Danielle

by Ida Jackson

Genres: Young Adult

184 pages, Hardcover

First published April 12, 2016

About the author

Ida Jackson har skrevet bøker for barn og voksne siden 2008. Noen av hennes mest kjente og kritikerroste er sakprosaboken Morfar, Hitler og jeg (2014) og ungdomsromanen Danielle (2016). Hun har også skrevet den bestselgende barnebokserien om Brillebjørn og lettlest-serien om Lena.

Reviews

[Marie the Librarian · Rating 4 out of 5]

I liked this. I liked the writing and Danielle's attitude. Her anxiety feels very real. It was a bit political and artsy and its about friendships and relationships and parents and just a really good YA-book.

[N. N. · Rating 5 out of 5]

Som alt annet Jackson skriver er språket solid og godt, og boken er velskrevet og flyter bra. Denne boken løsnet en skikkelig lesesperre jeg har hatt i det siste, og jeg leste den ut på en ettermiddag. Det er dumt at Norge ikke har samme kultur for «young adult» som en del engelskspråklige land har, for denne boken er et flott prakteksemplar på hvordan denne sjangeren virkelig kan skinne.

Boken traff 100%, men jeg er noe inhabil siden Danielle er så lik meg at det er skummelt, og vennene hennes var/er bokstavelig talt mine venner. Interessant å lese noen av de andre kommentarene om boken som sa at visse deler ikke var helt troverdig, for med unntak av noen spesielle enkelthendelser summerte denne boken opp ungdomstiden min, så jeg kan i det minste gå god for at den er troverdig til tusen. For meg som vet hvem karakterene er basert blir det ikke mer tatt på kornet og troverdig enn dette. (Helt ned til plakaten med Siv Jensen med horn på dodøra i Rød Ungdoms lokaler.) Jeg kan forstå at skildringene kan virke litt vel eksotiske for lesere som selv ikke har vært i denne type raddismiljø, hvor 16 år gamle kommunister faktisk vet hvem Ardorno er, og drar ut sin egen veneflon og løper fra legevakten mens man kaller det et kunstprosjekt mens de ber til Gud (som de ikke tror på) at ingen sender bekymringsmelding til barnevernet.

[Els · Rating 4 out of 5]

Ai, ai, passe crazy og sår bok. 😅 tøtsjer noen viktige temaer; ko-ko familierelasjoner, venner på godt og vondt osv.

[Marite Juul · Rating 3 out of 5]

Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg skal mene om denne. Det er ingen tvil om at boka er velskrevet. Det jeg synes er problematisk er hovedkarakteren. Danielle er 16, sterk, pen, intelligent og kunstnerisk. Hun vet hvem Adorno er. På minussida kommer en drikkfeldig og svært uansvarlig mor i pornobransjen, samt en fullstendig motbydelig "kjæreste". Boka plasserer seg i sjangeren "grufulle oppvekstforhold beskrevet i munter tone". Noen ganger fungerer dette fantastisk, det er nok å nevne Arne Svingens fabelaktige Sangen om en brukket nese. Det fungerer for så vidt her også, hvis man aksepterer Danielle som en "larger than life- figur", skal man vurdere henne realistisk, er hun svært lite troverdig. Jeg synes det var morsomt med innblikket i det kommunistiske ungdomssmiljøet, men målgruppen vil trolig ha litt problemer med å forstå hva det dreier seg om, og DE vet neppe hvem Adorno er. Alt i alt, Danielle er en spennende, sår, morsom og engasjerende historie. Passer fint for alle som likte Hovigs Vanessa Svartmo, skulle jeg tro.

[Camilla Sandmo · Rating 5 out of 5]

YES. Mer norsk YA til folket. Og til meg, takk.

Morsom og med kul, absurd action. Den blir kalt for "mørk", noe som vil si at den er på lik linje med annet YA på engelsk. Hehehe.

Den blir nok utdatert litt raskt, siden det er mange elementer som har med dagens samfunn sånn som det er akkurat nå (snap, twitter, Donald Trump), ikke at det har mye å si, men jeg anbefaler likevel å lese den NÅ NÅ NÅ.

[Beate · Rating 3 out of 5]

Sår, brutal, rå og nerdete er ord jeg tenker alle passer denne boka. Danielle er skolesmart og kunstnerisk, men kanskje ikke så god på dette med menneskelige relasjoner. Baksideteksten sier bl.a. boka er "mørk og actionfylt [...] om raseri, politisk oppvåkning, vennskap og dysfunksjonelle familier" - Noe jeg kan si meg helt enig i. Jeg liker også at karakterene er så forskjellige.

[Helene Harefrøken · Rating 3 out of 5]

Morsom, spennende og underholdende! Man får virkelig et innblikk i Danielles følelser bak den tøffe fasaden.

[Joanna · Rating 5 out of 5]

Er inhabil som faen, men likte boken kjempegodt! Søt og rar og fin pageturner!

[Marielle · Rating 4 out of 5]

Denne boka minner meg veldig om Jon Ewo's Adam-serie, og det er jo en favorittserie, så det er utelukkende en god ting. Oppvekst, vennskap, trøbbel, løgner og dysfunksjonelle familier - den er å anbefale.

[Marte KA · Rating 4 out of 5]

Har alltid digget det Ida skriver, helt fra gamle dager. Skulle ikke tro dette var helt noe for meg, med tanke på målgruppen, men joda, fin, actionfylt og akkurat passe nerdete.

[Kine Albrigtsen · Rating 5 out of 5]

Ida, dette er gull! Jeg elsket alle referansene og relasjonene.
Levde meg virkelig inn i den kaotiske hverdagen til Danielle. <3
Skulle ha lest den da jeg var 14 og hang med feil folk!

[Aleksander Øverland Berg · Rating 4 out of 5]

En fantastisk roman om politisk engasjert ungdom, vennskap, omsorgssvikt og lengselen etter noen stødige omsorgspersoner. En av de bedre ungdomsromanene jeg har lest på lenge!

[Maria Berg Jørgensen]

Det er to grunnar til at eg eigentleg ikkje burde gje meg ut på å bedømme denne boka. Den første er at eg eigenleg ikkje les ungdomslitteratur, og den andre er at den ungdomslitteraturen eg har lese, las eg når eg var under fjorten og over åttogtjue. Det er meir en berre litt mogleg at eg som vaksen lesar overvurderar det tiltenkte publikumet.

Boka er lettlest og fengande til tusen, med en herleg forteljarstemme og eit rollegalleri som innbyr til jaffal fem bøker til om babyraddisar som hamlar opp med småkriminelle taparar. Modus er den dysfunksjonelle osloversjonen av Weetzie Bat, både i innhald og tematikk og språkføring. Eg angrar ikkje på at eg brukte ein kveld på å lese boka, og vi snakkar absolutt om ein tematikk som i alle fall var fråverande den gongen eg faktisk las ungdomslitteratur. Danielle er ein tenåring med problem som ikkje er verre enn at ho ikkje vil vere dei foruten, og dei blir skildra som akkurat så enkle og akkurat so kvardagslege at det sett ting i eit godt perspektiv for dei av oss som ikkje vaks opp med frykten for ordet "bekymringsmelding" som konstant bakgrunnsmusikk.

Det eg heng meg opp i er omfanget. Tidsspennet er fire eller fem dagar; tekstmassen er underkant av 200 sidar, med store bokstavar. Spenninga står frå første til siste kapittel, men det historia er enkel. Overraskande enkel til å vere forteljinga til ein eg-forteljar som likefram snakkar om puling og sprit og vaksenkjærastar som driv med dop. Skulle eg ha gjetta kven målgruppa var, sånn reint forteljarmessig, ville eg ha sagt "12-13, toppen". Men innhaldet er ei anna historie; her er sex, drugs og Raud ungdom-medlem som kranglar korvidt det er kapitalismen, klassesamfunnet eller patriarkiet som er hovudfienden, og om det er Framstegspartiet eller Arbeidarpartiet som er fortener mest tyn. Sekstenåringar flest, sånn som eg kjenner dei, vil neppe sjå humoren i den diskusjonen.

Sånn sett er det uansett ikkje plottet som er hovudpoenget her, men at livet til Danielle blir mindre dritt når ho får nokre venar; at ho er gnistrande og smart, at folka rundt ho er underhaldande å lese om, og at ho bur i ein by ho elskar, og elskar å fortelje oss om. Så får det vere at sjølve historien som driv det kanskje er tynnare enn den kunne ha vore. Resten av boka gjer jobben meir enn godt nok.

[Camus (Alive) · Rating 5 out of 5]

Faen mæ arti og kjempe fin.