Opningsscena er som saksa frå ein tv-serie. Gravide Hildegunn oppsøker mor si, ustabile Vibeke, for første gong på mange år. Slik blir vi kasta inn i forteljinga om Vibeke og hennar oppvekst i ei vestlandsbygd. Gradvis nærmar vi oss ei dramatisk hending som pregar dei begge. Alt det lyse og alt det mørke handlar om å forstå og leve med fortida — formidla i eit vakkert og sanseleg språk.
Brynjulf Jung Tjønn is an author and journalist who lives in Oslo, Norway. He made his literary début with the novel Eg kom for å elske in 2002 and his début as a children’s author with Tomorrow We Will Sit in the Sun (I morgen skal vi sitte i solen). His YA novel Så vakker du er was awarded the Brage Prize for best children’s and youth book in 2013. Tjønn is also a journalist with the Norwegian Broadcasting Corporation. In 2001, he started the electronic press Jung Forlag, through which he operates the literary portal jung.no, as well as the journal Nordahl & eftf.
Åh. Denne likte jeg godt. Poetisk om fortid, traumer, om generasjoner og arv. Jeg likte språket veldig godt - og ikke minst Ane Barmen som oppleser! 🫶🏻
Lite lys og mye mørke i denne romanen. Spennende perspektiv der alt er sett fra barnet og vi blir med på hennes tanker, forestillinger og fantasireiser, som man må selv hente fakta ut av. Vi får derfor ikke helt oversikt over hva som faktisk har skjedd i denne jentas mismodige og brutale vanskjøttede barndomsliv. Men mørkt og trist er det. Jeg liker vinkelen og den litt suggererende stilen med mange metaforer og bilder. Blir likevel sittende litt igjen og undre meg på hva forfatteren vil med boka og dette trøstesløse tragiske mørket.
Nei Guri Malla. Det er bemerkelsesverdig at et menneske kan skrive så godt om så dysfunksjonelle mennesker. Drivende og rivende bok om mørke og lys som går i arv gjennom generasjoner.
«Pass på jenta mi, i alt det lyse og alt det mørke».
Veldig fin bok med en sår og vond historie. Språket er ubeskrivelig, og boken er satt til verdens fineste vestland. Ble blank i øya noen steder. Klarte ikke å legge meg etter å ha kommet halvveis, jeg måtte bare lese ferdig. Anbefales!
«Pass på jenta mi, i alt det lyse og alt det mørke».
Ei utruleg vond og vakker forteljing om det vanskelege livet, den vanskelege nærleiken. Så poetisk om å miste, om å sakne. Denne vakre boka handlar om omsorgssvikt, om å ikkje strekke til, om å ville gjere det gode, men ikkje få det til.
Slukte denne i ett jafs på stranden idag - god leseropplevelse med andre ord. En rørende fortelling om en mor som har hatt en vanskelig barndom, og som strever selv når hun setter et barn til verden. Åh, slike historier er så vonde..
«Eg ser dei gongane ho strauk meg over ansiktet, dei gongane ho gav meg et kyss og sa ho elska meg over alt på jorda, dei gongane lyset var sterkare enn mørket heime hos oss».
Vibeke bor på institusjon. Hun har gardinene trukket for. Hun liker ikke utsikten mot skogen. En dag kommer datteren Hildegunn på besøk. Mor og datter har ikke sett hverandre siden Hildegunn var seks år gammel. Datteren har nå blitt voksen. Vibeke har bestemt seg for at alt skal være annerledes denne gangen. Tankene skal ikke få komme i veien. Hun skal være seg selv. Eller i det minste den hun vil være. Alt det lyse og alt det mørke er en roman om flere generasjoner med svikt. Foreldre svikter barna sine, barna vokser opp i usikkerhet. I romanen forsøker Tjønn å få frem hvordan man lever med fortida og hva fortida gjør med oss, og han får det fint til. Skrivestilen er nøktern og lavmælt, det sies aldri mer enn nødvendig. Det er sterkt og tydelig uten at det blir sagt for mye. Samtidig er språket poetisk, fylt av fine vendinger og metaforer. Språket er nok det som fungerer aller best i denne romanen. Tjønn legger opp til at leseren skal få tolke selv, han gir ingen klare svar, men holder seg til en litt vag tone. Stilen er dessuten tydelig preget av film og historien fortelles dermed scenisk. Det fungerer veldig godt. Jeg fikk i alle fall veldig tydelige bilder i hodet da jeg leste. Alt det lyse og alt det mørke er ikke en perfekt roman, men den kommer veldig nært. Brynjulf Jung Tjønns forfatterskap er virkelig verdt å få med seg og denne romanen er helt klart en av hans beste.
Sår bok om omsorgssvikt og lengsel. Er en nydelig tone gjennom boka, korte kapitler så det går fort unna, men begynte kjede meg litt midtveis fordi språket og tonen blei litt gjenbrukt, kjeda meg litt liksom.. Mot slutten tok det seg veldig opp igjen, alt i alt en nydelig bok!!
Et merkelig, underlig og vel gjennomført univers i en vakker språkdrakt. Så mystisk at boken lett kan slukes. Så underlig at jeg hele tiden lurer på hva som skjer på neste side.
Likevel blir jeg litt revet ut av universet, fordi jeg rett og slett ikke er vant til at det skal hete "noe" og "mye" på nynorsk. Ordene blir brukt så mye i romanen at det ødelegger mye av leseopplevelsen min, selv om det er lov....
Brynjulf Jung Tjønns forfatterskap omtaler ofte personer som ikke klarer å åpne seg for andre. Temaene om omsorgssvikt og mishandling er også alltid til stede. Perspektivene fra både mor og datter som ønsker å være nære hverandre, men ikke klarer det, var vondt å lese. Jeg mener at "Alt det lyse og alt det mørke" er hans magnum opus, i tillegg til å være den lengste boken fra han jeg har lest.
Vakkert nynorsk. Ganske mye hopp fram og tilbake i tid og tanker og inntrykk, så det beste var bare å la seg flyte med. Og så blir stykkene vevd sammen bit for bit.