Първожреците на Древен Вавилон са притежавали дванайсет магически маски, с помощта на които са се свързвали с отвъдния свят. Само две от тях са достигнали до наши дни. Едната се намира в Британския музей, другата е открадната от Археологическия музей в Багдад през април 2003 г. и е унищожена от ислямисти. Но се оказва, че съществува и трета.
Професорът по археология Бьорн Белтьо е исторически консултант в разследването на три идентични престъпления, извършени в период от три века.
1708 г.: Немският проповедник Конрад Кремер е открит мъртъв под църковната камбанария в Ювдал. Около тялото му има следи от копитата на дявола и пет свещи, разположени така, че да се образува пентаграм. Понася се мълвата, че е убит от самия дявол.
1963 г.: Капелан Понтиус Фелберг е изхвърлен от неизвестна сила или човек от същата тази камбанария и умира пред очите на паството си след литургия.
2015 г.: Младият журналист Даниел Люке е намерен убит на същото това място, с дяволска маска на лицето.
Дали някой е готов да извърши убийство, само и само да се добере до магичната вавилонска маска на смъртта, струваща днес цяло състояние? Как тези три убийства са свързани, въпреки всичките години, които ги разделят?
Born in 1959, Egeland worked as journalist for a magazine and as a reporter and editor for Aftenposten before working in television. In 2006, he became a full-time fiction writer. His books include horror, suspense, and multiple children's book. His most famous novel, Relic, which predated Dan Brown's blockbuster The Da Vinci Code, is so simillar some readers speculated it influenced Brown, but the author has said they simply drew on similar sources. In 2009 he won the Riverton Prize.
Nok en god og litt småvill bok med albinoarkeologen BB i hovedrollen, men er det bare meg - eller ble dette mysteriumet litt tamt i forhold til det vi er vant med. For all del, likte boka godt. Men likevel?
3 мистериозни убийства. По една звезда за всяко от тях.
Книгата е типична за жанра и не бих казала, че ме впечатли особено. Темпото е бързо. Дълги диалози се редуват с описания или фрагменти от дневници, което я прави приятна за четене.
Що се отнася до сюжета, имаше елементи, които така и не разбрах защо бяха вмъкнати. При развръзката се оказа, че са пълнеж и нямат съществено значение. Искаше ми се историческите познания на професор Белтьо да изиграят по-ключова роля. Дори бих казала, че упоритостта и любопитството му бяха основните качества, благодарение на които се развенчаха загадките, а не опита му на археолог, което е и идеята на ролята му като полицейски консултант. (Пишейки това дори се чудя дали да не сваля още 1 звезда от оценката.)
Another page turner from Mr Egeland, and an improvement on Bjørn Beltø's previous outing (Den 13. disippel)! No red herrings, dead ends or time wasted here, just good old detective work and a topic that I always find terrifying: demons. There are quite a few parallel stories, but the novel is so well written that this never gets confusing.
The only thing I can't quite fathom is why people in a tiny, isolated Norwegian village in 1963 would happen to have several ancient and extremely rare demonological works in their bookshelves. Sure, they were facsimiles, but even so. Still, I guess you have to give your characters access to information one way or another in pre-internet times. It would have been just as far-fetched if they were to have got hold of the works in the local library... ;-)
The rest of the plot is tight, though. There are some unexpected twists and turns, and I am thrilled that I didn't guess whodunnit - though it wasn't impossible to figure it out. Gotta love an author who doesn't underestimate his readers by ensuring they can guess who the killer is!
I highly recommend this if you want to escape the world for a day or two (you won't be able to put it down).
Dette er en roman som nok mange Egeland-fans kommer til å bli skuffet over. Handlingen er nemlig ikke like intrikat som den vanligvis er i en bok der Bjørn Beltø er hovedperson. Gåtene er færre, mysteriene ikke like mystiske. Jeg er veldig begeistret for Beltø, men var redd for at forfatteren følte behov for å overgå seg selv i hver bok, overkomplisere plottet. Men han henter seg mesterlig inn her, synes jeg. Dette er (nesten) som en helt vanlig krim. Og for meg var det akkurat det som skulle til nå.
Boken er velskrevet - tror ikke Egeland er i stand til noe annet - og Bjørn Beltø er like vanskelig/sær/nevrotisk, men sjarmerende å lese om, som han alltid har vært. Og ikke vær redd, selvsagt er mye av handlingen basert på historiske begivenheter, som seg hør og bør i en Beltø-roman. Så det er ikke noe å tenke på, bare å lese i vei.
Dette er ikke noen dårlig bok. Men det er heller ikke hva man forventer av en Beltø -historie. Det storslåtte over-the-top ala Indiana Jones mangler. Igjen står en nokså ordinær kriminal. Til tider minner det mer om en Agatha Christie enn en Beltø.
Etter min mening er nok dette dessverre den dårligste boken om Bjørn Beltø. Jeg skal innrømme at jeg hadde skyhøye forventninger, men med en så rutinert forfatter som Tom Egeland syntes jeg det er lov, og denne boken innfridde ikke.
Som en krim bok er den helt middels, en ganske spennende historie med en overraskende slutt. Men jeg har aldri lest historiene om Beltø utelukkende for spenningens del, jeg har lest den fordi det historiske aspektet ved bøkene er så fascinerende og blandingen av fiksjon og fakta har tidligere vært helt fantastisk. Slik er det dessverre ikke i Djevelmasken, det er særdeles lite historie, og det lille som er er lite spennende noe som resulterer i at jeg syntes boken blir en kjedelig, middels grei krim bok.
I denne boken forsøker Bjørn Beltø å finne en forbindelse mellom tre kriminalsaker. En fra 2015, en fra 1963 og en fra 1708. De har mye til felles, alle tre finner sted i Juvdal og alle tre har tilsynelatende kobling til demoner og okkulte symboler.
Jeg synes ikke boken er så spennende som noen av de andre bøkene om Bjørn Beltø, men likevel grei. Som vanlig har Tom Egeland gjort grundig research og boken er interessant og lærerik, likevel hadde jeg kanskje ventet noe mer...noe som gjorde at denne boken skilte seg ut i fra mengden.
Så ble jeg ikke skuffet denne gangen heller. Dette var som vanlig en spennende bok med en overraskende slutt, proppfull med masse deilig religionshistorie fra begynnelse til slutt, med fokus på de okkulte tankene som drev bevegelsen som fikk sin storhetstid på slutten av 1800-tallet med den mest kjente såkalte "verdens ondeste mann": Aleister Crowley, den moderne Tarotens store far: A E Waite, Blavatsky, Levi og MC Gregor Mathers. Jeg var usikker på om jeg skulle gi fire eller fem stjerner, men endte opp på fire til sist. Det var egentlig fordi jeg synes det virket som Egeland slet litt i begynnelsen av boka med å få bakgrunnsinformasjonen om okkultismen som leserne trang for å forstå plottet til å flyte inn i boka på en naturlig måte uten å virke forklarende, noe som forøvrig nærmest ville være en umulig oppgave. De færreste har særlig kjennskap til hva okkultisme egentlig er, eller hva ideene besto av, og det er ganske kompliserte systemer de arbeidet med. Alt i alt løste Egeland dette på en svært god måte.
Това е третата книга на автора която чета и май ще се окаже последната. Харесвам такъв тип романи и историята тук беше сравнително интересна , но.... Главният герои на Егланд просто не ми допадна, да си го кажа честно направо си ме дразнеше.
Бьорн е несигурен, неуверен и през цялото време мрънка и се самосъжалява. Разбирам, че автора е искал да създаде един по-различен главен герои от останалите в жанра, но според мен е прекалил. а и това , че през цялото време на нашия професор му се подиграваха, подценяваха и обиждаха , а той накрая смая всички и те му се извиняваха и т.н никак не помогна(всъщност този похват ми напомни малко Агата Кристи и нейният Поаро).
Както казах историята и трите случая ми бяха интересни и загадъчни. Обаче когато разкри втория случаи само като отиде и говори със заподозряният който веднага му изпя всичко ме загуби и тук.
Определено ще си помисля преди да реша дали д а се пробвам и с друга книга на Егеланд, но при три неуспешни опита.....
This was a very interesting book. i really like how the author combines the supernatural, occult and mythologies with crime etc. So yeah i will definitely get more of this authors books.
It took me four days to read, which is quite fast for me. Such an interesting book. Demons and satan, people seeing stuff that isn't real. A very thrilling murder and mystery book. Highly recommend
Djevlemasken er bok #6 i Tom Egeland's serie om politietterforskeren Bjørn Beltø. Selv har jeg lest ett fåtall av hans bøker men har likt dem alle meget godt, inkludert denne; selv om det bibelske synspunktet og det religiøse tar i overkant mye av bokens fokus så viste dette seg å være en spennende bok.
Dette er beltø på sitt dårligste. Følte aldri at det var en Bjørn Beltø roman jeg leste, men heller en generisk krim roman. for all del, en god krim roman, men uten sjarmen, kleinheten og de eksotiske stedene som vi er vant til. kanskje denne boken vil appellere mer til utenlandske lesere, hvor den norske bygda er eksotisk.
Egeland skriver alltid spennende og godt. Djevelmasken har mindre detaljfokus enn den forrige boken, og mer driv. Det liker jeg godt. Litt gjennomskuelig plot et par steder, men god krim og spenning og perfekt start på sommerferien. Vel verdt å lese, med andre ord!
Denne boken føles litt mer som en vanlig krim sammenlignet med forgjengerne. Den inneholder færre historiske detaljer, og den har ikke et like innviklet plot rundt dette.
Men bortsett fra dette er det en veldig bra bok, hvis man bare er ute etter en god krim. :)
An interessting book, that makes u wonder all the time who the killer is. A lot of interessting stuff about demons and the history of religion wich I tought was cool. A bit to repetitve but I guess the reader needs to have a few fact repited to understand what is going on in the story. It lacks a few things to get 5 stars.