Følelser finnes i alle kulturer. Følelser kan ha ulik farge, lukt og smak. Følelsene blandes sammen og stivner. Til slutt har du en gulrotkake.
Maia Kjeldset Siverts (f. 1990) debuterer med en vill samling av korttekster om blant annet forvirret kommunikasjon, onani, narsissisme og mennesker som blir dyr. For å nevne noe.
Bak den absurde og komiske skrivestilen ligg alvorleg tematikk. Gjennom dei 38 tekstane i boka møter ein blant anna på menneskelege forsvarsmekanismar, ubalanserte relasjonar og narsissisme - stundom groteskt formidla.
Tekstane er "slitsomme" og gir inntrykk. Ein treng tid for å fordøye dei. Boka er fin og viktig, men kunne gjerne vore noko kortare.
Det er ikke alt du forstår, men det får deg i allefall til å bruke huet litt, tenke, hva er meninga med dette og hint. Og det er i grunn aldri negativt. Men altså - du hellige surrealisme, altså- noen tekster var utrolige artige, andre gikk wooosh! over hodet meg. 3,5,tenker jeg. Eller 4. Hvem vet, ikke jeg.
116 intense sider. Det er en samling små historier som er forvirrende, rare og megamorsomme. Må nesten leses for å forstå. Passer for deg som danser med armene, liker energidrikk og som ser på kvisepoppevideoer
Dette er muligens en av mine nye favorittbøker, den er vill og er kjapp å lese igjennom. Jeg er normalt sett ikke en person som ler eller gråter av bøker, men det var steder i boken jeg var nødt til å holde pusten for å ikke le. Alt i alt, en utrolig bra bok man nesten ikke kan klare å forklare, du må bare lese den for deg selv. Det er verdt det. Mine favoritter var helt klart «Melodi Grand Prix», «Svidd skjegg» og «To som heter Picasso».
«I morgen skal jeg onanere. Da har jeg noe å glede meg til. I morgen er det lørdag, og jeg skal onanere på stuegulvet med månelys i ansiktet. Dette er mitt liv. Jeg skal gråte når jeg kommer. Lørdagskvelden er som balsam for sjelen.»
Muligens en av de beste bøkene jeg har lest publisert av Flamme forlag så langt!
Jeg ble helt oppslukt av denne boken og jeg den høyt for både venner og fremmede i sikkert opptil et halvt år i etterkant av oppdagelsen. En klar favoritt.
Jeg...likte noe av det? Men, jeg vet ikke helt, noe ble rart på en litt kjedelig måte, så til slutt følte jeg vel at jeg leste den ferdig mer for å lese den ferdig enn noe annet. Samtidig synes jeg det er sykt kult at Maia har gitt ut bok, og også en så spesiell og annerledes bok, med en særegen stemme. Så er det jo sånn at boka er sammensatt av mange forskjellige tekster, noen likte jeg mens andre likte jeg ikke, derfor litt vanskelig å gi en samla rating. Men alt i alt synes jeg vel den var ok.
En flott samling av fortellinger. Mange surrealistiske skildringer og fin komikk. Jeg begynte å tenke på andre bøker som minner meg om det absurde. Det er en av bokas styrker, at den får deg til å tenke.
Okeeeei, dette var en interessant miks. Store deler av boka føles det ut som det er jeg selv som må ha en eller annen form for personlighetsforstyrrelse, og noe forstod jeg ikke. Dette er fort boka jeg drar frem hvis noen spør meg hva det rareste jeg har lest er