TILDELT RIKSMÅLSPRISEN FOR BARNE- OG UNGDOMSLITTERATUR 2016 Apen vil leke blekksprut. Det vil ikke Gullet. Blekkspruten er en bildebok om overgrep mot barn.
Gro Dahle (born 15 May 1962) is a Norwegian poet and writer.
She was born in Oslo, and is a daughter of Øystein Dahle. She made her literary début in 1987 with Audiens (Audience), a collection of poetry. Since then Dahle has written over 30 books in different genres, among them a series of picture books for children in collaboration with her husband, Norwegian illustrator Svein Nyhus.
Gro Dahle has received several national awards for her work. In 1999 she was the official festival poet at the Bergen International Festival. In 2002 she won the Brage Prize for literature for Snill (Nice), a picture book for children, and in 2003 the Best Children’s Book Prize from the Norwegian Ministry of Culture for Sinna Mann (Angry Man), a book about a boy witnessing domestic violence. Dahle is a stylistically naïve, imaginative and burlesque writer often focusing on psychological problems and relations. She lives and works on the island Tjøme. Dahle also gives lectures in creative writing in Norway and Sweden.
Oh my. This IS SUCH A POWERFUL AND IMPORTANT BOOK. Its so heartbreaking and yet full of hope. Such an important book and I hope every kindergarden and school will read it.
Nå er ikke Gullet gull lenger, hun merker det selv, at hun slutter å lyse, at hun slukner, kjenner hvordan hun synker ned dit hvor bare en stein kan synke.
A very heartbreaking yet important book that parents need to read along with their kids. Reading this book made my feet cold and scared. I felt angry but yet hopeful. This is a kids book with a very very serious theme that is so relevant at the moment. It will really help all of the parents with small kids out there.
Blekkspruten is a very “strong” book. It’s perhaps not so easy for some people to read it. But I think it’s so important still. Very very grateful for this book! Gro Dahle, you ma’am never disappoint!
Jeg er så heldig å studere barnelitteratur denne høsten, og det er så utrolig mye interessant å ta tak i Dahle og Nyhus sine bøker. Denne er muligens favoritten min av de jeg har lest, eller i dette tilfellet faktisk blitt lest for. Det er noe helt eget med høytlesning, og det gjør det litt enklere å prøve å sette seg inn i barnas fortolkning av boken. Anbefaler at man har lest boken selv og muligens litt om pedagogikk før man leser boken for barn. Veldig sterk, fin og viktig bok!
[Hardcover] Triggers: incest, sexual abuse of minors.
This book describes and adresses incest and sexual abuse of minors, and it is not a book I would read to just any child. It is quite obvious what happens in the story, even if the abuser is depicted as an animal when it happens.
It is however a really good book to use if you are working with children who have been victims of abuse. The story focuses on the victim and her recovery, how she tells about the abuse and how the adults respond. It is a story of returning to safety and what is normal. Which can be a good tool for opening up about abuse, helping children to develope a language about their experiences.
Fruktansvärt obehaglig bok, men det är ännu mer obehagligt att den behöver finnas. Boken handlar om syskonincest och övergrepp, utan att direkt tala om vad som sker.
mycket av handlingen ligger i bildspråket, när jag upptäckte nyckeln så fick boken så mycket mer tyngd.
Rekommenderar jag vuxna att läsa denna för barn? Jag vet inte, men jag rekommenderar vuxna att läsa den i alla fall!
Jag ær ledsen øver att leva i en værld dær bøcker som behandlar dessa hændelser ær nødvændiga. Men jag ær glad att vi nått så långt i tænkandet kring vad som ær en barnbok, att bøcker som denna finns. Detta ær en bok om sexuella øvergrepp på barn. Før att vara en bok om ett så pass djævligt æmne så gør Dahle och Nyhus ett extremt bra jobb med att hålla det "barnvænligt". Jag vet inte riktigt hur de lyckas med det, med det gør de. 4.5 åringen dærhemma har (som tur var) ingen relation till vad som sker i boken, men han førstod att något var fel. Att blekkspruten var skummel och att det var något obehagligt med boken. Å efteråt så kunde vi sitta å snakke ett tag om kroppen och att varje persons kropp er deras egen och ingen får røra en annans kropp på ett vis som inte denne vill. Ett nej er ett nej. Och om någon inte lyssnar på ditt nej, så må du gå og snakke med en annan vuxen. Enda anledningen till att boken "bara" får fyra stjærnor ær att sonen inte ville lese om den efter att vi lest den førsta gången. Jag tror att han fann den lite skummel. Men då gjorde den førhoppningsvis intryket som var syftet med den. Rekomenderas før alla, det ær om ett æmne som vi aldrig får glømma att det finns.
Gullet er elsket av mamma og pappa og broren som ofte later som han er en ape. De tulleleker ofte at de er rare dyr. Tilværelsen er trygg og god. En dag kommer "et nytt dyr" inn på rommet hennes. Det er apen, men han er ikke som vanlig. Han vil leke en hemmelig lek. Gullet vil ikke, men nå er han som en blekksprut med altfor mange armer. Gullet klarer først ikke å fortelle, men så en dag hun er alene i bilen med mamma, gjør hun det. Mamma blir en ørn, hun er sint på Blekkspruten, mens pappaen er en struts. Det hele ordner seg til slutt, broren får ikke være alene sammen med henne lenger. Fin historie, men slutten blir i overkant lykkelig for meg. Jeg ser behovet for en lykkelig slutt, dette er en bok for forholdsvis små barn, og formålet er åpenbart å få dem til å fortelle om hva de er utsatt for, men jeg skjønner ikke hvordan Gullet skal kunne føle seg trygg igjen når broren fortsatt bor der, og hvordan familien skal kunne fungere etter noe slikt.
This is a Childrens Picture book about incest. This may sound strange to some but it's in the tradition of very honest and realistic books for Children that the Nordic countries are known for. The book doesn't shy away from the topic, it describes her feelings Before and after and depicts the help she gets when she reveals the truth to her mother. It is disturbing, yes, and quite dark, but at the end you are left with hope that with the right help and honest, trustworthy grown ups the girl in the story can find a way to be herself again, golden.
Denne boken er forferdelig god. Med det mener jeg at den tar opp et forferdelig tema på en utrolig god måte. Bruken av språklige bilder er fantastisk og illustrasjonene like så. Dette er det jeg vil kalle en all alder bok. Den er like relevant og viktig for voksne som den er for barn. Sår og trist, men så viktig og nydelig.