Til ungdommen fra Tegnehanne og Jostein: Det er en ting eller to du bør være forberedt på.
Livet ditt kommer til å bestå av en endeløs rekke overraskelser. Selv her i et av verdens beste land å bo i vil du møte utfordringer.
Du kommer for eksempel til å gå frivillig til tannlegen (og betale en formue for det). Du kommer til å skuffe foreldrene dine. Og du kommer til å snikskryte av ting du er stolt av.
Men ta det helt med ro! Det er greit! Det gjelder oss alle. Lykke til! gir deg 52 ting du kan kjenne deg igjen i og le av. Hanne og Jostein guider deg gjennom voksenlivets små og store temaer med humor og klokskap.
Fiffig liten sak, denne boken. Jeg synes det var mange fine tanker, og ting som er godt å bli minnet på. Man føler seg helt klart mer normal av å lese denne. Jeg er ikke enig med alt, men alt i alt en morsom leseropplevelse.
Muligens den beste boka frå Tegnehannes hånd så langt: Format og layout er tilrettelagt på ein slik måte at miksen av teikningar og tekst kjem til sin rett på betre måte enn eg har sett den gjera på papir før, og den raude tråden med ting du må gjennom gjer at dette følast meir som ei samanhengande bok og mindre fragmentarisk enn tidlegare bøker, samtidig som breidda i tematikken framleis klarer å dekke eit vidt felt, men utan å gape over for mykje.
Når det gjeld innhaldet, er dette ei tipp-topp "sjølvhjelpsbok" som tar opp 52 av dei i-landsproblema som vi alle må gjennom i livet (iallfall nesten, ser eit par kapittel eg trur eg skal klare å snike meg utanfor, men elles har Tegnehanne og Jostein Larsen, til tross for at dei er spedbarn i tjueåra, klart å ta livet veldig på kornet) og ser litt på kvifor det er sånn.
Eg trur ikkje eg overdriver om eg seier at dersom du leser denne boka som ung, kan du risikere å vokse opp til å bli eit litt betre menneske.
Det er alltid fornøyelig å lese Tegnehanne. Denne gangen har hun med seg samboeren på laget, og boka består av velmente råd om livet. Livsvisdom er nok mest relevant for yngre lesere, jeg kan se for meg denne som en konfirmasjonsgave eller skolebiblioteksbok på VGS. Men boka er også kjekk som "eldre" (25+) leser, da det er lett å kjenne seg igjen i episodene underveis. Illustrasjonene er et klart høydepunkt.
Lettlest og morsom - men jeg tror jeg er for gammel (så jeg tok vekk en stjerne for alderdom følelsen den ga meg, hadde fått 5 stjerner av Tora Tenåring).
"Det er her mange opplever at foreldrene er de mest idiotiske amøbene i verden, og ikke vil bli assosiert med dem for enhver pris."
Boken er veldig lett å lese, med lite tekst og mange tegninger. Tegningene i boken er utrolig morsom, i motsetning til teksten. Teksten er relatable, men også litt kjedelig. Jeg trodde den skulle være veldig morsom og at jeg skulle ende opp med latterkrampe, men jeg ender mer med å trekke på smilebåndene litt her og der. Noen steder er teksten morsom, og boken har noen gode punkter, for eksempel at du til slutt kommer til å bli tilfreds med ditt eget utseende slik det er osv. Men det er også en god del av punktene her som definitivt ikke gjelder alle. Selvfølgelig er det vanskelig å treffe alle, og det er ikke poenget heller, men det er en god del punkter som ikke treffer, som jeg tenker kunne vært skrotet, eller byttet ut med noe annet.
(Startet å lese i overgangen 2019/2020, lot den ligge veldig lenge, fullførte i 2021). Denne traff ikke så godt synes jeg, eller traff ikke meg så godt. Digger Tegnehanne, men denne var ikke like morsom som jeg kunne forvente, og en del ting er jeg kanskje for gammel for (mer nyttig for yngre folk som faktisk ikke er blitt voksne enda?), og en del ting er jeg ikke helt enig i. Så ble litt bomtur å lese denne for meg dessverre.
Tegnehanne er fantastisk <3 mye morsomme poenger som jeg kan kjenne meg igjen i, men er nok ikke enig i alt. Kanskje fordi jeg ikke er helt voksen enda? Samtidig følte jeg at den er skrevet til noen som er litt yngre enn meg. Passer sikkert bra som en 18års- eller konfirmasjonsgave.
Underholdende og fin tegneserie-bok med mange gullkorn og glimrende observasjoner av menneskelig adferd. Noen alvorlige kapitler, flest humoristiske. Uansett gjenkjennelige illustrasjoner på situasjoner man bare må komme seg gjennom på veien mot voksenlivet.
Svært lettlest og morsom bok med mange sannheter. Hanne har nok en gang levert helt nydelige striper som passer perfekt til teksten. Mine personlige favoritter er nr. 7, 14, 29, 47, 48 og 52.
Først og fremst vil jeg si at jeg elsker Tegnehanne.
De som ikke liker denne boken nevner alder som en faktor for at de ikke er enige i eller kjenner seg igjen i alle beskrivelsene. For meg handler det derimot ikke om en aldersgruppe boken prøver å nå, men heller en veldig moraliserende tone som ikke treffer meg. Jeg kan lese bøker ment for småbarn og finne stor glede i dem, men denne boken ville jeg aldri gitt til ungdommen den ser ut til å være rettet mot, fordi synspunktene er basert på et smalt verdenssyn som ikke representerer mangfoldet i Norge. Det føles som en ovenfra-og-ned-holdning fra Ola og Kari Nordmann som jeg kunne ha forventet fra middelaldrende onkler og tanter uten særlig verdensvante erfaringer, ikke fra et ungt par som har bodd flere år i Oslo, og i hvert fall ikke fra Hanne.
Det er ikke alle synspunkter jeg har vært enig i fra tidligere Tegnehanne-bøker, men humoren og selvironien jeg har blitt så glad i, virker helt fraværende i dette samarbeidet med Jostein.