Jeg er en som aldri finner ordene, jeg er en som stivner, jeg er en som kjenner raseriet presse på under overflaten, men jeg gjør aldri noe, jeg bare stivner eller går, jeg bare stikker av, jeg er så sint, jeg er så feig - så feig at jeg egentlig fortjener å lide for det. Vilde drar til Bristol for å ta et friår etter videregående. Hun forlater det hun har i Norge - inkludert kjæresten Markus. I Bristol beveger hun seg inn i miljøet rundt den brutale kampsporten Krav Maga, og treffer den underlige og manipulerende Fiona. Dette blir et bekjentskap som skal vise seg å være skjebnesvangert, og som fører Vilde inn i et hjørne hun ikke kommer seg ut av. En svært skarp og velskrevet roman om å forsøke å leve med seg selv og alle sine skjevheter.
Heidi Sævareid (1984) har mastergrad i nordistikk fra UiO. Tidligere har hun vært norsklærer og forlagsredaktør, og arbeider i dag som oversetter, kritiker og yogalærer. Hun ble nominert til Brageprisen og fikk Kulturdepartementets debutantpris for ungdomsromanen Spranget (Omnipax) i 2013. Slipp Hold er hennes første roman på Mangschou forlag.
I am not sure how I feel about it. But Heidi writes so well and her characters are very real and relatable for young adults in the ages over 18. THAT ENDING IS SO DARK THOUGH. But I really liked it at the same time. I think it will stick with me for a while for sure.
Vilde er en av de mest interessante og velskrevete hovedpersonene jeg har lest om på lenge. Hun er en som forteller seg selv at hun bryr seg for mye, men som velger å lukke øynene og hater seg selv for det. Jeg oppfatter tittelen som at hun bærer med seg en last hun ikke klarer å balansere, for det er det boka handler om - hva som kan skje når man har opplevd noe som er vanskelig å håndtere og velger å ikke håndtere det i det hele tatt.
Boka grep ikke ordentlig fatt i meg før jeg hadde lest ganske mye, men nå som den først har gjort det tror jeg ikke den slipper taket på en stund.
Jeg la fra meg boka, og hadde egentlig ikke ord. Historien er intens på en sånn måte at det nesten føles som spark i magen, og jeg må ha pauser for å ta inn over meg historien, og for å få med meningen i disse underfundige setningene i slutten av avsnitt. Det er en indre handling med slik intensitet og innsikt at det er til og bli matt av, men det er også veldig spennende. Anbefales absolutt.