Kulturgeschichte des Altertums: Leben und Legende der vorchristlichen Seele

by Egon Friedell

Egon Friedell'in ölümünden sonra 1950 yılında yayımlanan bu eseri yayımlandığı günden itibaren okuyucuyu büyülemeye devam etti. Antik Yunan'ın Kültür Tarihi bu eşsiz tarih felsefecisinin olgunluk eseridir. Bu kitapla okuyucu antikçağa daha önce hiç bimediği kapılardan gidecek, hem eğlenip hem öğrenirken kafasındaki o mermer ve soluk imgeler değişecek, "klasik" dünyanın "modern" dünyayla nerelerde çakıştığını görecek. Friedell edebi, renkli üslubu ve o engin bilgisiyle hem kültür tarihi meraklılarına hem de yaşamın geçmiş ve gelecek olduğunu bilenlere etkileyici bir insanlık destanı sunuyor.

Genres: History

1234 pages, Kindle Edition

First published January 1, 1986

About the author

Egon Friedell (1878 - 1938) was a prominent Austrian philosopher, historian, journalist, actor, cabaret performer, and theatre critic. Described as a polymath, he took his own life shortly after the Nazis annexed Austria, jumping out of his apartment's window when the SA came to arrest him.

Reviews

[Morpheus Lunae · Rating 4 out of 5]

Not as enjoyable as his European History but better than the one on Egypt. It's an unforgivable loss for the world he never get to finish his book on the Romans though.
---
Hier merkte man wieder, dass Friedell bei seiner Kulturgeschichte mehr Spaß hatte als bei der zu Ägypten. Aber eben noch lange nicht mit dem Witz und den ständigen hot takes, die seine europäische Kulturgeschichte zu bieten hatte. Dennoch hatte ich viel Freude an diesem Buch und bin damit nun mit der Trilogie von 2300+ Seiten durch. Es ist wirklich ein Verbrechen, dass er nie dazu kam, die römische Kulturgeschichte noch zu schreiben. Jetzt muss ich irgendwen anders dazu lesen, oder was? Nunja, erst einmal nun ein oder zwei Dutzend Griechen, bevor ich überhaupt irgendwas mit den Römern zu tun haben werde. So viel Zeit muss sein.

[Theodoros · Rating 5 out of 5]

Μία μελέτη που δεν διατρέχει γραμμικά την αρχαία περίοδο, αλλά συνδυάζει δεδομένα κοινωνικά, γεωφυσικά, καλλιτεχνικά, στρατιωτικά, πολιτικά κ.λπ, για να δικαιώσει απολύτως τον τίτλο της περί την πολιτιστική ιστορία της Ελλάδας. Γραμμένο την εποχή του μεσοπολέμου, όμως φρέσκο και άμεσο κείμενο.

[Henrik · Rating 5 out of 5]

Egon Friedell var en meget lærd mann. Han var og ofte bedugget, fra det jeg har lest, og mitt inntrykk av denne boken blir dermed dette: en brilliant mann som øser ut sin kunnskap med vinglasset i hånden, så strukturen blir mer en kontur, da temaene veksler og veves inn i hverandre i en strøm av informasjon. I et øyeblikk lærer vi om hårfrisyrer, i det neste om tyrann-styrer, man går fra idretten til erotikken til arbeidsforhold, fra kriger til skrivemateriale. Overgangene er ofte logiske, men inndelingen kunne vært klarere.

Verkets kronologi strekker seg fra de første Jonere til Alexander den store, med et kort besøk innom tidlig Rom i første halvdel av boken. Jeg sitter igjen med en følelse av å ha blitt skolert, men mest av alt innser jeg hvor ulærd jeg egentlig er.

(...) at det på italiensk jord oprinnelig var en mengde nasjoner som alle hadde forskjellig herkomst, alder og sprog, men blev samlet til ett folk av Roma, mens Hellas var bebodd av en temmelig homogen befolkning, som aldri blev samlet.

[om romerne] Stor forkjærlighet hadde de for belgfrukter, noe som også kommer til uttrykk i en rekke egennavn. Fabius betyr "bønnemann", Lentulus kommer av lens, linse, Cicero av cicer, ert.

Denne kunst har alle fornehmhetens trekk, det utvungent beherskede, det selvfølgelig bydende, den muntre verdighet, avstanden uten overmot, dette å hvile i sig selv og ha nok med det, rasepreget i hvert fiber og bevegelse, den ufeilbare smak som kommer av godt blod.

Ikke en frase man hadde funnet i en moderne bok. Noe ironisk sett i lys av at Friedell var jøde og tragisk begikk selvmord når Nazistene banket på hans dør.

Likhet og enhet er ugreske begreper. Det øieblikk disse begreper får verdensgyldighet betyr gresk histories endeligt.

En hovedrolle i komedien og livet spilte kokken. Særlig ansett var bykokken som hadde sin egen delikatessehandel og ga gjesteroller i fine hus. Han følte sig som kunstner, talte i homeriske lignelser, drev med astrologiske fiksfakserier og påstod at han kunde koke efter den pythagoreiske harmonilære.

[Gautsho]

See oli umbes pool aastat mu uinutusraamat, mida ma lugesin sydaööl pärast pärisraamatut. Hea, kerge ylevaade, aeg-ajalt lõbus ja tabav, aga autori keskeuroopalikust yleolevusest mööda vaatamine nõuab ka pingutust. Lõbus, kuidas tal kõigest pilkest hoolimata on ka oma lemmikud, keda kogu hingest kaitseb.