What do you think?
Rate this book
Lysår
Lysår er en mørk og uovervekkende science fiction-roman fra forfatteren bak Krø og Du er ikke død før jeg slutter å elske deg.
Solstormer har gjort jorda ubeboelig. Menneskehetens siste håp, 16 utvalgte passasjerer i kryosøvn og med slettet hukommelse, er på vei til nærmeste levbare planet, 319 år unna. Norge, den eneste våkne ombord på romskipet, gjør det beste ut av vakten sin. Han vasker korridorene, løser de ukentlige testene, tar pillene og overser de merkelige bankelydene fra lufteannlegget. Alt forandrer seg når Norge oppdager en skjult melding i selvmordsbrevet fra Nederland. Han befinner seg snart på en umulig reise gjennom tid og rom. Tilbake til den han engang var og det han engang forlot.
Solstormer har gjort jorda ubeboelig. Menneskehetens siste håp, 16 utvalgte passasjerer i kryosøvn og med slettet hukommelse, er på vei til nærmeste levbare planet, 319 år unna. Norge, den eneste våkne ombord på romskipet, gjør det beste ut av vakten sin. Han vasker korridorene, løser de ukentlige testene, tar pillene og overser de merkelige bankelydene fra lufteannlegget. Alt forandrer seg når Norge oppdager en skjult melding i selvmordsbrevet fra Nederland. Han befinner seg snart på en umulig reise gjennom tid og rom. Tilbake til den han engang var og det han engang forlot.
160 pages, Hardcover
Published January 1, 2017
3 people are currently reading
81 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 12 of 12 reviews
August 15, 2017
Fire eller kanskje fem stjerner. Blir sjarmert av at den er norsk, for all del, men boken har åpenbare kvaliteter som gjør at den står seg godt i en internasjonal samling med sci-fi av typen "ensom person om bord et koloni-romskip". Her er glimt av Beacon 23, av The Road, Interstellar og min egen Distansen mellom oss. Tar ikke alt for god fisk, men oppsummert synes jeg boken får til omtrent alt det den prøver på. Verdt å lese for alle, ikke bare sci-fi-folk.
August 26, 2020
Historien er kanskje ikke den aller mest originale, det lånes litt her og litt der fra alt fra Hugh Howie, via Bjørn Andreas Bull-Hansen og Maja Lunde til Interstellar, men måten historien blir fortalt på er usedvanlig engasjerende og spennende. En flott bok fra en forfatter jeg hørte om for første gang i går kveld!
April 22, 2020
English review, followed by Norwegian review.
// English //
Sun storms have made the Earth uninhabitable. Humankind's last hope are sixteen passengers onboard a ship bound for the closest inhabitable planet, 319 light years away. Each passenger a representative for a separate country, they switch between solitary, year-long active duty and cryosleep. Norway, the passenger currently on active duty, and thus the only person awake on the ship, does his duties diligently, passes his weekly psych evaluations, and tries to ignore the strange things starting to happen on the ship.
This book is interesting, thrilling, and psychologically intense. The main character, Norway, has had all personal memories of his former life wiped, and the reader follows along as he starts to remember, clips from his past and pieces of his present weaving together in a confused jumble that spirals further and further out of control.
The book has a delightfully eerie mood, intensified by the increasingly fragile mental state of its protagonist. Additionally, the image of a dried out, sand-blasted world where resources are dwindling and even limited sun exposure makes your skin sizzle, is an unpleasant one that hits a tad close to home when one considers the state of our natural world.
My chief issue with this is actually its brevity: I want more. I want to know more about this ruined world, more about the ship, more about the project designed to find a new habitable planet, more about the protagonist, his daughter, his past, and his future.
But I suppose brevity is part of the point here. "Lysår" (translation: "Light Years") provides a glimpse into this dystopian future, but it doesn't explain, it doesn't provide a story from start to finish. You're left with few conclusions and a lot of questions.
You're left wanting more.
// Norwegian //
Solstormer har gjort jorden ubeboelig. Menneskehetens siste håp er seksten passasjerer ombord på et skip på vei til den nærmeste beboelige planeten, 319 lysår unna. Passasjerene, hver en representant for et land, bytter mellom årelang aktiv tjeneste og kryosøvn. Norge, passasjeren i aktiv tjeneste, er den eneste som er våken på skipet, og han utfører arbeidsoppgavene sine, står på de ukentlige psykologiske evalueringene og prøver å ignorere de merkelige tingene som begynner å skje på skipet.
Denne boken er interessant, spennende og psykologisk intens. Hovedpersonen Norge har fått alle personlige minner fra sitt tidligere liv slettet, og leseren får være med mens han begynner å huske. Klipp fra fortiden og biter av nåtid flettes sammen til et virvar som blir mer og mer ute av kontroll.
Boken har en fantastisk uhyggelig stemning, en stemning som forsterkes av hovedpersonens tiltagende skjøre mentale helse. I tillegg er bildet av en uttørket, sandblåst verden der ressursene minker og til og med begrenset tid ute i solen får huden din til å svi en utrivelig påminnelse om vår egen potensielle fremtid, spesielt når man tar i betraktning den naturlige verdens forfall.
Mitt hovedproblem med denne boken er at den er for kort: Jeg vil ha mer. Jeg vil vite mer om denne ødelagte verdenen, mer om skipet, mer om prosjektet som skal finne en ny, levelig planet, mer om hovedpersonen, datteren hans, hans fortid og fremtid.
Men jeg antar at denne kortfattetheten er litt av poenget. "Lysår" gir oss et glimt inn i denne dystopiske verdenen, men den gir oss ingen forklaringer. Den forteller ikke en historie fra start til slutt. Du sitter igjen med få konklusjoner og mange spørsmål.
Du sitter igjen med et ønske om å vite mer.
// English //
Sun storms have made the Earth uninhabitable. Humankind's last hope are sixteen passengers onboard a ship bound for the closest inhabitable planet, 319 light years away. Each passenger a representative for a separate country, they switch between solitary, year-long active duty and cryosleep. Norway, the passenger currently on active duty, and thus the only person awake on the ship, does his duties diligently, passes his weekly psych evaluations, and tries to ignore the strange things starting to happen on the ship.
This book is interesting, thrilling, and psychologically intense. The main character, Norway, has had all personal memories of his former life wiped, and the reader follows along as he starts to remember, clips from his past and pieces of his present weaving together in a confused jumble that spirals further and further out of control.
The book has a delightfully eerie mood, intensified by the increasingly fragile mental state of its protagonist. Additionally, the image of a dried out, sand-blasted world where resources are dwindling and even limited sun exposure makes your skin sizzle, is an unpleasant one that hits a tad close to home when one considers the state of our natural world.
My chief issue with this is actually its brevity: I want more. I want to know more about this ruined world, more about the ship, more about the project designed to find a new habitable planet, more about the protagonist, his daughter, his past, and his future.
But I suppose brevity is part of the point here. "Lysår" (translation: "Light Years") provides a glimpse into this dystopian future, but it doesn't explain, it doesn't provide a story from start to finish. You're left with few conclusions and a lot of questions.
You're left wanting more.
// Norwegian //
Solstormer har gjort jorden ubeboelig. Menneskehetens siste håp er seksten passasjerer ombord på et skip på vei til den nærmeste beboelige planeten, 319 lysår unna. Passasjerene, hver en representant for et land, bytter mellom årelang aktiv tjeneste og kryosøvn. Norge, passasjeren i aktiv tjeneste, er den eneste som er våken på skipet, og han utfører arbeidsoppgavene sine, står på de ukentlige psykologiske evalueringene og prøver å ignorere de merkelige tingene som begynner å skje på skipet.
Denne boken er interessant, spennende og psykologisk intens. Hovedpersonen Norge har fått alle personlige minner fra sitt tidligere liv slettet, og leseren får være med mens han begynner å huske. Klipp fra fortiden og biter av nåtid flettes sammen til et virvar som blir mer og mer ute av kontroll.
Boken har en fantastisk uhyggelig stemning, en stemning som forsterkes av hovedpersonens tiltagende skjøre mentale helse. I tillegg er bildet av en uttørket, sandblåst verden der ressursene minker og til og med begrenset tid ute i solen får huden din til å svi en utrivelig påminnelse om vår egen potensielle fremtid, spesielt når man tar i betraktning den naturlige verdens forfall.
Mitt hovedproblem med denne boken er at den er for kort: Jeg vil ha mer. Jeg vil vite mer om denne ødelagte verdenen, mer om skipet, mer om prosjektet som skal finne en ny, levelig planet, mer om hovedpersonen, datteren hans, hans fortid og fremtid.
Men jeg antar at denne kortfattetheten er litt av poenget. "Lysår" gir oss et glimt inn i denne dystopiske verdenen, men den gir oss ingen forklaringer. Den forteller ikke en historie fra start til slutt. Du sitter igjen med få konklusjoner og mange spørsmål.
Du sitter igjen med et ønske om å vite mer.
November 17, 2017
I Lysår befinner vi oss ombord på et romskip som skal lede sine passasjerer i retning menneskehetens overlevelse. Hovedpersonens isolerte, nærmest pre-programmerte og repetitive liv dras mot savnet etter noe mer. Etter følelser, minner og tilhørighet.
Forfatteren evner å få leseren til å leve, tenke og føle seg inn i romanen og de mentale og emosjonelle utfordringene den byr på.
Denne boka er en roman med Sci-Fi tema, men er ikke kun for SciFi-fantaster. Anbefalt lesning til deg som liker gode romaner der du må lese litt mellom linjene! 4+
Forfatteren evner å få leseren til å leve, tenke og føle seg inn i romanen og de mentale og emosjonelle utfordringene den byr på.
Denne boka er en roman med Sci-Fi tema, men er ikke kun for SciFi-fantaster. Anbefalt lesning til deg som liker gode romaner der du må lese litt mellom linjene! 4+
January 3, 2018
Dette var en rask bok å lese, og den er veldig godt skrevet!
Denne type bøker er noe jeg lett kan legge fra meg og aldri lese igjen, og for at de skal kunne fange meg må den være skrevet på en bra måte.
Lysår mistet meg litt i midten, men spenningen tok seg raskt opp og jeg fullførte den på noen timer!
Bra jobba! Anbefales
Denne type bøker er noe jeg lett kan legge fra meg og aldri lese igjen, og for at de skal kunne fange meg må den være skrevet på en bra måte.
Lysår mistet meg litt i midten, men spenningen tok seg raskt opp og jeg fullførte den på noen timer!
Bra jobba! Anbefales
March 16, 2019
Ikke det verste forsøket på norsk sci-fi jeg har lest. Likte det psykologiske, og den gradvise avdekkingen av hva som har skjedd, men det er akkurat som om det er noe som mangler, eller som ikke helt klaffer.
February 4, 2018
Godt skrevet norsk science fiction. Hadde lave forventninger og ble meget positivt overrasket!
March 16, 2019
En av de bedre, norske scifi/fantasy-bøkene jeg har lest. Troverdig, godt skrevet og til ettertanke.
July 27, 2020
Beautiful little story, and one I will remember for a long time!
September 10, 2017
For de som kjenner sjangeren er ikke Lysår noe høydepunkt. Historien er lite original og plottet er ikke veldig spennende. Jeg satt med følelsen av at jeg hadde lest (og sett) denne historien mange ganger før.
Jeg synes likevel at det er kjempepositivt at det blir utgitt norsk sci-fi og jeg håper boka vil bidra til at flere norske lesere blir nysgjerrig på sjangeren. Boka har klassiske sci-fi elementer og er på den måten en god introduksjon til sci-fi.
Jeg synes likevel at det er kjempepositivt at det blir utgitt norsk sci-fi og jeg håper boka vil bidra til at flere norske lesere blir nysgjerrig på sjangeren. Boka har klassiske sci-fi elementer og er på den måten en god introduksjon til sci-fi.
January 4, 2025
Andre halvdel av boka er en fantastisk fin fortelling om forholdet mellom far og datter, men for meg blir den overskygget av den svake sci-fi fortellingen boken starter med. Det virker nesten som om forfatteren har gjort et forsøk på å skrive realistisk sci-fi uten å ha tenkt seg om og dermed er det drøssevis av unøyaktigheter og logiske brister spesielt i den første delen. For meg er det viktig at verdensbyggingen er gjennomtenkt og her mislykkes altså forfatteren. Konklusjonen blir altså at om du ikke tenker så hardt over om ting gir mening er boken bra, men om slike ting er viktige for deg bør du kanskje styre unna.
Displaying 1 - 12 of 12 reviews