I et av burene i den zoologiske haven lå den gamle geparden, med matte øyne og grå snute. Hvorfor minner geparden meg om meg selv, tenkte den gamle mannen urolig. Hver eneste dag kom han til dyrehaven og satte seg på benken under lønnetreet. Der satt han og stirret fremfor seg i timevis. Hvem var han, og hvor kom han fra? Kanskje et menneske som ikke var ulikt skapningene i burene; som var redd friheten og søkte det innestengte. Boken handler først og fremst om menneskene som er fanger når de tilsynelatende er frie, som er døde mens de ennå lever.
Finn Carling ble født i Oslo i 1925. Han debuterte i 1949 med enakteren Glasskulen, som samme år ble oppført på Det Nye Teater, og med novellesamlingen Broen.
I 1966–67 var han nestformann i Den norske Forfatterforening. Finn Carling arbeidet også som litteraturkritiker. Bøkene hans er oversatt til mange språk, bl.a. tysk, engelsk, nederlandsk, dansk, svensk, italiensk, tsjekkisk og rumensk.
Avrò bisogno di molto tempo per digerire questo racconto. È una narrazione stratificata, volutamente ambigua e aperta a infinite interpretazioni. Forse un elogio della libertà, forse un ritratto doloroso della vecchiaia - e della solitudine della morte. Si parla, credo, delle barriere che ci impediscono di conoscere l'Altro fino in fondo e della facilità con cui traduciamo questi "ostacoli" applicandoci frettolosamente l'etichetta della follia. In un frangente apre persino la porta del mistery, senza richiuderla mai del tutto e lasciando il lettore ad interrogarsi su quello spiraglio di luce (e sull'oscurità che prospera oltre quell'uscio). Chi è il vecchio protagonista? Merita una rilettura.
Ammetto che non avrei mai preso in mano questo volume se qualcuno che conosce bene i miei gusti non me lo avesse consigliato. Ebbene, la ritenengo una delle perle del catalogo di Iperborea, purtroppo destinata a rimanere sconosciuta anche a causa - siamo onesti - dell'essere stata data alle stampe solo nella orrida e scomodissima vecchia edizione. Spiace anche che di Carling, lo scrittore degli esclusi e dei diversi, non sia possibile leggere altro in italiano. [Strano segno del destino, ad un certo punto della sua vita, segnata dalla disabilità conseguente alla paralisi celebrale infantile, partì verso gli USA per studiare la letteratura delle donne afroamericane. Quante cose hanno da insegnare]