What do you think?
Rate this book
Kodal-trilogien #1
Lille Linerle
Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes - som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på nattbordet - en dag skal komme på besøk. Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir holdt fanget av usle menn. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger. Kunne det samme skjedd i Kodal, det fredelige, lille tettstedet rett utenfor Sandefjord?
383 pages, Hardcover
First published January 1, 2017
3 people are currently reading
73 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 33 reviews
January 10, 2018
Wow! For en altoppslukende bok!
Jeg ble litt forstyrret av noe språklig plukk, spesielt i begynnelsen, men det var raskt glemt. For jeg tror aldri jeg har blitt så følelsesmessig engasjert av en krim. Anbefales!
Jeg ble litt forstyrret av noe språklig plukk, spesielt i begynnelsen, men det var raskt glemt. For jeg tror aldri jeg har blitt så følelsesmessig engasjert av en krim. Anbefales!
Want to read
August 16, 2019dette er ikke en bok jeg vanligvis ville hatt lyst til å lese, men den er satt i KODAL HELL YEAH I'M SO FUCKING EXCITED
April 3, 2017
En bok du ikke klarer å legge fra deg. Knall bra!
August 17, 2025
Spennende! 4.5⭐️
Takk til Myriam for bøkene🤩 Jeg anbefaler veldig!
Vanskelig å legge fra seg boken, den var både bra skrevet, interessant, vekket følelser og provoserte. Jeg har ikke lest krim før, så jeg har ikke mye å sammenligne med, men jeg likte utrolig godt hvor mange teorier jeg kom opp med mens jeg leste, og hvordan mye var i riktig retning, men ikke så obvious at det ble kjedelig eller mistet spenning. Jeg callet ikke slutten, og jeg gleder meg til neste bok🤌🏼
Takk til Myriam for bøkene🤩 Jeg anbefaler veldig!
Vanskelig å legge fra seg boken, den var både bra skrevet, interessant, vekket følelser og provoserte. Jeg har ikke lest krim før, så jeg har ikke mye å sammenligne med, men jeg likte utrolig godt hvor mange teorier jeg kom opp med mens jeg leste, og hvordan mye var i riktig retning, men ikke så obvious at det ble kjedelig eller mistet spenning. Jeg callet ikke slutten, og jeg gleder meg til neste bok🤌🏼
June 23, 2025
Jeg trodde det skulle være mer krim-aktig, men selve politi-etterforskningen har liten plass i denne boka. I stedet er det en sterk og vond historie, sett fra offeret og forbryterne sine sider. Syns den var vanskelig å legge bort, samtidig som jeg innimellom nesten ikke ville lese mer. Ble også litt overrasket over slutten...
Det var ikke langt unna full score!
Det var ikke langt unna full score!
November 11, 2019
Denne uka har jeg lest «Lille Linerle» skrevet av Myriam Bjerkli og utgitt på Goliat Forlag i 2018. Det er ei bok som det er vanskelig å legge i fra seg, når man først begynner å lese. Og når man til slutt legger den fra seg, blir den med, en god stund, mens man holder på med andre gjøremål. Jeg må bare røpe med engang at jeg bare elsket boka. Jeg tror faktisk jeg har fått meg enda en ny yndlingsforfatter, nemlig: Myriam Bjerkli, som, i alle fall for meg, var en ukjent forfatter, inntil nå.
I boka møter vi sju år gamle Mari og Moren hennes Sissel. I begynnelsen av boka er det høst og de bor i en hytte ved stranden. Mari er på stranden og leker. Sissel rydder mens hun venter på at kjæresten Petter skal komme på besøk. Mari liker ikke Petter, men lengter etter faren hun ikke har sett på mange år! Mens Petter og moren er på soverommet, ser Mari en båt komme roende mot stranden. Hun går ut for å undersøke nærmere, det er en mann i båten og hun tror det er den dypt etterlengtede faren, som endelig kommer på besøk.
"Pappa, er det deg?
Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke stort mer enn et lite håpefullt pust.
…
Pappa grep hånden hennes,
- Kom nå Lille Linerle. Vi ror en tur med en gang. Så er vi tilbake før mamma våkner igjen»
Uten å røpe for mye av handlingen, så er de selvfølgelig ikke tilbake før moren våkner! Isteden havner Mari i et øde og forlatt hus sammen med «Pappaen», mens Sissel leter i fortvilelse etter sin lille datter sammen med kjæresten Petter, og naturlig nok sammen med politiet (spesielt politimannen Håkon).
Vi følger historiene både til Mari og Sissel, og vi lider sammen med begge to. –Jeg blir enkelte ganger utrolig irritert på Sissel, og synes hun er litt tafatt. Selv om mer selvstendighet og handlekraft fra Sissel sin side, nok ikke ville ha endret Mari sin historie vesentlig. Jeg synes Myriam Bjerkli skriver utrolig bra. Språket i boka flyter utrolig lett. Boka er lett å lese, og veldig spennende. Det er vanskelig å legge den i fra seg, når man først begynner å lese, for man blir så engasjert og vil gjerne vite hvordan dette går. Dette er ei bok som lett kunne ha havnet over mot det «groteske» (les: ekle), men den gjør merkelig nok ikke det. Språket og beskrivelsene er balanserte, og vi får (heldigvis) ikke noe mer enn hentydninger, og akkurat så mye som vi trenger for å forstå hva som egentlig foregår. Slutten er nok det aller beste med hele boka. Jeg var hele tiden nesten sikker på hvordan den ville slutte, og det var faktisk noen ganger jeg tenkte: Nei, detter stemmer ikke, for det er enda mange sider igjen. Så kom det en tvist, som bare gjorde boka enda bedre Da det bare var et femtitalls sider igjen trodde jeg også jeg visste hvordan dette ville gå, men det endret seg faktisk tre ganger på de siste tretti- førti sidene. Jeg må innrømme at slutten, den så jeg ikke komme! Den er fantastisk! Selv om boka er en kriminalroman, reiser den faktisk en rekke viktig spørsmål. Spørsmål som seksuelle overgrep, manipulering, konemishandling, tap, savn, arv, osv. «Lille Linerle» skrevet av Myriam Bjerkli er en fantastisk fortelling, som anbefales på det sterkest.
Les gjerne mer på www.heidisboble.no
I boka møter vi sju år gamle Mari og Moren hennes Sissel. I begynnelsen av boka er det høst og de bor i en hytte ved stranden. Mari er på stranden og leker. Sissel rydder mens hun venter på at kjæresten Petter skal komme på besøk. Mari liker ikke Petter, men lengter etter faren hun ikke har sett på mange år! Mens Petter og moren er på soverommet, ser Mari en båt komme roende mot stranden. Hun går ut for å undersøke nærmere, det er en mann i båten og hun tror det er den dypt etterlengtede faren, som endelig kommer på besøk.
"Pappa, er det deg?
Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke stort mer enn et lite håpefullt pust.
…
Pappa grep hånden hennes,
- Kom nå Lille Linerle. Vi ror en tur med en gang. Så er vi tilbake før mamma våkner igjen»
Uten å røpe for mye av handlingen, så er de selvfølgelig ikke tilbake før moren våkner! Isteden havner Mari i et øde og forlatt hus sammen med «Pappaen», mens Sissel leter i fortvilelse etter sin lille datter sammen med kjæresten Petter, og naturlig nok sammen med politiet (spesielt politimannen Håkon).
Vi følger historiene både til Mari og Sissel, og vi lider sammen med begge to. –Jeg blir enkelte ganger utrolig irritert på Sissel, og synes hun er litt tafatt. Selv om mer selvstendighet og handlekraft fra Sissel sin side, nok ikke ville ha endret Mari sin historie vesentlig. Jeg synes Myriam Bjerkli skriver utrolig bra. Språket i boka flyter utrolig lett. Boka er lett å lese, og veldig spennende. Det er vanskelig å legge den i fra seg, når man først begynner å lese, for man blir så engasjert og vil gjerne vite hvordan dette går. Dette er ei bok som lett kunne ha havnet over mot det «groteske» (les: ekle), men den gjør merkelig nok ikke det. Språket og beskrivelsene er balanserte, og vi får (heldigvis) ikke noe mer enn hentydninger, og akkurat så mye som vi trenger for å forstå hva som egentlig foregår. Slutten er nok det aller beste med hele boka. Jeg var hele tiden nesten sikker på hvordan den ville slutte, og det var faktisk noen ganger jeg tenkte: Nei, detter stemmer ikke, for det er enda mange sider igjen. Så kom det en tvist, som bare gjorde boka enda bedre Da det bare var et femtitalls sider igjen trodde jeg også jeg visste hvordan dette ville gå, men det endret seg faktisk tre ganger på de siste tretti- førti sidene. Jeg må innrømme at slutten, den så jeg ikke komme! Den er fantastisk! Selv om boka er en kriminalroman, reiser den faktisk en rekke viktig spørsmål. Spørsmål som seksuelle overgrep, manipulering, konemishandling, tap, savn, arv, osv. «Lille Linerle» skrevet av Myriam Bjerkli er en fantastisk fortelling, som anbefales på det sterkest.
Les gjerne mer på www.heidisboble.no
May 17, 2019
Snakker vi årets sterkeste krimroman allerede nå, i mars? Jeg ser ikke bort ifra det. Myriam H. Bjerklis krimdebut «Lille Linerle» grep tak i meg, og gav meg rundjuling fra første side av. Etter hundre sider var det fullstendig knockout. Det var ikke snakk om å legge den fra meg. Tittelen gjenspeiler IKKE innholdet, bare så det er sagt. Her kunne hun godt ha lånt Gard Sveens tittel «Helvete åpent». For det er det er. Et dypdykk inn i et sydende inferno av pur jævelskap.
Det vil nok være dem som vil argumentere med at dette ikke er rendyrket krim, men i grenselandet mellom krim, psykologisk thriller og dystert drama. Jeg er ikke uenig i en slik karakteristikk. Likevel er det en kriminalroman. Det er det som er rammeverket fortellingen har blitt bygget rundt. En jente som forsvinner, og politietterforskningen av hva som kan ha skjedd med jenta. Samtidig så er det ikke der spenningen ligger. Den presser seg ut gjennom hver eneste pore av ofrene i deres skildringer, og gjennom gjerningsmannens synsvinkel. Rått, brutalt, grusomt, avstøtende og fullstendig oppslukende spenning. Noe mer er det egentlig ikke å si om den saken.
Det er et problem at jeg faktisk ikke kan si så mye her om hva det er som gjør denne krimromanen så nervepirrende og spesiell. Går jeg inn på det så avslører jeg viktige twister og spenningstopper som skal være skjult for leseren. Jeg kan ikke annet enn å anbefale den på det sterkeste med det jeg eier og har av pondus, og håpe at mange nok kaster seg over den til at den blir en snakkis. En «må leses-bok». Det er nok den veien boken må gå for å bli en bestselger. opp fra folkedypet, rett og slett. Det er fordi boka kommer ut på lille LIV Forlag i Vestfold, og derfor ikke er å finne i stablene ved inngangen til Norli, Notabene og Ark andre steder enn i Larvik og Stavern. Det er jungeltelegrafen som må gjøre jobben. Med andre ord deg og meg.
Myriam har et lettfattelig og godt språk, og en svært god evne til å skildre tanker, følelser og opplevelser. Hun legger ingenting i mellom, pyser aldri ut, og tar de jævligste episoder på strak arm. Alt skildret med hjerte, medfølelse og engasjement. Det er ikke noe utenpå og halvveis her. Det er ekte, solid håndverk fra start til mål. En usedvanlig sterk historie som kommer til å bli boende i meg så lenge jeg lever. Dette er en roman som kommer til å sette spor i alle lesere, det kan jeg garantere. Om du klarer å lese «Lille Linerle» og trekke på skuldrene når siste side er lest, da vil jeg anbefale et besøk hos psykiateren med en gang.
Jeg har på tross av all skryten noen innvendinger rent krimteknisk. Mot slutten glipper det litt. Vi har en politimann som avslutter sin etterforskning når han endelig får et solid gjennombrudd. Med det engasjementet han har vist gjennom romanen ville det vært fullstendig utenkelig, men her får han altså det sporet som kunne løst hele floken, men lukker døra etter seg og går. Vi møter ham ikke igjen. Det er en stor logisk brist. Det samme kan sies om selve slutten (siste to sider av boka). Om det som skjer der hadde skjedd i virkeligheten, ville ikke vedkommende kommet unna med det uten å bli tatt. Banna bein. Det er en fullstendig hjernedød handling som ville blitt oppklart samme ettermiddag av politiet. Sånn sett kunne jeg tenkt meg en annen opprulling og en annen slutt, men det får så være …
«Lille Linerle» er som fortelling kanskje den sterkeste jeg har lest, mye på grunn av tematikk og omstendigheter selvsagt, men like mye fordi Myriam H. Bjerkli faktisk mestrer det å fortelle en slik historie uten å bli for sentimental, for blodig, for spekulativ eller for melodramatisk. Godt gjort. Det er bare å lese folkens, men noen kose-krim er det IKKE. Dette er sterk kost. BRAVO!
Her er min anmeldelse av "Lille Linerle" (ekstern lenke)
http://bokbloggeir.com/2017/03/20/ras...
Det vil nok være dem som vil argumentere med at dette ikke er rendyrket krim, men i grenselandet mellom krim, psykologisk thriller og dystert drama. Jeg er ikke uenig i en slik karakteristikk. Likevel er det en kriminalroman. Det er det som er rammeverket fortellingen har blitt bygget rundt. En jente som forsvinner, og politietterforskningen av hva som kan ha skjedd med jenta. Samtidig så er det ikke der spenningen ligger. Den presser seg ut gjennom hver eneste pore av ofrene i deres skildringer, og gjennom gjerningsmannens synsvinkel. Rått, brutalt, grusomt, avstøtende og fullstendig oppslukende spenning. Noe mer er det egentlig ikke å si om den saken.
Det er et problem at jeg faktisk ikke kan si så mye her om hva det er som gjør denne krimromanen så nervepirrende og spesiell. Går jeg inn på det så avslører jeg viktige twister og spenningstopper som skal være skjult for leseren. Jeg kan ikke annet enn å anbefale den på det sterkeste med det jeg eier og har av pondus, og håpe at mange nok kaster seg over den til at den blir en snakkis. En «må leses-bok». Det er nok den veien boken må gå for å bli en bestselger. opp fra folkedypet, rett og slett. Det er fordi boka kommer ut på lille LIV Forlag i Vestfold, og derfor ikke er å finne i stablene ved inngangen til Norli, Notabene og Ark andre steder enn i Larvik og Stavern. Det er jungeltelegrafen som må gjøre jobben. Med andre ord deg og meg.
Myriam har et lettfattelig og godt språk, og en svært god evne til å skildre tanker, følelser og opplevelser. Hun legger ingenting i mellom, pyser aldri ut, og tar de jævligste episoder på strak arm. Alt skildret med hjerte, medfølelse og engasjement. Det er ikke noe utenpå og halvveis her. Det er ekte, solid håndverk fra start til mål. En usedvanlig sterk historie som kommer til å bli boende i meg så lenge jeg lever. Dette er en roman som kommer til å sette spor i alle lesere, det kan jeg garantere. Om du klarer å lese «Lille Linerle» og trekke på skuldrene når siste side er lest, da vil jeg anbefale et besøk hos psykiateren med en gang.
Jeg har på tross av all skryten noen innvendinger rent krimteknisk. Mot slutten glipper det litt. Vi har en politimann som avslutter sin etterforskning når han endelig får et solid gjennombrudd. Med det engasjementet han har vist gjennom romanen ville det vært fullstendig utenkelig, men her får han altså det sporet som kunne løst hele floken, men lukker døra etter seg og går. Vi møter ham ikke igjen. Det er en stor logisk brist. Det samme kan sies om selve slutten (siste to sider av boka). Om det som skjer der hadde skjedd i virkeligheten, ville ikke vedkommende kommet unna med det uten å bli tatt. Banna bein. Det er en fullstendig hjernedød handling som ville blitt oppklart samme ettermiddag av politiet. Sånn sett kunne jeg tenkt meg en annen opprulling og en annen slutt, men det får så være …
«Lille Linerle» er som fortelling kanskje den sterkeste jeg har lest, mye på grunn av tematikk og omstendigheter selvsagt, men like mye fordi Myriam H. Bjerkli faktisk mestrer det å fortelle en slik historie uten å bli for sentimental, for blodig, for spekulativ eller for melodramatisk. Godt gjort. Det er bare å lese folkens, men noen kose-krim er det IKKE. Dette er sterk kost. BRAVO!
Her er min anmeldelse av "Lille Linerle" (ekstern lenke)
http://bokbloggeir.com/2017/03/20/ras...
April 23, 2019
Jeg tror jeg kommer til å spy hører jeg eller leser jeg «mønstret» en eneste gang til. Mye gjentakelser av ord og fraser, veldig mye repetisjon i språket ellers også. En del løse tråder og plothull, men fyller de mer enn gjerne med egne teorier og tanker. Fantastisk handling, men forfatteren tydde til flere enkle løsninger for å slippe å utvikle både karakterer og handling. Må dessverre også si at slutten gjorde alt sammen lite realistisk, det var som et slag i ansiktet. Mye i de siste sidene som ikke passer med karakterutviklingen. Ellers fantastisk bok som jeg varmt anbefaler videre.
June 10, 2018
Denne boka overraska meg positivt. Den er spennende fra første stund, og innheld så mange røde tråder som til slutt veves vakkert sammen, at eg berre kan bukke i støvet. Det er mange dyktige norske forfattere der ute, og no har eg funne enda en. Mesterlig gjort!
January 11, 2018
Link til omtale på bloggen min:
http://bjornebok.bloggnorge.com/2017/...
http://bjornebok.bloggnorge.com/2017/...
February 16, 2025
[2.5/5.0]
Lydbok, Operasjon Hjernerystelse.
En beksvart, skitten, nedrig og til tider søvndyssende langsom dramakrim, med nok kvaliteter og spenning til at den ikke faller helt gjennom.
Jeg har to viktige ankepunktet mot romanen. Det første er at alt går så eksepsjonelt sakte. Framdriften er sirupstreig og handlinga er ofte veldig repeterende, spesielt de mange kapitlene som beskriver . Jeg skjønner at det aldri var meninga å skrive en actionfylt krim, men det får da være grenser for stillstand.
Det andre viktige ankepunkt er at romanen ikke er skrevet enkelt nok til at jeg skjønner hva som egentlig har skjedd… Kan noen hjelpe meg?
Politiet spiller bare en birolle i romanen. Det tafatte arbeidet deres blir overflatisk beskrevet av og til. Dette er med andre ord ikke en politikrim der oppklaringa av mysteriet står i fokus.
Boka er til en viss grad spennende. Jeg har jo lyst til å vite hvordan det går med Mari, og det . Forfatteren prøver seg på noen tvister innimellom, men hovedlinjene er usedvanlig forutsigbare.
Språket er enkelt og rett fram, og forfatteren maler aldri med bred pensel når grusomheter skal beskrives. Det er en effektivt måte å bruke språket på, og den stakkars leseren blir tvunget til å mane fram sine egne ekle bilder.
Når romanen er slutt sitter leseren igjen med mange løse og halvløse tråder. Heldigvis sitter man også igjen med en .
Innleseren er Silje Storstein. Hun gjør en helt ok jobb.
Lydbok, Operasjon Hjernerystelse.
En beksvart, skitten, nedrig og til tider søvndyssende langsom dramakrim, med nok kvaliteter og spenning til at den ikke faller helt gjennom.
Jeg har to viktige ankepunktet mot romanen. Det første er at alt går så eksepsjonelt sakte. Framdriften er sirupstreig og handlinga er ofte veldig repeterende, spesielt de mange kapitlene som beskriver . Jeg skjønner at det aldri var meninga å skrive en actionfylt krim, men det får da være grenser for stillstand.
Det andre viktige ankepunkt er at romanen ikke er skrevet enkelt nok til at jeg skjønner hva som egentlig har skjedd… Kan noen hjelpe meg?
Politiet spiller bare en birolle i romanen. Det tafatte arbeidet deres blir overflatisk beskrevet av og til. Dette er med andre ord ikke en politikrim der oppklaringa av mysteriet står i fokus.
Boka er til en viss grad spennende. Jeg har jo lyst til å vite hvordan det går med Mari, og det . Forfatteren prøver seg på noen tvister innimellom, men hovedlinjene er usedvanlig forutsigbare.
Språket er enkelt og rett fram, og forfatteren maler aldri med bred pensel når grusomheter skal beskrives. Det er en effektivt måte å bruke språket på, og den stakkars leseren blir tvunget til å mane fram sine egne ekle bilder.
Når romanen er slutt sitter leseren igjen med mange løse og halvløse tråder. Heldigvis sitter man også igjen med en .
Innleseren er Silje Storstein. Hun gjør en helt ok jobb.
September 17, 2023
Lille Linerle är en välskriven och mycket obehaglig spänningsroman. Den berörde mig mycket starkt. Den utgår från ett av de värsta scenarier som jag kan tänka mig, den värsta mardrömmen för en förälder. Bitvis var den för jobbig att läsa. Men den är samtidigt otroligt bra så jag bara måste läsa vidare. jag plöjde den på drygt två dagar, trots 400 sidor. Lille Linerle är en av de bästa deckarna jag läst i år.
Det är bra karaktärsteckningar, och man får verkligen en känsla för personerna. Därmed inte sagt att man fattar sympati för alla som människor, även om man inte önskar de här ödena för någon. Men jag känner för dem, blir frustrerad, ledsen och berörd av dem. Det är främst Mari och Sissel (Maris mamma) som man lär känna, och det är de som berör mest. Dock förundras jag bitvis över Sissels naivitet, i synnerhet några år efter händelserna. Det är som om hon inte lärt sig något.
Mysteriet är bra uppbyggt, och även om man kan ana vissa delar innan de uttryckligen skrivs fram, så är det spännande och har bra driv. Ibland kan det dock bli lite för mycket, lite för många eländestrådar. Jag kan fortfarande inte sluta tänka på slutet, och twisten. Den går inte att smälta, utan ligger som en klump i magen.
Både när jag läste Lille Linerle och så här efteråt funderar jag en del på varför jag läser deckare. Lotta Olsson resonerar kring samma sak i DN nyligen. Att jag funderar den här gången beror på att Lille Linerle också är plågsam att läsa. Barn som far illa är bland det obehagligaste som finns. Samtidigt så tror jag att just det obehagliga och onda som väcks i mig i läsningen är viktig. Jag tänker mycket på vad jag skulle göra i verkliga livet om jag misstänkte att barn behandlades på det här viset. Skulle jag vara en av de som slog larm? Varför blundar samhället? Jag tycker Myriam H Bjerkli på ett beundransvärt sätt lyckas få fram allt detta, utan att frossa i obehagligheterna. Det är rakt och brutalt ärligt skrivet. Man ska också inte glömma att det här inte är bara fiktion. Sådant här händer i verkligheten. Och det är bra mycket mer skrämmande.
Jag kommer definitivt att läsa mer av Myriam H Bjerkli, förhoppningsvis snart. Jag kan inte se att hennes böcker är översatta till svenska. Det tycker jag borde åtgärdas. Och apropå svenska så är Linerle detsamma som sädesärla.
Bloggat om boken har Henningbokhylle, Artemisias verden och Tine sin blogg
Betyg: 5-
https://lottensbokblogg.wordpress.com...
Det är bra karaktärsteckningar, och man får verkligen en känsla för personerna. Därmed inte sagt att man fattar sympati för alla som människor, även om man inte önskar de här ödena för någon. Men jag känner för dem, blir frustrerad, ledsen och berörd av dem. Det är främst Mari och Sissel (Maris mamma) som man lär känna, och det är de som berör mest. Dock förundras jag bitvis över Sissels naivitet, i synnerhet några år efter händelserna. Det är som om hon inte lärt sig något.
Mysteriet är bra uppbyggt, och även om man kan ana vissa delar innan de uttryckligen skrivs fram, så är det spännande och har bra driv. Ibland kan det dock bli lite för mycket, lite för många eländestrådar. Jag kan fortfarande inte sluta tänka på slutet, och twisten. Den går inte att smälta, utan ligger som en klump i magen.
Både när jag läste Lille Linerle och så här efteråt funderar jag en del på varför jag läser deckare. Lotta Olsson resonerar kring samma sak i DN nyligen. Att jag funderar den här gången beror på att Lille Linerle också är plågsam att läsa. Barn som far illa är bland det obehagligaste som finns. Samtidigt så tror jag att just det obehagliga och onda som väcks i mig i läsningen är viktig. Jag tänker mycket på vad jag skulle göra i verkliga livet om jag misstänkte att barn behandlades på det här viset. Skulle jag vara en av de som slog larm? Varför blundar samhället? Jag tycker Myriam H Bjerkli på ett beundransvärt sätt lyckas få fram allt detta, utan att frossa i obehagligheterna. Det är rakt och brutalt ärligt skrivet. Man ska också inte glömma att det här inte är bara fiktion. Sådant här händer i verkligheten. Och det är bra mycket mer skrämmande.
Jag kommer definitivt att läsa mer av Myriam H Bjerkli, förhoppningsvis snart. Jag kan inte se att hennes böcker är översatta till svenska. Det tycker jag borde åtgärdas. Och apropå svenska så är Linerle detsamma som sädesärla.
Bloggat om boken har Henningbokhylle, Artemisias verden och Tine sin blogg
Betyg: 5-
https://lottensbokblogg.wordpress.com...
January 30, 2024
Dette er debutboka til Myriam Bjerkli, og jeg slukte den på to kvelder. Denne boka hadde så mange tvister og vendinger, at jeg aldri visste hva jeg skulle tro. Og sånn vil jeg helst at det skal være.
Boka handler om blant annet om noe som er svært viktig, men som kan virke som en trigger for enkelte - pedofili. Den er så sterk og så bra, og den gjorde veldig inntrykk. Forfatteren har tydeligvis gjort skikkelig research på forhånd, og karaktetskildringene er glimrende.
Ser frem til å lese neste bok allerede.
Anbefales!
Boka handler om blant annet om noe som er svært viktig, men som kan virke som en trigger for enkelte - pedofili. Den er så sterk og så bra, og den gjorde veldig inntrykk. Forfatteren har tydeligvis gjort skikkelig research på forhånd, og karaktetskildringene er glimrende.
Ser frem til å lese neste bok allerede.
Anbefales!
February 25, 2019
Jeg ble dessverre kjempeskuffet over denne boka, som jeg plukket opp på grunn av gode omtaler og typen historie den lovet å fortelle. For meg er det veldig tydelig hvor forfatteren har fått sin inspirasjon fra, og historien - uansett hvor dyster den er - sjokkerer meg ikke. Den evner faktisk ikke å overraske i det hele tatt. Samtidig er det en del huller i plotet, og en irriterende fraværende karakterutvikling. Jeg tror ikke på disse menneskene, og jeg får heller ikke mer forståelse for dem - uansett om de er overgriper, voldelig familiefar eller voldsutsatt kvinne. Legg på en lite troverdig slutt, og du har min følelse etter å ha lest ut boka - irritasjon. Forfatteren får pluss for å skrive om viktige temaer mange kanskje ikke ønsker å forholde seg til, men det gode utgangspunktet lever ikke opp til forventningene for min del.
March 17, 2018
Dyster og Spennende historie. Tydelig inspirert av Natascha Kampuschs "3096 dager," men dessverre ikke godt skrevet. Hvis du ikke er typen som bryr deg særlig om språket i en bok, men heller blir grepet av handling, kan jeg anbefale den. For min del ble det for svakt, noe som skuffet meg, for jeg blir lett fascinert av denne typen fortellinger.
February 28, 2020
(Boken tilsendt i gave av forfatteren.) Må innrømme at jeg slukte denne boken. Historien er brutal (noen ganger hakket på kanten), men veldig spennende. Det som trekker ned er at språket ikke alltid flyter like naturlig som jeg skulle ønske, men plottet har jeg ingenting å utsette på. Kule tvister og uventet avslutning.
May 7, 2020
Gripande och spännande bladvändare!
Detta är en ruskig och obehaglig bok som, trots att den är på norska, är helt omöjlig att lägga ifrån sig. Barnkidnappning och kvinnovåld är ganska vanligt förekommande och Bjerkli skriver på ett väldigt trovärdigt sätt. Jag hoppas att den kommer ut på svenska snart, det hade förmodligen gjort den ännu bättre, i alla fall för oss som är svenska.
Detta är en ruskig och obehaglig bok som, trots att den är på norska, är helt omöjlig att lägga ifrån sig. Barnkidnappning och kvinnovåld är ganska vanligt förekommande och Bjerkli skriver på ett väldigt trovärdigt sätt. Jag hoppas att den kommer ut på svenska snart, det hade förmodligen gjort den ännu bättre, i alla fall för oss som är svenska.
July 2, 2023
En veldig bra krimdebut. Denne gir meg gåsehud fra starten. Dette er en historie som fenger og samtidig gir ettertanke. Lille Mari på 7 forsvinner mens hun leker utenfor huset der hun bor. Vi følger hennes historie frem parallelt med vi følger moren og hennes fortviledes rundt forsvinningen. Det er mye som skjer i denne boken både med Mari, hennes mor og mors nye kjæreste. God lesning!
August 7, 2024
Denne likte jeg, og følte at det var en frisk pust i krim-verden. Når man tenkte at historien egentlig var løst, så var den ikke det.
Det er noen hull her og der, men ikke verre enn at man kan tenke seg til det. Jeg skulle tenkt meg å vite mer om Lille E, og hva det var som eventuelt feilet han.
Men jeg likte boka.
Det er noen hull her og der, men ikke verre enn at man kan tenke seg til det. Jeg skulle tenkt meg å vite mer om Lille E, og hva det var som eventuelt feilet han.
Men jeg likte boka.
August 7, 2020
DAMN, for en slutt. Lille Linerle var velskrevet, mystisk og spennende. Jeg likte hvor sjokkert jeg ble for hver gang noe nytt kom frem. Jeg likte de forskjellige handlingene som følger flere av hovedpersonene, og hvordan Bjerkli skrev fra flere perspektiver fungerte utrolig bra. Jeg likte at man ser inn i Mari sitt liv, samtidig som man vet hva som skjer i morens liv. I denne boka vet man som leser ting karakterene ikke vet, som gjør meg oppmerksom og delvis irritert (på en god måte). Jeg var engasjert og skal lese oppfølgeren.
June 3, 2017
Les min anmeldelse av Lille Linerle (ekstern lenke):
http://www.tjuetre06.com/2017/06/lill...
http://www.tjuetre06.com/2017/06/lill...
February 27, 2020
Herlig spennende. (Synes slutten var svært elendig dessverre)
June 27, 2024
Lydbok. Glimrende!
March 20, 2025
It's sick and a parents worst nightmare 😱😢😭 but it's good.
March 30, 2025
Love it
Read
April 25, 2025For skummel
September 21, 2025
Bøken var velskrevet og kompleks men selvfølgelig kjempetrist lesing. En mørk historie men eg likte den mer enn eg har forventet og fant det siste del av bøken overraskende!
December 23, 2025
Super spennende bok. Lettlest. En forferdelig historie. Men veldig spennende og etter slutten må jeg lese neste bok
Displaying 1 - 30 of 33 reviews