Novellene i Arbeidsnever handler om de som har falt utenfor; de som ikke fiksa skolen, og droppa ut. De ufaglærte. De som aldri flytta hjemmefra. De som aldri fant noen å slå seg ned sammen med, og de som har blitt forlatt. Vi møter Trygve som snart skal bli far, og som har en usikker og tung lagerjobb; Frank som bor hjemme med sin mor og i det siste har fått et godt øye til den nye dama på kroa. I tillegg møter vi tre gamle venner som drar på hyttetur bare for å havne i ei grøft, og ungkaren Andrè som må ta en kikk på sitt eget liv.
Novellene utspiller seg i samme miljø, og handler om vanlige menneskers liv og arbeid. Alle sliter de med sitt: usikkerhet, kjærligheten, økonomien og seg sjøl. Noen er fanget i situasjoner de ikke kommer seg ut av, mens andre må ta et valg om hvem de vil være, og hvordan de vil leve.
Jan Kristoffer Dale, født i 1984, er oppvokst i Froland, og bor i dag i Grimstad. Han har jobbet på bryggeri og er tidligere student ved Skrivekunstakademiet i Bergen. Han har publisert flere noveller. Han debuterte i 2016 med novellesamlingen "Arbeidsnever" som omhandler folk som faller utenfor samfunnet, som ikke gjør det bra på skolen, ikke får fast jobb, ikke finner noen å slå seg sammen eller kommer inn på boligmarkedet. For "Arbeidsnever" ble Jan Kristoffer Dale tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris 2016, Sørlandets litteraturpris 2017 og Språklig samlings litteraturpris i 2017.
Novellene i "Arbeidsnever" er stedvise vonde og triste å lese. For meg kan det være en indikator på god litteratur. Den ferske novellesamlinga til Jan Kristoffer Dale innfrir fordi den gir stemmer til de ustemte, og til det utstemte, dypt menneskelige i oss alle. Dale gir meg muligheten til å være med inn i universer jeg har viet få tanker på mikronivå, men som det rettes stadig mer fokus mot på makronivå. Hva skjer med den arbeidsløse, hvite mannen uten utdannelse i vestens kunnskapssamfunn? Hvordan er det å leve som fabrikkarbeider, uten fast arbeidskontrakt, i ei lita innlandsbygd i Norge anno 2017? Hva skjedde egentlig med han der, du vet, han, som aldri klarte å fullføre skolen?
Gjennom å gi stemmer til folk som kanskje vannligvis ikke tar pennen i hånd, skrive Dale drivende gode svar på disse spørsmålene. Fortellerstemmene er ofte lavmælte, men full av integritet og full av vilje. Moralen er kanskje den at med eller uten utdannelse eller arbeidskontrakt, kan vi alle kjenne igjen følelsen av skam, utilstrekkelighet og søken etter meningsbærende liv, som mange av hovedkarakterene bærer på. Først og fremst er vi alle mennesker, og bør behandle hverandre deretter. Morfaren min var min store helt. Noe av det jeg husker aller best ved ham var hans veldig solide arbeidsnever.
The real Peder fra Froland. Hvordan kan jeg ha unngått denne helt til nå, når jeg til og med har opplevd forfatteren i levende live lese fra Arbeidsnever, på Landeskogen Tuberkulosesanatorium i Byglandsfjord, for en del år siden. Dialoger på frolandsdialekt fungerer som bare det. Dette er steinbra novellekunst.
Årets beste novellesamling (beklager, Frode Grytten), og samtidig en av årets beste bøker. Sjangeren Southern Gothic ligger Dales hjerte nær, og han lager sin egen vri på denne. Både ved å plassere bøkene sine i et lite, tilnærmet dødt samfunn på Sørlandet - men også ved å gi karakterene sine dybde og genuin fortvilelse over mangelen på fremtid.
Her er det noe for alle, og enhver kan finne noe å glede seg ved i denne boken.
I denne novellesamlinga møter vi helt alminnelige mennesker i deres hverdag. Mennesker uten høyere utdanning som i dagens voksende kunnskapssamfunn står i kontrast til det voksende synet på utdannelsens viktighet. Vi får innblikk i alt fra ustabile jobbforhold på et bryggeri som påvirker hverdagen, hvordan det er å bo hjemme hos mor når du fortsatt er 40 år og singel, hva som skjer når en gruppe barndomskamerater som har vokst fra hverandre reiser på hyttetur sammen, å være tilstede å se din mors forverrende tilstand i det hun glemmer tingenes tilstand, hvordan en plutselig mister kontakt med det som en gang var en kjær venn og hvordan det er å sitte igjen etter din manns bortgang og du befinner deg på hans hjemsted med hans gamle far.
Novellene er løst knyttet til hverandre ved at alle foregår på Sørlandet rundt Froland hvor forfatteren selv er oppvokst; all dialog er skrevet på denne dialekta, og det er gjort så godt at jeg hører dialekta mens jeg leser (selv om det i hodet mitt ble en dialekt fra Kristiansand). I tillegg er det noen navn som går igjen i novellene og som knytter dem sammen. For meg er det også én annen ting som binder dem sammen: Ting blir ikke alltid slik som forventa eller planlagt. Ting blir til av seg selv, mens hverdagens faste og vante gang sluker oss. Livet skjer.
Nittiseks velskrevne sider med et godt, kort og direkte språk. Flere av personene ble værende i tankene mine etter å ha lest om dem, det er noe sårt ved livets brutale gang som Dale får fram her.
PS.: Alle novellene, bortsett fra den første, gikk rett hjem hos meg. Den første var ikke dårlig, men den var verken eller. Det er som nevnt en noe alvorlig novellesamling, men avslutningen til samlingas andre novelle Tilflytter fikk meg til å humre godt.
Grå, trist, fin. En liten bonbon av et innblikk inn i hverdagen for noen som aldri fikk livet til å løsne. Kort, effektiv og overraskende stor mengde av gode karakterer med stort sett ulykkelige liv. Men hvor lykkelig er det mulig å bli når man føler at alle andre tenker at du er en trist taper?
Dessverre ødelegger dialekten mye av leseropplevelsen for meg i denne novellesamlinga.
Jeg liker konseptet om å gi de fåmælte, hvite mennene uten en utdanning på jakt etter et meningsfullt liv en stemme, men denne treffer meg dessverre ikke.
I should write longer about this one, and I probably will somewhere else. But the gist of it is that this collection of short stories is damn good. Read them!
Jeg likte denne overraskende bra. Minner om Menn ingen treng i tematikken av Frode Grytten. Fin blanding av noveller. Hørt på lydbok med behagelig forteller.
This was a beautiful little short story collection.
It delves into the everyday through short, simple glimpses into regular people's lives. And yet their feelings and experiences are elevated through language that engages both the reader's attention and empathy.
The simple, yet gripping style actually gave me assocations to Chekhov.
My only small piece of criticism is that I wish the author (and editor) had taken a course in Norwegian grammar, as there are some minor errors that irritate in an otherwise beautifully written short story collection.
Highly recommend!
// Norwegian //
Dette var en utrolig fin liten novellesamling.
Den tar for seg det nære og jordnære gjennom enkle, korte beretninger om alminnelige menneskers hverdagsliv. Samtidig blir deres opplevelser og følelsesliv opphøyet gjennom et språk som fenger både oppmerksomhet og empati.
Den enkle men samtidig gripende fortellerstilen ga meg faktisk noen små assosiasjoner til Chekhov.
Det eneste bittelille jeg vil nevne er at både forfatter og redaktør kunne trengt et øøørlite norsk grammatikkurs. Det er litt irriterende (og unødvendig) å finne å/og-feil i en slik tekst, som ellers er så flott skrevet.
Interessant og velskrevet novellesamling. Perfekt å lese på t-banen, til f. eks. 10-minuttersturer, for da rekker man akkurat å lese én novelle (bortsett fra en gang da jeg etter å ha blitt ferdig med en novelle så at jeg var to stopp forbi stoppet mitt).
Fikk anbefalt denne, og gav den en sjanse selv om jeg ikke er så glad i noveller. Likte godt forklaringen bak. Synes kanskje det var noe blandet. Men et par av dem kommer til å sette seg, særlig den med hytteturen, den tror jeg mange kan relatere seg til. Dystert, men litt tankevekkende.
If he didn't rely so heavily on making a metaphor out of fists several times in each story they would ring truer. They're nice, formulaic, nice enough. I had really looked forward to reading this collection after the fascinating feature on it in Klassekampen. The review was gripping, and so I expected more than the stories delivered.