Lensmann Bengt Alvsaker har tatt seg to ukers sommerferie for å kunne bruke tid på sin 11 år gamle sønn som han skal få treffe for aller første gang. Dagen etter sønnens ankomst blir livet snudd på hodet for lensmannen. En liten gutt forsvinner sporløst fra den lille bygda i Hardanger. Bengt er den siste som har sett ham i live, på morgenkvisten dagen i forveien, tuslende langs hovedveien i bare pyjamasbukse.
En stor leteaksjon og etterforskning settes i gang for å finne gutten, og avslører litt etter litt et grovmasket nett som omfatter rus, vold, omsorgssvikt, seksuelle overgrep og skjulte hemmeligheter. I et lite bygdesamfunn der alle kjenner alle, ligger løgner, svik og bedrag aldri lenger enn et steinkast unna. De voksne kan spillet. Vet hvem som er hvem, og hvilke en kan stole på. Men, hvem kan beskytte barna når de voksne svikter?
«Skinnet bedrar» er første roman i en ny norsk krimserie der handlingen utspiller seg i vakre Øystese i Hardanger. Andre bok i serien, «Iskald» er tenkt utgitt på norsk i 2018.
Agnes Lovise Matre is a Norwegian author. Her first book, a novel about bulimia, was released in 2012.
She teaches at a junior high school, and likes to sing and play the guitar. She is also an avid soccer fan, with FK-Haugesund being the team of choice.
Ein sehr atmosphärischer norwegischer Krimi, der mich mehr als einmal auf die falsche Fährte geführt hat.
Im Prolog erleben wir mit, wie zwei Personen eine Leiche im Fjord versenken. Das wer wie was wo ... das erfahren wir natürlich nicht.
Der Krimi an sich beginnt erstmal recht entschleunigt, wir lernen Ermittlern Bengt Alvsaker und sein Umfeld, sowohl auf der Arbeit als auch privat, kennen. U.a. lernen wir auch die Nachbarkinder Ida und Anders kennen, die es bei ihrem Vater nicht leicht haben. Als Anders verschwindet muss auch Bengt erkennen, dass nicht alles so ist, wie es scheint.
Der Kriminalfall ist spannend aufgebaut und es gibt immer wieder die einen oder anderen Spannungsmomente. Das macht das Buch zu einem richtigen Pageturner. Und die Autorin hat mich als Leser mehr als einmal in die Irre geführt, immer wieder tauchen verdächtige Hinweise auf und ich habe das Gefühl: jetzt weiß ich, wie der Hase läuft. Und dann kommt es doch alles ganz anders.
Mir gefällt aber auch das drum herum, Bengt als Ermittler und Privatperson, die persönlichen Verstrickungen in den Fall, die nicht nur er hat. Die Personen sind symphatisch, die (vermeintlichen ) Bösen manchmal etwas zu klischeehaft. Ein Handlungsstrang kommt mir etwas zu kurz und wird am Ende nicht so richtig aufgelöst bzw mir fehlen da noch Details zum Ende hin.
Alles in Allem aber ein guter Krimi mit einem tollen Setting und spannendem Aufbau. Ich hoffe, noch mehr von der Autorin zu lesen.
Boken tar opp et vanskelig og vondt tema knyttet til omsorgssvikt og skjulte tragedier i familien. Spennende og velskrevet krim som bygger seg sakte opp.
Det er alltid litt guffent med krimhistorier der barn er ofre. Historier der flere barn er ofre er enda et hakk verre. Dette er allikevel en bok med varme og kjærlighet, opp i all volden, alkoholmisbruken, mishandlinga og neglisjeringa. Heldigvis er det også spenning og et stort antall potensielle skyldige.
Bengt Alvsaker er en annerledes helt, en helt vanlig lensmann på Vestlandet som trener på sykkelen mer enn han drikker. Han er ingen superhelt som nøster opp en umulig sak på imponerende vis, han er bare én i et team som jobber jevnt og trutt.
Persongalleriet i den lille bygda er kanskje ikke helt troverdig, i og med at de fleste vi blir kjent med er demente, tilbakestående, psykisk syke eller har rusproblemer. Det er få helt vanlige folk, annet enn politiet og kompisen til Bengt. Det virker heller ikke helt troverdig at Bengt får ansvaret for den 11-årige sønnen sin i en uke, en sønn han aldri har møtt!
Innleseren er Ivar Nergaard. Jeg liker lyden av stemmen hans, men diksjonen hans er uklar. Jeg hadde ofte problemer med å oppfatte hvilke navn han leste, og måtte trykke på «15-sekunder tilbake»-knappen litt for mange ganger. Han raser gjennom teksten i et monotont, følelsesløst og heseblesende tempo uten å variere noe basert på innholdet. Boka beskriver gjerne at karakterene snakker f.eks. hard hardangerdialekt eller bergensk, men Nergaard gir derimot alle en generisk østlandsdialekt. Nergaard leser også inn de to neste bøkene om Bengt Alvsaker, så da er det stopp for serien for min del (i hvert fall til jeg kan begynne å lese bøker igjen).
Hørt på lydbok, lest av Ivar Nergaard. Matre skriver floskelaktig og overfladisk. Ikke på noe tidspunkt inviteres vi inn i karakterenes psyke, selv om Matre gjerne vil gi inntrykk av det. Hadde boka fokusert mer på Alvsakers personlige kvaler overfor sønnen (sønnen forblir en parentes gjennom hele boka, og hvor troverdig er det at han skal tilbringe ei uke med en pappa han aldri har møtt?), ville Skinnet Bedrar kunnet presentere noen tankevekkende refleksjoner rundt farskap og ansvar overfor barn for en politimann. Men skinnet bedrar virkelig og serverer ikke engang en overraskende eller interessant slutt.
Agnes Matre skriver rått og brutalt om et tema som mange kvier seg for å involvere seg i, barn som ikke blir ivaretatt av sine nærmeste, i denne familien er det datteren på 12 år som tar seg av sin 6 år gamle bror. Faren er journalist og drikker i helgen og ellers når det er mulig. Når den lille gutten blir borte settes alle ressurser inn for å finne ham. Jakten på gutten avdekker mye som ikke har vært alment kjent, også hva som skjer i nabohuset til lensmannen.
Første bind i Bengt Alvsaker serien, en godt skrevet krim roman,ikke bare hardbarket men den har også sine myke sider, som gjør boken vel verdt å lese. I denne boken får du også en avslutning på noe av det som skjedde i " Kledd Naken " som er som en introduksjon til Bengt Alvsaker og Kvam Lensmannskontor.
Dette er en krim som bygger seg sakte opp, sniker seg innpå deg, og før du vet ordet av det så er du hektet. Særdeles velskrevet og uhyggelig troverdig!
„Das Schweigen des Fjords“ von Marie Lovise Matre ist der erste Fall für Bengt Alvasker und spielt in dessen Heimatort am Hardanger-Fjord in der Nähe von Bergen. Es ist sicherlich ein Buch, dass ich ohne mein Heimat-Bücherforum niemals entdeckt hätte und ich bin super dankbar, dass es dort vorgestellt und für gut befunden wurde, so dass das Buch auf Wanderschaft durchs Forum ging und es schließlich auch bei mir gelandet ist.
Mich hat das Buch von der ersten Seite an komplett in seinen Bann gezogen. Es ist von Anfang an schrecklich beklemmend, es wurde mir regelrecht schlecht, lesen zu müssen, in was für Verhältnissen die Geschwister Ina und Anders bei ihrem alkoholkranken Vater leben müssen. Sie bekommen nicht genug zu essen, die Mutter ist verstorben, beide Kinder sind total verstört und traumatisiert. Wir erleben relativ früh im Buch eine wilde Party des Vaters mit und als am nächsten Morgen Anders verschwunden ist und alles auf ein Verbrechen hindeutet konnte ich das Buch nicht mehr aus der Hand legen. Ich wollte in das Buch kriechen und Ina beschützen, an mich drücken und den Vater am liebsten umbringen.
Ich mochte das Setting in Norwegen extrem gern, das hat unglaublich viel zur bedrohlich-schaurigen Atmosphäre beigetragen. Die Kapitel sind angenehm kurz und der Schreibstil unkompliziert und leicht und flüssig zu lesen. Vielleicht wurden in der Geschichte ein paar falsche Fährten zu viel gelegt, und wenn eine bestimmte Fährte sich als die echte entpuppt hätte, dann wäre mir das auch zu plump gewesen. Aber trotzdem war mir schon nach den ersten 180 Seiten klarr, dass ich die Reihe weiterverfolgen will. Kann man nur hoffen, dass der Verlag meine Meinung teilt und auch die beiden anderen Fälle für Bengt Alvsaker übersetzen lässt, die es im Original bereits gibt.
Alles in allem kann ich wohl sagen, dass mir skandinavische Thriller- und Krimi-AutorInnen einfach liegen. Ich habe in meiner Liste der gelesenen Krimis und Thriller geschaut, da war bislang noch nichts dabei, was mir so gar nicht gelegen hätte. Es gibt sicherlich noch genug Autorinnen und Autoren zu entdecken, aber diejenigen, die ich bislang kenne, sind durch die Bank gut bis richtig super gewesen.
Mir hat das Buch so gut gefallen, dass ich es mir selbst noch einmal gekauft habe, da es ja „nur“ ausgeliehen war, als ich es gelesen habe. Aber das war so überzeugend, das musste ich einfach haben. Wie gesagt, jetzt müssen nur noch die weiteren Fälle für Bengt Alvsaker und sein Team übersetzt werden und dann sind die auch mir.
Ein sehr spannendes Buch, aber für mich eher die Sorte 'erstarrt-vor-angst'-spannend. Vernachlässigte Kinder; stehts alkoholisierter & gewalttätiger, grausamer Vater; ein 12-jähriges Mädchen, das für alles herhalten muss. Reicht mir, um in Schockstarre zu verfallen. Das Ende war recht überraschend.