What do you think?
Rate this book
Sverm
- Jeg er en avviker, tenker Aurora.
- Jeg hører ikke hjemme her.
Maskinene er overalt og alt er informasjon. Alle er logget på til enhver tid. Bortsett fra Aurora Isaksen. Mens moren og søsknene lever i cyberspace, drømmer hun om en fjern fortid med brolagte gater, kjerrehjul, telefonkiosker, kirkespir og bål under stjernehimmelen.
Helt til Aurora en dag får en gammel bok, som skal vise seg å være nøkkelen til en annen virkelighet. Og til en søppeltømmer ...
Hva er naturlig? Hva er virkelig? Og hva bør menneskene være? Dette er noen av spørsmålene som stilles i denne urovekkenede og undrende fremtidsfabelen.
- Jeg hører ikke hjemme her.
Maskinene er overalt og alt er informasjon. Alle er logget på til enhver tid. Bortsett fra Aurora Isaksen. Mens moren og søsknene lever i cyberspace, drømmer hun om en fjern fortid med brolagte gater, kjerrehjul, telefonkiosker, kirkespir og bål under stjernehimmelen.
Helt til Aurora en dag får en gammel bok, som skal vise seg å være nøkkelen til en annen virkelighet. Og til en søppeltømmer ...
Hva er naturlig? Hva er virkelig? Og hva bør menneskene være? Dette er noen av spørsmålene som stilles i denne urovekkenede og undrende fremtidsfabelen.
150 pages, Hardcover
Published January 1, 2003
9 people want to read
About the author
Elin Brodin
46 books6 followersElin Margrethe Brodin er en norsk forfatter og oversetter. Hun debuterte litterært i 1983. Som forfatter er hun kjent for sin skarpe sivilisasjonskritikk. Bøkene hennes låner iblant motiv fra science fiction og fantasy, men de fleste utgivelsene er mer realistiske samtidsromaner. For det meste sktiver hun skjønnlitteratur for voksne, men har også noen barne- og ungdomsbøker og et par debattbøker bak seg.
Hun skriver i tillegg avisstoff. Hennes debattbok Papirdukker omhandlet saken som i 1996 førte til at norsk barnevern ble dømt ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg for brudd på menneskerettighetene. Elin Brodin er født, oppvokst og bosatt i Oslo.
Hun skriver i tillegg avisstoff. Hennes debattbok Papirdukker omhandlet saken som i 1996 førte til at norsk barnevern ble dømt ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg for brudd på menneskerettighetene. Elin Brodin er født, oppvokst og bosatt i Oslo.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 of 1 review
February 26, 2026
Utdrag fra min anmeldelse av boken for Nye NOVA:
https://www.nyenova.no/tilkoblet-tids...
«Sverm» er langsom litteratur om teknologisk integrering. Det gjør boka paradoksalt nok så aktuell at ingen vil gidde å lese den.
"I 2003 kom hun nemlig ut med romanen Sverm, der hun forutser en fremtid der «alle er logget på til enhver tid». Dette premisset minner meg om hvordan vi i dag, 23 år senere, er som klistret til smarttelefonene. Romanen kom ut etter at internett ble en del av hverdagen vår, men før smarttelefonen og de sosiale mediers inntog (og inngripen). Brodin treffer overraskende godt, og hadde boken blitt gitt ut nylig, ville sikkert anmeldere skrevet noe sånt som at hun klarer å «fange tidsånden med sitt skarpsindige skjønnlitterære bidrag til debatten om skjermbruk» når hun nå argumenterer for å ta et steg tilbake fra skjermen og spørre oss selv om slags type menneske vi vil eller bør være i møte med denne konstante tilkoblingen.
Brodin gjør så klart som mange andre forfattere tidligere har gjort: Hun advarer om en gjennomgripende teknologisk fremtid som nå er i emning. Men for meg er nettopp denne fremstillingen mer jordnær og familiær i «Sverm» enn andre mer typiske høyteknologiske dystopier og postapokalyptiske scenarioer ispedd cyberpunk. Boken må ha fremstått som en advarsel i 2003, men nå som det faktisk er vanskeligere å skille det digitale livet fra det virkelige, står den seg i dag mer som en rettesnor og til dels en streng pekefinger.
(...)
Men hva med hverdagen? Gjør maskinene oss lykkelige? Hva oppnår vi? Hva mister og mangler vi? Dette er noen av de spørsmålene som Sverm både stiller og prøver å svare på. Boken kan sånn sett leses som samtidslitteratur, for i lys av dagens situasjon står Brodin i bresjen for oppgjørets time: Gjennom Aurora og hennes familie konfronterer hun oss med tilkoblingen – og skjermtrangen – og spør om vi ikke mister noe grunnleggende i oss av ikke å ha et tydelig og ærlig skille mellom skjermlivet og det skjermløse livet. Spesielt når det som nevnt er diffuse skillelinjer mellom det digitale og det fysiske liv, slik at vi lever i fragmenterte virtuelle virkeligheter som vi har gjort oss dobbelt avhengig av, både rent praktisk og psykologisk.
Samtidig viser hun oss at det er mulig å kjempe for personlig frigjøring. Dette gjør nemlig Aurora: Hun ser skjønnheten i å koble seg av, lese bøker, gå turer, nyte naturen, reflektere og ha ekte samtaler. Jeg kjenner meg igjen i henne; det er noe betryggende i å bli speilet på denne måten og samtidig få bekreftelse på hva mine egne bekymringer bunner i. Hun får meg til å se innover, men søke utover, mot en mer levende og bevisst tilværelse. Til tross for en handlefattig historie, blir det allikevel engasjerende.
(...)
Sverm er i grunn en langsom skjønnlitterær veileder i en krevende oppmerksomhetsøkonomi, men du blir belønnet for innsatsen, så her er det bare å ta seg en pause fra big tech og overvåkningskapitalismen med en fysisk bok og lese den i smug fra tekoligarkene. Sett deg bare ned i orkanens øye mens appvarslene brøler rundt deg, pust med magen og gjenvinn troen på menneskeheten. Så vil du garantert finne – om ikke det endelige svaret – en behagelig indre ro."
https://www.nyenova.no/tilkoblet-tids...
«Sverm» er langsom litteratur om teknologisk integrering. Det gjør boka paradoksalt nok så aktuell at ingen vil gidde å lese den.
"I 2003 kom hun nemlig ut med romanen Sverm, der hun forutser en fremtid der «alle er logget på til enhver tid». Dette premisset minner meg om hvordan vi i dag, 23 år senere, er som klistret til smarttelefonene. Romanen kom ut etter at internett ble en del av hverdagen vår, men før smarttelefonen og de sosiale mediers inntog (og inngripen). Brodin treffer overraskende godt, og hadde boken blitt gitt ut nylig, ville sikkert anmeldere skrevet noe sånt som at hun klarer å «fange tidsånden med sitt skarpsindige skjønnlitterære bidrag til debatten om skjermbruk» når hun nå argumenterer for å ta et steg tilbake fra skjermen og spørre oss selv om slags type menneske vi vil eller bør være i møte med denne konstante tilkoblingen.
Brodin gjør så klart som mange andre forfattere tidligere har gjort: Hun advarer om en gjennomgripende teknologisk fremtid som nå er i emning. Men for meg er nettopp denne fremstillingen mer jordnær og familiær i «Sverm» enn andre mer typiske høyteknologiske dystopier og postapokalyptiske scenarioer ispedd cyberpunk. Boken må ha fremstått som en advarsel i 2003, men nå som det faktisk er vanskeligere å skille det digitale livet fra det virkelige, står den seg i dag mer som en rettesnor og til dels en streng pekefinger.
(...)
Men hva med hverdagen? Gjør maskinene oss lykkelige? Hva oppnår vi? Hva mister og mangler vi? Dette er noen av de spørsmålene som Sverm både stiller og prøver å svare på. Boken kan sånn sett leses som samtidslitteratur, for i lys av dagens situasjon står Brodin i bresjen for oppgjørets time: Gjennom Aurora og hennes familie konfronterer hun oss med tilkoblingen – og skjermtrangen – og spør om vi ikke mister noe grunnleggende i oss av ikke å ha et tydelig og ærlig skille mellom skjermlivet og det skjermløse livet. Spesielt når det som nevnt er diffuse skillelinjer mellom det digitale og det fysiske liv, slik at vi lever i fragmenterte virtuelle virkeligheter som vi har gjort oss dobbelt avhengig av, både rent praktisk og psykologisk.
Samtidig viser hun oss at det er mulig å kjempe for personlig frigjøring. Dette gjør nemlig Aurora: Hun ser skjønnheten i å koble seg av, lese bøker, gå turer, nyte naturen, reflektere og ha ekte samtaler. Jeg kjenner meg igjen i henne; det er noe betryggende i å bli speilet på denne måten og samtidig få bekreftelse på hva mine egne bekymringer bunner i. Hun får meg til å se innover, men søke utover, mot en mer levende og bevisst tilværelse. Til tross for en handlefattig historie, blir det allikevel engasjerende.
(...)
Sverm er i grunn en langsom skjønnlitterær veileder i en krevende oppmerksomhetsøkonomi, men du blir belønnet for innsatsen, så her er det bare å ta seg en pause fra big tech og overvåkningskapitalismen med en fysisk bok og lese den i smug fra tekoligarkene. Sett deg bare ned i orkanens øye mens appvarslene brøler rundt deg, pust med magen og gjenvinn troen på menneskeheten. Så vil du garantert finne – om ikke det endelige svaret – en behagelig indre ro."
Displaying 1 of 1 review