Alle som bor på Romsås, er egentlig fra et annet sted. Mariana går på ungdomsskolen og er forelska i Mu2. Storebroren hennes sitter i fengsel, lillebroren sitter bak gardinene. Faren deres tar fram en grønn Bibel og ber når han tror ingen ser ham. "Alle utlendinger har lukka gardiner" er direkte, morsom og ekte - en litterær debut med stor kraft. DEBUTANTPRISEN 2015
Maria Navarro Skaranger er født i 1994 og er fra Oslo. Debutromanen hennes, Alle utlendinger har lukka gardiner, ble solgt til Danmark allerede før utgivelse i Norge. Skaranger ble tildelt Debutantprisen 2015 og nominert til Tarjei Vesaas Debutantpris 2015 for denne romanen. I 2018 utkom den kritikerroste romanen Bok om sorg (Fortellingen om Nils i skogen). For denne ble Skaranger tildelt Osloprisen 2018.
Dette er ikke en voksenbok. Det er en kort ungdomsroman om en 13 åring som blir sammen med en 15 åring på MSN. Deichman er enig med meg, de hadde plassert den i ungdomsbok-hylla, men den er blitt anmeldt og nominert til Vesaas-prisen som om den var en voksenbok. Den er også brukket og redigert som en klassisk kortprosa-roman-ish-bok fra Oktober sin side, men innholdet er 100% young adult. Det er supert for meg som liker å lese YA, men det føles fremdeles som en semi-scam fra forlaget sin side, siden tilsvarende romaner som blir markedsført som ungdomsbøker får nix og nada anmeldelser - og ikke kan nomineres til Vesaas.
Boka er skrevet på en slags pidgin-slang med en mix av spansk setningsstruktur og kebabnorsk. Jeg er ingen rettskrivningsnazist, så det tok omtrent to sider før jeg glemte at boka var skrevet på "annerledes" norsk, og så var det bare en bok for meg. Ektemannen som er lingvist hadde mye større problemer med det språklige grepet, primært fordi han opplevde det som urealistisk: Setningene er for litterære og komplekse til å være pidgin, som gjør at det hverken oppleves som muntlig eller skriftlig. Personlig irriterte jeg meg mer over måten teksten var "satt" på fra forlaget sin side. Det dette prosa-oppsettet gjorde at ting som caps lock på MSN ble enda mer uleselig, og at dialogen ble utydelig.
Denne boka ga meg faktisk ingenting. Kanskje er jeg herda etter Tante Ulrikkes Vei, som bruker språket på tilsvarende måte, men jobber mer aktivt for å belyse de samfunnskritiske aspektene. Kanskje er jeg bare heldig som selv gikk på sentrumsskole i ungdomstiden og var med på yo mama-battles, lærte om Allah fra medelever og hadde teite nick på MSN, og jeg syns ikke det er hverken eksotisk eller eksepsjonelt engasjerende. Neimen om jeg vet. Jeg forventa uansett mye mer av denne. Dette føltes bare som å lese en helt vanlig dagbok uten noe mål eller mening.
This gem of a short novel gives us the adolescent’s view of multiple phenomena: coming of age, first love, generational conflicts between parents and children and the effects of the migration crisis, when people from different cultures, with different languages, different religions, different traditions meet face to face and have to live shoulder to shoulder in spite of all those differences.
This was a very interesting, fun and valuable book to read. Cool to see how immigrant kids think and talk and act. Also very weird to read their slang.
Jeg har lært at denne er for norskklasser på ungdomsskolen, Da vi var yngre er for norskklasser på VGS og Tante Ulrikkes vei er for bokklubber i 20-årene.
Smågråt og lo høyt flere ganger. Kommer til å lure på hva som skjer med MaRiAnA og de andre karakterene i lange tider etter endt lesing. Fikk meg til å savne MSN
ekstremt sjov og til tider også hjerteskærende og underligt lyrisk? god skildring af et barns perspektiv fra slut 00erne/start 10erne, som virkelig fik mig til at huske hvordan det var at gå i 7. klasse
I was gonna give this a 3 star but the ending, pulled it down to a 2,5 star. It's a weird one to star tbh. I get why it's been talked about, but being nominated to different prices? Nah.
Hadde nok høye forventninger etter å ha lest veldig gode anmeldelser, men jeg ble litt skuffet. Men funker nok godt som ungdomsroman. Kanskje ikke helt i målgruppa. Hørte lydbok og da funket det språklige grepet med gateslang («kebabnorsk») godt, men hadde nok vært litt krevende å lese. Men stort pluss til lydbokinnleser som er en av få som leser fort nok for min smak - kunne høre på normal hastighet :)
Spennende debut! Det kuleste med denne (sett fra et fagperspektiv, altså) er at tekstene er så korte, men allikevel inneholder så mye, og egner seg veldig fint til diskusjon i klasserommet. Jeg digga denne og gleder meg til å lese mer av denne forfatteren. Også gleder jeg meg til å anbefale den til norsklærerne. Og elevene.
Klarte ikke leve meg inn i denne, og følte ikke den levde opp til forventningene. Synes tittelen er så sykt bra, men den skapte forventninger som boken for meg ikke helt nådde opp til. Lettlest, og gøy med tb til msn-tiden, men det var egentlig det
Skrevet på kebabnorsk gir den et spennende innblikk i livet på østkanten. Dessuten er det den morsomste boka jeg har lest, lo høyt mange ganger. Knallbra debut!
YA-bok eller ordeffektiv oppvekstroman? Vanskelig å si, men heller mot det siste. Både språket og opplevelsene til fortelleren er veldig gjenkjennbare fra min egen tid på ungdomsskolen, noe som bidrar til å gjøre den veldig ekte og troverdig for meg. En alvorlig bok som også er lun og med humor rett under overflaten, veldig fin liten leseopplevelse.
Som lærar i Groruddalen kjenner igjen måten å snakke på og oppføre seg på. Samstundes kjenner eg igjen mi eiga ungdomstid når det kjem til referansene. Morosam bok. Eg synst slutten var brå og enkel. Eg gler meg uansett til å sjå filmen!
Leste akkurat hennes fjerde og siste bok. Og nå den første. For en utvikling hun har hatt, og for et talent hun var allerede fra starten. Bare å glede seg til den videre utviklingen.
Lettlest om å være ungdom i Oslo, om kultur, familie, trøbbel og kjærlighet. Litt platt, muligens blendet av nylige leseopplevelser som gjør denne ungdomsromanen en smule vassen i forhold.
Høyrde på denne som hadde super innleser, Karen Øye (hadde nok ikkje fått same svungen på det om eg las sjølv). Litt overraskande då den framstår meir som ei ungdomsbok for meg, og språket var med på å gje det inntrykket.
For ei som har vokst opp et stykke unna kebabhovedstaden i Norge tok det noen sider før jeg kom inn i språket, og jeg innrømmer glatt at jeg er like lite i stand til å bedømme ektheten av dette som engelsk 1900-tallslitteratur. De dagboklignende hverdagsskildringene til Mariana i 8. er lette å kjenne seg igjen i likevel, og jeg innser at dette er nærmere min egen oppvekst enn barnebøkene til Astrid Lindgren. Masse flotte detaljer fra det dramatiske livet hennes, fra pinnedyrhold og hvor vanskelig det kan være å shake ass, til finjustering av MSN-nick: .* `*. MaRiAnA .* `*.<3M<3NeVeR GiVe uP iF u sTiLL WaNNa TrY*NeVeR WiPe aWaY uR tEaRs iF u sTiLL WaNNa CrY*NeVeR SaY YeS iF u rEaLLy MeAn No*NeVeR SaY tHaT u DoNt LoVe HiM iF u cAnT LeT HiM Go<3Isa er den fine$te jenta i hele verd1, bby 4evah .* `*.