Menn som kjører vekk. Menn som blir igjen. Menn som krasjar nye bilar. Menn som er på veg ned. Menn med for mykje gjeld. Menn med uvanlige kjønnsorgan. Einsame menn. Fredelige menn. Valdelige menn. Ærlige menn. Kriminelle menn. Menn ein stad midt imellom. Menn frå Rjukan. Menn frå Lillestrøm. Menn frå Fyllingsdalen. Menn frå Warszawa. Menn i eit nytt og skrudd Noreg. Menn som treng kvinner. Menn som treng menn. Menn som ingen treng.
Menn som ingen treng er Frode Gryttens niande novellesamling, og det er ni år sidan han sist utgav noveller, denne sjangeren som kanskje står forfattaren nærmast. Samlinga rissar opp eit kart over Noreg og Europa – her finst desperasjon, kjærleik, håpløyse og komikk.
Frode Grytten (born December 11, 1960 in Odda) is a Norwegian writer and journalist. He is the author of the Brage award-winning novel Bikubesong ('Song of the Beehive'), and other collections of short stories and poetry. His works have been translated into Swedish, Danish, Finnish, German, Dutch, Albanian, Croatian and Chinese.
Grytten is a native of the industrial town Odda, which often features in his work.
As a journalist he has mainly worked for Bergens Tidende, the local newspaper of Bergen, Norway. He is also writing for the Oslo-based national newspaper Dagbladet.
Svært god novellesamling om ulike menneskeskjebner, særleg menn. Grytten skriv svært godt om menn som av ulike grunnar er framande, men òg om unge gutar som har eit vanskeleg tilhøve til fedrene sine. Ein del av bakteppet for novellene er det multikulturelle Noreg. I den svært mørke novella "Finnmark" møter me ein mannsperson som reagerer voldsomt på flytningestraumen over Storskog. I "Vent til du ser meg danse" er det ein mannsperson som har sterke fordommar mot tiggarar. Grytten har gitt oss fleire mørke historier, men skildrar samstundes fleire av personane med humor, og me ser at menn som er kriminelle og som fell på utsida av samfunnet har lengsler og karaktertrekk som ikkje berre er negative og nedbrytande.
U ovoj Gryttenovoj zbirci deset je priča, a svaka je od njih mini-roman za sebe u kojem na svega dvadesetak stranica doznajemo sadašnjost, prošlost i vjerojatnu budućnost njenih protagonista - muškaraca raznih životnih dobi i zanimanja, pa i porijekla, koje sve zatječemo u nekom problematičnom i prijelomnom trenutku njihovih života. Uvjerljivosti priča uvelike je doprinio sočan prijevod Željke Černok, u kojem su svaka psovka i svaki žargonizam na pravom mjestu i pravog intenziteta. Dobar dio tih priča pripovijedaju sinovi. Govore o očevima koji su im obilježili pa i uništili život jer su (obiteljski) nasilnici, pijandure, prevaranti, svodnici. Obitelji se raspadaju, majke zaljubljuju u druge muškarce koji se na tren učine boljom opcijom ili pak ostaju s nasilnicima cijeli život. Jedna od priča započinje rečenicom; ˝Recimo da imaš oca koji je puno mlađi od tebe.˝ Možete tek zamišljati što ti je takav otac u stanju prirediti. Većina tih očeva nije sposobna biti odraslom osobom i preuzeti odgovornost za obitelj i često su ti sinovi-pripovjedači zreliji od njih. Međutim, Grytten ne moralizira i ne osuđuje, njega zanima kako ispripovijedati priču. Tek zadnju priču pripovijeda otac dječaka s dijagnozom. Kakva je točno ne doznajemo, možemo naslutiti da se radi o nekom obliku autizma, a otac se s tim loše nosi. Nekoliko priča donosi nam kirurški preciznu sliku današnjeg norveškog društva. U njemu jeftini Poljaci i Litavke obavljaju poslove koje Norvežani ne žele raditi - peru aute, postavljaju pločice, pospremaju hotelske sobe, ali i oni se bune i žele bolje uvjete rada i organiziranje u sindikate. Krilatica ˝norveška kvaliteta, poljske cijene˝ više ne vrijedi. Zemlja je to u koju dolaze crni emigranti, a bande dječjih izbjeglica s Bliskog istoka operiraju po centru grada, lomi se između političke korektnosti i luđaka poput Breivika. Svu kompleksnost situacije izvrsno prikazuje priča ˝Točka vrenja˝ u kojoj je glavni junak na početku nasilni zaštitar koji dobiva otkaz zbog prekoračenja ovlasti i brutalnosti prema djetetu izbjeglici, dospijeva u sve medije, da bi pod kraj priče umalo postao herojem. Važnu ulogu u toj priči ima filmić koji je netko slučajno snimio mobitelom. Grytten je majstor obrata koji nas u ovim pričama zaskoče kad se najmanje nadamo. U kontekstu multikulturnih paradoksa treba svakako spomenuti i priču ˝Finnmark˝ s glavnim junakom koji sije smrt po zemlji. Jedna od njegovih misli jest: ˝Uskoro će biti zabranjeno podići norvešku zastavu jer onda si rasist, a to je najgore.˝ Priče su to u kojima redovito navraćaju policajci, a filmići slučajno snimljeni mobitelom pokreću lavinu događaja pa onda i novinari kucaju na vrata glavnim junacima. Sjetimo se da je i Grytten počeo kao novinar. Ono što je još provodni motiv - svi se nekamo voze, najčešće u Volvu, statusnom simbolu prosperiteta i stabilnosti, ili čak u skupocjenim automobilima, tipa Corvette ili Alfa Romeo, (u zadnjoj priči ih je cijelo čudo jer je glavni junak profesionalni prevozitelj skupih automobila), voze se puno i često, ali nikamo ne stižu. Neizbježno mi pada napamet Road to Nowhere od Talking Heads kao soundtrack zbirke. Dugo već nisam neku proznu knjigu pročitala s takvim užitkom. Korona je zatvorila knjižare, ali ne i web shopove i poštu, pa naručite, nećete požaliti.
Det poetiske vakre språket til Grytten i en novellesamling om menn på utsiden av samfunnet. Beskrivelsene av mennene er fylt av hån og humor, men også alvor og dyp medfølelse.
Denne boka var bra hele veien, men de siste tre novellene tok kake for min del - FOR noen noveller! Pusha hele opplevelsen fra en 4-er til en soleklar 5-er.
Veldig passende tittel på en veldig interessant novellesamling. Grytten skildrer fint menn "som ingen trenger" og det var fascinerende, og til dels forstyrrende, å være i hodet på sexister, rasister og pedofile. Det nevneverdige er at det nesten alle disse mennene har til felles er at de er voldelige. Noen ganger syntes jeg det var vanskelig å forstå hvorfor disse mennene var som de var, og jeg skulle ønske det var flere refleksjoner rundt dette, enn kun skildringer.
'Menn som ingen treng' er ei vakker pasning i diskursen om det er behov for menn, eller om det er berre sædcellene samfunnet treng. Den grip òg inn i arv og miljø-temaet frå dei siste åra. Grytten er ein ordkunstar som ikkje bruker fleire ord enn det er behov for, og det gjer kvar enkelt til eit eige kunststykke. Tilrår denne varmt!
Čista uživancija čitanja... iako su neke priče teške i likovi mračni, stil kojim su pisane je očaravajući. Iz priče u priču, iz situacije u situaciju, kad misliš da ne može biti bolje, može :)
Jeg trives så godt i Frode Gryttens språk og historier, han får meg til å le. Det er gode karakterer, uvanlige karakter. Det er faktisk sånn at hvis jeg blir sliten av andre bøker, kan jeg alltid åpne en Gryttenbok og føle meg hjemme.
Neobični su junaci ovih priča, nasilni su i grubi i kao da žive u disharmoniji sa cijelim svijetom. Grytten je odabrao ispričati njihovu stranu priče i na tih dvadesetak stranica koliko traje jedna priča zaštititi ih od osude društva. I teme i poneki opisi scena su mučni, ali je čitanje ove zbirke pravi užitak.
Dystert, dystert, men varm i alt sitt mørke. Så ubehagelig å lese at det er vandkelig å gi den en vurdering som den fortjener. Les den når du vil tåle det.
Altså, han Frode må være gla i både biler og kriminalitet, for det er det gjennomgående små drypp av gjennom hele novellesamlinga. I hver av disse novellene møter vi en ny manneskjebne, og deres møte med kriminalitet, hverdagsliv og økonomi. Grytten skriver slik at du skjønner hvordan mannen har det, og vil vite mer. . Blant annet møter vi en mann som skal kjøre kona til Gardermoen, finner ikke veien hjem på grunn av snøstorm, og ender opp med å måtte sove i bilen fordi han ikke vet hvor han er. Og ja, han snakker ikke godt norsk. . Vi møter en mann som er beskyldt for seksual omgang med to damer som har beskrevet penisen hans veldig nøyaktig. I avhøret forteller politiet at de trenger å ta bilder av den, i errigert tilstand. Sammen med den mistenkte ler du litt, for hvordan skal det la seg gjøres egentlig i et kaldt politirom🤣 . ^^sistnevnte er og den særeste og mest forunderlige nonfiction novellen jeg har lest noen gang. . . . . . . . . . #frodegrytten #mennsomingentrenger @forlagetoktober #forlagetoktober #noveller #novellesamling #godlesing #bokstagrammer #bøker #lese #lesmer #leselyst #readygoread
Dette er en bok med høy underholdningsfaktor og variert innhold, blandet med en fantatsisk skrivestil og fortellerteknikk!
Mannen er mye. Noen er kriminelle, ensomme, deprimerte. Andre er hardtarbeidende, lykkejegere eller håpløse romantikere. I novellene møter vi den trofaste mannen og han som ikke vil/kan forplikte seg. Det er menn som trenger kvinner og de som ønsker andre menn, men også de som har mer enn nok med seg selv.
Emosjonene sitter løst som en pistol på veg ut av et hylster i en farlig situasjon. Resultatet er uoversiktlig for mannen er uforutsigbar. Hvilken rolle skal han ta? Badboy, elsker, forsørger eller far? Alternativene er mange. Men kan det virkelig stemme at det finnes menn som ingen treng?
Ei fin novellesamling – Grytten skriv alltid godt. Nokre noveller likte eg svært godt, og eg synest Grytten skildrar menn i ulike aldrar, relasjonar og livssituasjoner på ein treffande og variert måte. Fleire av novelle tek opp utenforskap av ulike slag. Vart 3 stjerner då eg ikkje fullførte alle novellene, fordi dei var langdryge i tekst, handling eller for depressive.
3,5. Godt språk, til tross for en del nynorskfeil, litt for mange tyske lånord. Enkelte ord er også bokmål. Blir litt irritert av denne grunn. Ellers er jeg ganske fornøyd med boka. Noen av novellene er virkelig gode, for eksempel "1974", "Mann, 72" og "Airbag". Varm og god. Anbefales.
Kvar einaste novelle i denne samlinga er perfekt. Boka gir nyanserte skildringar av eit vidt repertoar av menn som ingen treng. Eg vart fascinert og nysgjerrig på kvar einaste karakter. Stort pluss for fantastisk dobbelsymbolikk i tittelen!
ei fantastisk bok som forteller oss om «menn som ingen treng» - folk påvirket av miljø, familie, nasjonalitet, som søker sin egen identitet. de beste novellene er Airbag og Kokepunkt. neimen greit boka
Tittelen er treffende. Gjennomgående dyster tone, og bra språk - dog noen gjentakende elementer i manneskjebnene. Men det er kanskje meninga? Og finnes alle av dem? Finnes noen?