Midt på gulvet står den gule Fjällräven-sekken og lyser. Den er tung som en toåring, men innholdet har harde kanter. Jeg skal ikke åpne den. Jeg skal ikke riste eller kjenne på den. Jeg skal ikke lukte på den. Jeg flytter den inn i skapet. Men så tar jeg den ut igjen. Kanskje jeg faktisk vil hjelpe Frede. Kanskje jeg vil bli skuls. Eller kanskje det bare er den gamle nysgjerrigheta mi. Fjällräven gul er en coming-of-age-roman om atten år gamle Sjur Tangen, i kjølvannet av en alvorlig trafikkulykke, der en venninne mistet livet. Bestevennen Frede er fortsatt på sykehuset og gjennom ham får Sjur oppgave å levere en gul Fjällräven-sekk med hemmelig innhold forskjellige steder rundt i Hakadal, der han bor. Hjemme krangler mora med kjæresten, og lillebroren Jesper får voldsomme raserianfall. Faren har han nesten ikke kontakt med lenger, og hunden, Houdini, er blitt borte på fjellet. Og hele tida går han og tenker på Pjotr, det som skjedde i fjor sommer.
Norske Tiril Broch Aakres “Fjällräven gul” er en fin, men samtidig enormt tætpakket ungdomsroman. Det er som om, forfatteren har forsøgt at presse flest mulige coming of age-troper ind på små 206 sider. ALLE karaktererne har problemer i livet: Hovedpersonen Sjur er 18 år og har været med i en dødsulykke, hvor alle i bilen var fulde. Pigen, han var vild med, Pjotr, blev dræbt. Sjur er tynget af sorg og skyldfølelse og skal finde fodfæste igen. På vejen mod dette bliver han narkokurér og går rundt med en gul Fjällräven-rygsæk fyldt med kokain, samtidig med, at han også lige skal skrive en opgave om det særligt norske i Henrik Ibsens “Peer Gynt”. Sjurs ven Frede, der var kæreste med Pjotr og chauffør under ulykken, er nu bundet til kørestol og er indlagt på psyk, hvor han, ved et uheld, har sat ild til sig selv. Sjurs far er fraværende og har ingen kontakt til sin søn. Han har haft svære psykiske problemer og fået elektrochokbehandlinger, nu er han flyttet langt væk og har stiftet ny familie. Forholdet med moren var voldeligt, hun slog ham med knytnæver og han kastede hende ind i bogreolen. Nu har moren fået en ny kæreste, Lars, som ligeledes er voldelig, men han er også veteran og lider af PTSD. Samtidig kæmper de med at tilbagebetale et husrenoveringlån til Sjurs onkel Inge, som presser på, for at få sine 20.000 kr. om måneden. Sjurs lillebror Jesper er født for tidligt, han er enormt sårbar og får voldsomme raserianfald, og så er deres hund, som gudhjælpemig hedder Houdini, forsvundet.
(Andregangs lesing) Den var bedre andre gang og tror det er fordi leste mesteparten på en dag in one sitting?? Med det så tror jeg at jeg hadde likt at boka inkluderte litt mer mellom alt som allerede er der (som er nydelig). Sitter igjen med et slags tomrom (som kanskje er det boka vil?), men noe mangler. Et veldig minneverdig lite glimt inn i et liv. Jeg sku bare sett, følt, opplevd litt mer av det. Hva er det som gjør at Sjur forelsker seg i pjotr, hvem er pjotr, hvem er frede sånn egentlig, hva er det faren har skrevet, houdini, hva skjer etterpå, ikke sant.
Broch Aakre er en god historieforteller. Det samme kan sies om hovedpersonen, han som ikke vet hva han skal skrive om Peer Gynt, men presenterer seg selv som Per. Og midt blant de ulike historiene, skildrer Broch Aakre sorg, tap, alt det uforståelig vanskelige -- med plass både til Ibsen, og Olav. H. Hauges "draumen".
Denne boka har både Petter Northug, Olav H. Hauge og Peer Gynt i sentrale roller. Og då er det ikkje så farleg at historia er litt vel sprikande og kjennest noko ufullstendig. Skal uansett gruble litt på denne ei stund.
Skal være ærlig å si denne ville jeg lese på grunn av tittel og omslag, og siden jeg har en gul Fjällräven. Jeg hadde null idé hva den handlet om, men selv om jeg ikke helt kom inn i handlingen før etter et par kapitler, likte jeg den utrolig godt! 😍