Om en familie som ikke klemmer. Om å bo i et land som ikke selger wienerpølser.
Høsten 1995, Kenneth samler på stjerneskudd, bruker hvert ønske på at storesøster Jenny ikke skal forsvinne.
Sommeren 2001, Kenneth skal flytte hjemmefra, men først må han knekke mormor før hun dør og tar med seg alle hemmelighetene sine til helvete.
Vinteren 2008, Kenneth har isolert seg i en stinkende leilighet i Harlem, New York. Der har han mareritt om stolsirkelen på Columbia University og hjemsøkes av spøkelset Casper. Men så faller han igjennom kaninhullet
Våren 2014, Kenneth returnerer til barndomshjemmet i Skien. Med seg har han en svart poet, en plastpose full av hemmeligheter og en dommedagsprofeti.
James Franco spytter når han snakker er en roman om kinesiske skolegutter som hopper ut av vinduer midt i eksamen. Om hvor vanskelig det er å ta farvel med røde robåter. Om Ariel og Prins Erik. Og utfordringene med å bo i et land som ikke selger wienerpølser. Men mer enn noe annet handler romanen om en familie som ikke klemmer. Og kunsten å spytte når man snakker.
Himla bra debutroman som traff meg midt i hjertet. Anbefales veldig.
«Det er helt stille nå. Bortsett fra gjenferdet er huset tomt.» Slik åpner Erik Eikehaug sin debutroman James Franco spytter når han snakker, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag. For å være helt ærlig, hadde Eikehaug allerede vunnet meg over med tittelen. Åpningen var the cherry on top.
James Franco spytter når han snakker handler om Kenneth fra Skien, som er forfatterspire, homofil, og generelt litt ukomfortabel i sitt eget liv.
Det var sårt å lese omtrent hele tiden, men på beste mulige måte. Det er lenge siden jeg har lest en bok hvor jeg har både likt og hata hovedpersonen så mye som i denne romanen. En usedvanlig bra debutroman. Jeg tror uten tvil at dette kommer til å være en av mine favorittbøker fra 2017, og jeg håper dette er den første av mange bøker i Eikehaug sitt forfatterskap!
4,6. Den avsluttet ikke like forrykende som den startet, så ei stjerne av, foreløpig. Så får vi se da, om årets første norsk2017 også blir den beste. Lett å slå blir den ikke. Her er det både oppvekst, reality (knausgård himself dukker opp, + hustvedt/auster), ut-av-skapet, forfatternevroser, studentliv, drugs og overgrep. Hele fjoråret i ei bok. I en debutant.
denne boka overraska meg veldig. brast ut i latter et par ganger, begynte nesten å kjenne tårene et par andre, bra tegn. ligger egentlig på en 4.5, er bare ganske konservativ med stjernene mine. himla øynene et par ganger for mye for å gi den 5. definitivt en forfatter jeg holder øye med i fremtiden.
immediately felt the urge to translate, delightful use of language and imagery.
Boka handler om en familie, talent, hemmeligheter og en reise ut i verden og hjem igjen. Kenneth er en gutt som skiller seg ut i byen han bor i, Skien. Han er feminin og liker å skrive. Han spiller også fotball, men det er mest fordi han er forelska i en på laget. Faren er i starten veldig streng og delvis manipulativ. Mora er unnvikende. Søsteren er opprørsk. Mormora, som bor hos dem, er fjern, men han er sterkt knytta til henne. Han intervjuer henne og vil ha familiehemmeligheter ut av henne. Det hun forteller utgjør et bokmanus. Etter hver viser familien at de har flere sider. De er sammensatte mennesker, for å si det mildt.
Han opplever unevnelige ting med en fotballtrener, og dette ligger og bobler i ham. Det kan virke som om han har angst. Han soner ut og dikter eller ljuger, alt ettersom man ser det. Det er vanskelig å bli klok på han. I miljøet er det rus og tøff tone. Dette fortsetter i New York, når han går på skrivekurs der. De andre utvikler seg, mens han forblir uforløst.
Noe av det tristeste i boka, er noe jeg ikke vil røpe for mye om. Men hvordan behandler man en god kjæreste? Eller er han en upålitelig forteller? Jeg er litt usikker.
Flere steder i boka dukker det opp en Magic eye-bok. Og når jeg kniper sammen øynene og tenker over det jeg har lest, stiger en usikker gutt opp av papiret. En som stikker av i vanskelige situasjoner, en slags Peer Gynt. Som er villig til å ta lange veier (gå utenom) for å slippe konfrontasjoner. Ser han verden på en omvendt måte? Han finner heldigvis tilbake til noe verdifullt, slik Peer gjør på slutten.
At Skien utgjør rammene for første og siste del, er mest i overflaten. Jeg hadde håpa på mer gjenkjennelse, men det er mest i form av stedsnavn.
Boka har et driv og et språk som gjør den lett å lese.
En dyster og sær bok om en homofil forfatterspire som prøver å finne sin plass i verden. Lenge siden jeg har lest en bok som jeg har hatt så blanda følelser for. Elsket og hatet de detaljerte og makabre skildringer fra vår ustabil hovedkarakter. Har litt elsk-hat forhold til selve plottet, men slutten traff meg litt for mye. Skrivestilen er genial og passe sær, men det er tydelig at forfatteren Eikehaug mestrer et stort språklig register. Han er et åpenbart forfattertalent og jeg ser fram til å lese flere av hans verk
Vond og fin bok om homohets og rasisme, men spennende oppvekstskildringer, kjipe foreldre i dysfunksjonelle familie, samt fine musikalske og popkulturelle referanser fra oppvekst omtrent tidsmessig lik min.