende skriver Kielland at man enkelt lever seg inn i hovedrolleinnehaverne, selv om de ble diktet inn i et samfunn som snart er 150 år gammelt. Du verden for en forfatter. For en troverdighet. For et budskap! Alexander Kielland må nok bli med meg ut i langrennssporet flere ganger.

[Henriette]

Veldig spennende karakterer✨

[Trine Hegre]

En fantatsisk bok i Kiellands ånd, skrevet i tone og stil som bare han har evnen til å gjøre!

Ordene på s. 180 som er uttalte etter en av karakterenes død er det som festet seg dypest hos meg: «Livet og tiden kan etter hvert bøye og forandre, men et felles merke, et felles smertens sted vil det alltid forbli for dem som nettopp har fått evnen til å forstå og lide, for straks å skulle begynne med det alle tyngste tap- det eneste som ikke kan erstattes»

[Alecsander]

Thought provoking at its time. Fascinating themes, enjoyable writing. A Norwegian classic, the English version is called "Poison."

The author questions highly relevant societal problems even today, with the constant pressure of education and good grades. I read this as part of public education in Norway, and writing this review now, I am tempted to read it again for its relevance.

[Sigbjørn Skjæveland]

Liker tematikken i boka, men jeg tror ikke jeg er intellektuell nok til gammeldags språk
Sterk 3

[Mark]

The level of craftsmanship on this is quite high. The plot is very traditional and feels familiar but nevertheless holds interest. The writing is livelier than you might expect, while still being insightful and subtle. It's far from the most exciting thing I've ever read, but there's little to object to.

[Halvor (Raknes)]

This is just a wonderful, beautifully written novel, a core work of the Norwegian literary canon, written by one of the Four Greats of 19th century Norwegian literature. As with Ibsen, Kielland saw it as his calling to expose injustice and hypocrisy, but unlike Ibsen's condensed plays the novel allows for deeper immersion in the characters which Kielland depicts with psychological insight and humane empathy. He also convincingly establishes the fateful life dramas of all the main characters, how minuscule insincerities and simulations invariably lay the foundation for irreversible corruption. And this is what's so heartbreaking to read: how the loyal and upstanding adolescent Abraham Løvdahl is corrupted following the tragic death of his heart friend, "little Marius", undoubtedly the most famous death scene in Norwegian literature, a death which is caused by an inhuman, outdated, dry-as-talcum-powder, Latin school system (an elite, elementary school). The tragedy of Abraham is partly a result of his proud, free-thinking, rebellious mother's lapse of attention as she is distracted by a candid romance of her own that turns out equally (or actually more) disastrous than the fate of her dearly beloved son whom she had always attempted to protect from the superficially honorable, status-oriented father, professor Carsten Løvdahl.

My heart bleeds for Abraham Løvdahl at the shock of, following his confirmation reception, the confirmation in those days being an event of highest importance marking the crossing of the threshold from childhood to adulthood, when finally alone in his room he encounters the starkest reminder of his once devoted protégé, little Marius, making imperative his own ultimate betrayal of the ideals which his maligned mother represented and which lay at the heart of his friendship and mentorship towards Marius.

[Stine]

4 stars

This book really surprised me. I went in to this with relatively low hopes. But this book completely took my by surprise.
The writing was flawless, and unlike many other old, classic Norwegian books, the language was simple to understand. I didnt need to sit with google ready, and google every other word, like i did with Ibsen.

The themes was brought up in such a clever way. And even though I had been spoiled on the death of little Marius The story had so much more to it, and took turns I never expected, like the suicide of Wenche Løvdahl
The characters were surprisingly well crafted and i really felt for them.

An incredible book, one of my favorite classic books ive read. It really made me want to read more of Kielland, and classics in general.

[Kasper Martinsen]

Jeg er glad jeg leste denne boken nå, helt i begynnelsen av mine påbegynte fem år på lektorprogrammet, for denne lesningen bidro til valget om å droppe ut. Ønsker jeg å bli en del av de i samfunnet som forstøver de unges sinn ved å påtvinge dem leksjoner i grammatikk og kildehenvisninger, samt gir dem innføringer i verkene til forlengst utdaterte og gamle, døde menn?

Jeg sier ikke at skolegangen er rent bortkastet og unødvendig, det jeg heller antyder er at skolene har en gjennomgående tendens til å legge opp til — og belønne — plagiering og imitering av for eksempel skolebøkene, uten å legge til rette for kritisk tenkning. Det viste seg å være et irritasjonsmoment for Kielland, og det er sikkert og visst et irritasjonsmoment for meg også.

Ikke bare gjelder disse tendensene for elever i grunnskolen og videregående, for sannelig er de ikke like gjeldene for oss lærerstudenter på universitetet! Altså, hva er dette for noe tankeløst visvas?
Hvorfor skal alle studentene besvare samme oppgave på samme måte? Og hvem i all verden har bestemt at det å tilføre personlige refleksjoner i en diktanalyse er klanderverdig og utillatelig? Å ikke kunne tilføre noe menneskelig og personlig til en diktanalyse fjerner jo faktisk selve essensen ved poesien til å begynne med. Er det ingen av foreleserne på UiO som innser at det er DET som faktisk er utillatelig?

Med ønske om endring i alt hva gjelder utdanning,
K.M.

[Emma Brandt]

Skjønner dens viktighet, dog tidvis krevende lesning

[Amalie]

Tung, trist og vanskelig
Men viktig

[Anja Sellevold]

Spesiell og litt slitsom

[Odd Christian]

Denne overrasket meg positiv. Klarer å føles aktuell selv etter nesten 150 år.

[Linnea Roset]

«Å men gud forbarme seg, hva? skal vi nå også få se det at guttunger skal debattere politikk som om de var voksne?!»
«Synes herr adjunkten så meget bedre om det ikke sjeldne synet at voksne debatterer politikk som om de var guttunger?»
LÆTTIS



ååå lille Marius! abraham vil vel for alltid være hjemsøkt av broderskap og barndom. det er kanskje bra? for en bra bok.

[Winter]

2025:
3 Stars

I see this work a little differently now even though I don’t agree with some of the point he’s making. I do think Latin and the previous education system had a lot going for it even though the execution wasn’t great and children shouldn’t be punished as they were.

2016
2 Stars

This book felt largely dated and irrelevant today. And it’s mostly very depressive. Please do not enter if you aren’t in a great place in life. I think I expected something more like the Worse books. I just didn’t like this very much. I see why it did get attention and I understand it, but it just feels like it was written for another audience. Maybe it’s even more noticable to me because I finished Peer Gynt yesterday and the timelessness of his works are amazing.

[Rebecka]

Somewhere between 2 and 3 stars. Based on this book alone I don't quite see why Kielland is considered one of the greatest Norwegian authors. It's a very simple, very classic story with the same ending as all its contemporary clones.

[Dorottya AlBert]

For me it was amazing that already in the late 19th century, the writer formulated problems of the education system we have right now in Hungary. It is a forward thinking novel, especially considering the time it was written at. I enjoyed it very much.

[Magnus]

stakkars vesle Marius. Døde av hjernehinnebetennelse mens han pugget latinske gloser. Handler om Familien Løvdahl i det gamle Stavanger på 1800 tallet. Meget god

[Tor Martin]

Tidenes stillist, sies det. Og det må han også være den godeste Alexander Kielland.

[Åsmund Ådnøy]

Hør podcasten vår om Gift på solvberget.no/gift! Kanongod bok!

[Emma]

howdoireviewbooksireadforschool.jpg

My "private notes" section just says "damn ancient people were really that woke" and that's honestly the mood.

[Julie Amundsen]

justice for lille Marius og fru Wenche! evig aktuell roman med skarpe betraktninger om samfunnets forventinger.

[Isak Hembery]

Kielland skriver så deilig og smooth. Masse gode karakterer, minneverdige øyeblikk og respektfull DRAMAA!

Men når han skriver i dybde om latin timene og konfirmasjon øvingen så er det lett å slumre forbi det lett men det det bygger opp til er spennende og gjør det litt dystert. ( okay konfirmasjon delen var litt ekstra kjedelig)

Litt gøy når Fru Wenche snakker om at smågutter må lære om politikk i ung alder så tror jeg ikke de klarte å forestille seg alle podkastene som skulle komme.

Gleder meg til å lese den neste boka «Fortuna»

Justice for Lille Marius!

[Daniel]

Det var en ganske bra bok. Hadde ganske enkelt språk hvis man sammenligner med andre tekster fra denne tiden. Det var tøft av Kielland å ta opp og kritisere temaer som latinskole, Kirken, klasseskille, kvinners rettigheter, opposjon osv.

Det som jeg likte best, var disse korte momenter av humor, flettet inn i, noen ganger, tung materiale. Et eksempel: "En skinnsyk mann er alltid latterlig, men aller mest, når han kommer løpende med en dolk".

[Erlen Gabriel Sales]

Vittig, dramatisk familie roman med ganske mange interessante kommentarer og observasjoner om datidens samfunn. Det er overraskende morsom prosa, altså for det jeg forventet av en så gammel roman. Boken sin status som klassiker er vel fortjent.

[Fredrik Dahlberg]

The first part about the school system and poor little Marius is both entertaining and engaging. The rest of the book I didn’t care much for. Didn’t find the characters particularly believable or interesting.

[Sara K]

Hvil i fred lille Marius. Du fortjente så mye bedre!

[Olaf Alexander Styrmoe]

«Mensa rotunda, sa Lille Marius og døde», må være en av de hardeste barsene i vår litteraturhistorie

[Oda Helene]

Alle som jobber i skolen bør lese denne. Lille Marius.

[Martin Wengstrom]

Fantastisk skildring av skolen på tidlig 1800-tallet. Lærte to ord latin.