Jeg synes at det kanskje mangler noen flere eksempler hvordan en faktisk skal prate til seg selv på en OK måte. For meg som har vært så streng med meg selv i så mange år så hjelper det ikke bare med å vite at det er lurt å ha medfølelse for en selv, jeg må lære hvordan. Jeg liker de delen der han er litt mer filosofisk, der han går inn på dette med et meningsfylt liv, at vi er egentlig ganske ordinære. Interessant å lese ærefrykt og ydmykhet for meg som er vokst opp med idéen om at vi alle er så veldig spesielle og kan få til hva som helst bare vi vil det nok.
Mennesker med høyere egenverdi enn vår egen er sjeldent mennesker vi kjenner godt og nesten aldri mennesker vi er glad i. Illusjonen om det fullkommenhet fungerer best på avstand.
Mindfulle liv fører nesten alltid ubehag med seg.
Du bør kanskje mye. Men hva vil du? Kanskje vil du slappe av?
Filosofen Hobbes skriver at sammenligning ligger i vår natur. Det er kun sivilisasjonen som hemmer oss fra en en rå og brutal kamp.
Når vi møter sinnet med vennlighet og forståelse finner vi sinnsro som hjelper oss til å se grunnene til at vi er sinte og lettere forstå og formidle hva vi trenger.
Mår du er oppmerksom på at du er uoppmerksom så er du oppmerksom.
Grubling er en mye brukt metode, men det er dessverre en metode som bygger på et flaks løfte. Grublingen frister oss til å tro at ubehag er et problem som kan løses. Metoden er ekstremt ineffektiv. En annen metode er å avlede oppmerksomheten og tenke pÅ noe helt annet enn det som gir ubehag. I passe doser kan det være fornuftig, men metoden inviterer lett til overforbruk. Gi heller slipp på kampen - pust og la den være.