I en seng på et hotellrom i Oslo ligger Mikkel og venter på Anna. I mer enn et tiår har de møtt hverandre i hemmelighet, et par timer hver fjerde fredag, for så å vende tilbake til livet med ektefelle og barn. Men denne fredagen dukker ikke Anna opp.
Samme ettermiddag går en bombe av ved regjeringsbygningen i Oslo.
Hvor vender man seg med en historie som ikke skal finnes? Og hva slags historie er egentlig det? Er to timer hver fjerde fredag i ti år nok til å bære fortellingen om et helt liv?
«Elskere» er en roman om å sørge i skyggen av en nasjonal sorg. Om å lengte etter sitt eget. Om gleden ved å leve i hemmelighet. Og om konsekvensene det har for både en selv og andre.
En kjærlighetshistorie som stiller ubehagelige spørsmål om hvor godt man kjenner de man elsker, eller motsatt?
Tidvis vakkert beskrevet, gjenkjennelige dialoger og følelsesaspekter, tidvis overdrevent, noe pretensiøst. Usikker om det er karakterene eller selve fortellingen jeg ender opp med å mislike. Romanen er absolutt vakrest den første halvdelen, men slutten er kveldende og spennende som en god krim.
Velskrevet. Det kan hende at språket det er bokas både største fordel og største ulempe. Romanen ser ut til å følge standardene til en god roman til punkt og prikke. Narrativmessig brytrs ingen normer, som gir romanen en filmaktig følelse (noen steder ligner boka på filmmanus). Romanens sterkeste side er at den gir et psykologisk innblikk i hvordan den offentlige /borgerlige moralen fungerer. Selve handlingen er spennende, men igjen sitter jeg med følelsen at forfatteren ikke var modig nok til å gå løs på den borgerlige moralen for alvor.
Denne bokas handling foregår i hovedsak i tiden rundt 22.juli.2011. Den handler dog ikke om den dagen, selv om mye av det som skjedde den dagen kommer opp. Dette er en historie om sorg, en sorg som ikke går over. Om jeg skulle forstått alle aspekter av denne boka så måtte jeg nok lest den igjen.
Hvordan tilsammen to uker av tretten år tilslører alle andre hendelser i de samme årene. Mikkels utroskap kan ikke foregå isolert. Bokas vendinger skaper vemmelse og samtidig medfølelse, dialogene sitter i deg, og spesielt godt fungerer Mikkels strategi om å holde hardt fokus på gode minner som en sti i fortellingen. Øybø har skrevet seg opp igjen.
Veldig godt skrevet roman som får leseren til å stille spørsmål ved hvor godt vi egentlig kjenner de vi elsker. Om livets forgjengelighet og øyeblikk av nærhet.