Den tretti år gamle Anne flytter tilbake til barndomsbyen etter mange år i København. Hun har kjøpt hus sammen med kjæresten Anders, som først flytter ned senere. Anne har tenkt å male og innrede huset mens hun venter på Anders, men selv om hun ikke har noen jobb kommer hun ikke ordentlig i gang. I stedet ser hun på tv, lager mat og besøker de få venninnene som fortsatt er igjen i byen. I nabohuset bor Jens, byens unge, ugifte prest, og han tiltrekker seg Annes oppmerksomhet på en måte som ikke passer inn i hennes planer for den nærmeste fremtiden.
Helle Helle (born 1965) published her first book in 1993. Since then, her work has garnered overwhelming critical and popular acclaim.
Recently awarded the Golden Laurel literary prize, Helle Helle is the recipient of countless literary accolades, among them the Danish Critics’ Prize, the Danish Academy’s Beatrice Prize, the P.O. Enquist Award and the prestigious Lifetime Award of the Danish Arts Council.
Her novels and short stories have been translated into 18 languages.
BIBLIOGRAPHY
Bob / novel / 2021 They / novel / 2018 If You Want / novel / 2014 This Should Be Written in the Present Tense / novel / 2011 Down to the Dogs / novel / 2008 Rødby-Puttgarden / novel / 2005 The Idea of an Uncomplicated Life with a Man / novel / 2002 Cars and Animals / short stories / 2000 House and Home / novel / 1999 Remains / short stories / 1996 Example of Life / novel / 1993
Det finns ett inredningsmagasin som heter Hus & Hem, med bilder på olika vackra hem som kan inspirera läsaren att köpa onödiga och dyra saker, skapa perfektionspress och försvåra läkningen av själens sår. Helle Helles bok med samma namn är ett plåster på det såret.
Jag blir skön av att läsa Helle. Jag vet inte hur det går till men plötsligt känner jag acceptansens varma hand klappa mig på kinden. Utan minsta ansträngning läser jag om Helles smått passiva och högst mänskliga protagonist och det gör mig pigg.
Anne, 30+, har återvänt till barndomsstaden. Hon och hennes man Anders har köpt hus som ska fixas i ordning och de vill ha barn. När Anders arbetar i Köpenhamn packar Anne upp lite sporadiskt, umgås med grannarna och med sina två barndomsvänner. Hon promenerar, handlar, röker och dricker, äter och lagar mat.
Med en perfekt kombination av minimalism och realism skriver Helle in sig i mitt hjärta. Texten är till stor del dialogdriven och det med absolut gehör. Undertexten skriker sorg och vilsenhet, om liv och död, kärlek och ensamhet. Oron för det stora, gestaltas med det lilla som blir det stora. Trots att inget märkvärdigt pågår i Annes vardag – allt som sker har också hänt mig eller någon vän till mig – är det här så spännande att jag måste sträckläsa.
Tvätten hänger i dagar ute i regnet och den lånade cykelpumpen ligger kvar i förrådet. Många cigaretter och vinglas blir det. En snygg granne är som en kaka Anne både vill äta upp och ha kvar, men absolut inte dela. En riktig kaka antingen vräker hon i sig eller låter bli helt. Hon ljuger så där som människor gärna gör, för att skydda sig eller för att det är mest bekvämt, helt utan onda avsikter. Hon tar in tvätten till sist, återlämnar cykelpumpen och kampen mot varats allomfattande intighet fortsätter.
Vi vet ingenting om hur människorna i Helles värld ser ut och det är verkligen inget som saknas. Jag är fullt upptagen med att känna samhörighet med Anne som pratar om hur svårt det är med kärleksfulla avsked vid dödsbädden eller när hon berättar om hur rädd hon är för att sluta som sina föräldrar; ensam, olycklig och död.
man kan mærke sommeren i udkantsdanmark fra første side. hverdagens enkelthed er meget tydlig, hvilket også gør mig endnu gladere for at være tyve år og ikke i nærheden af at skulle forholde mig til halve relationer og den trivielle dagligdag. elsker helle helle faktisk. kommer helt i zen derudover synes jeg jens er en idiot og jeg elsker anders #hedeservesbetter
The minimalistic way of writing that Helle Helle is famous for, is not my cup of tea.
Nothing really happens in this book - all the action takes place "between the lines", which is a fancy way of saying that the reader has to spend the whole book trying to guess what is really going on. The pages are filled with descriptions of the mundane and trivial. By reading between the lines, the reader can infer what is going on below the mundane surface.
Some readers might find this "don't show, don't tell" style of writing refreshing. I find it boring and pointless.
Klassisk Helle Helle. Hovedpersonen Anne flytter retur til Falster efter 14 år i København. Hendes forældre døde mens hun var ung. Hun flytter sammen med kæresten Anders, der arbejder mens hun selv er hjemmegående. Vi følger hendes dagligdag, besøg hos veninder og flirt med præsten Jens. Der er ingen refleksioner over følelser eller tankevirksomhed, hvilket er distancerende men ens nysgerrighed vækkes, og læseraktiveringen er høj, da man selv sidder og fylder hullerne ud. Samtidig opleves der en enorm tomhed i Anne, pga. romanens sprog og form, en rastløshed og manglende formulering af ønsker, som er meget moderne og tidstypisk. Hvad vil hun egentlig? Ved hun det selv? Da Anders endelig frier, og hun til sidst erklærer, at hun er glad, er det nærliggende at konkludere, at hun så endelig ikke blev som sine forældre - ensomme, døde og borte, som mente de var. Måske.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Usikker på hva jeg synes. forsåvidt velskrevet, men mangler det helt store. ufordragelig hovedperson.
PS: mat og middagsbesøk er en viktig kuliss i boken. veldig inspirerende middagsmenyer? fikk lyst å ha middagsbesøk. blant rettene i denne 218 s lange boken finner man: *omelett
*formkake med et tykt lag sitronglasur
* paier med løk og bacon, røkt laks med sitronkrem, lammelår, brød og et stort utvalg av oster med druer og pærer
*fylt kylling med hakket basilikum og hvitløk, servert med en saus på rød chili og oliven
*eplekake med masse kanel
*stekt kalkun med gulerøtter og stangselleri, stekt sammen med hvitløk
*kyllingfrikassé med blanchert asparges. Til dessert, hvit sjokoladekrem med ingefærkjeks
* lammelår med rosmarin. Bakt nypotet med salt. Myntesorbet med sjokoladekrem
*marinert steinbit og salat. dessert is, bakte epler og små marsipanhorn
I have a love-hate relationship with the minimalistic Danish author Helle Helle. Some of her work makes me want to throw the book right out of the window, other books, like this one, find a special spot in my heart. I really enjoyed "hus og hem", a mainly dialogue driven book in which we follow 30 year old Anne who is moving back to her childhood town, together with her husband. There, she finds her old school friends again, as well as a new priest with whom she has an "interesting" connection. As usual, a lot happens between the lines, which, this time, really worked for me.
Jeg har læst flere af HH's bøger, førend denne denne, hendes debutroman fra 1999. Det kommer selvfølgelig til at farve min vurdering af den. Men det samme gør det, at jeg virkelig godt kan lide at læse hendes bøger.
Undervejs og efter endt læsning må jeg sige, at jeg ikke for alvor knyttede mig følelsesmæssigt til nogen i bogen. Ikke at personerne fremstår utroværdige og uægte, for det gør de.
Kort sagt fortæller romanen historien om Anne og Anders, der flytter til Falster. De er ikke helt enige om grunden til det. i hvert fald siger de forskellige ting.
HH skriver så godt om det almene, det hverdagslige, timelige. Det moderne stille, banale, kedsommelige og skrøbelige menneskeliv. Hun skriver det så klart, enkelt og virkningsfuldt frem. HH bevæger sig ofte lidt på kanten til det kedsommelige. Men - må man indskyde! - den kedelige, trivielle hverdagstrummerum med dens gentagelse er jo en stor del af vores liv. Derfor skal det kedelige med.
Og det er netop det, HH er så dygtig til. med sin fiktion at efterligne vores virkelighed.
It's a pity this book has never been translated to English. While set in a small town in Denmark, describing the lives of ordinary Danes, many people all around the world can relate to the feeling of going back to the place where one grew up and trying to feel home again.
Hus og hjem: er en minimalistisk fortælling om Anne, der flytter tilbage til provinsen, men ikke helt kan finde sig selv. Det er hverdagens drama med fine nuancer - i slowmotion – og det rammer plet.
En af mine absolut yndlingsbøger - fra første side befinder jeg mig i min farmor og farfars rødstens-50’er villa i et sted i udkantsdanmark - man kan mærke kedsomheden, ubeslutsomheden, de to veninder - byen Anne er flyttet fra og kommet tilbage til. Det tager desværre kun en en enkelt dag at læse bogen - ville elske hvis den var på 500 sider...
Det første skønlitterære værk jeg læste, da jeg startede på universitetet. Jeg mindes, at jeg var vældig glad for Helle Helles minimalistiske og trivielle beskrivelser af en helt almindelig person, i en helt almindelig hverdag. Og at den alligevel fik mig til at vende siderne.
Min yndlings Helle Helle bog. Den ramte lige plet, da jeg læste den. Anne vender hjem til Falster for at gøre det nyindkøbte hus til hende og kæresten klar. Bogen handler om at vende hjem og forsøge at genvinde fodfæste blandt fortidens spøgelser og forhold til gamle flammer, venner og veninder