De fems tegn er en psykologisk kriminalroman som både på etterforskersiden og forbrytersiden tar opp allmennmenneskelige tema som synd, straff, hevn og tilgivelse. Romanens hovedtema om hvordan både overgripere og offer i mange tiår senere levde videre med krevende minner fra 2. verdenskrig, er fortsatt aktuelt. Særlig i sluttdelen fokuserer romanen på det svært aktuelle undertemaet om krigens natur og hvordan den kan påvirke særlig unge mennesker sterkt.
Fortelleren har, etter tidlig å ha mistet sin kone, flyttet alle sine fremtidshåp over på sin eneste sønn, og etter sønnens død flyttet dem videre over på sin eneste sønnesønn. Når også sønnesønnen nå er død, blir han en mann uten noe håp for seg selv og sin familie. I stedet reiser han tilbake til et mørkt og lenge avlåst rom i sin hukommelse. Den farlige historien om hvorfor han mistet sin kone og hvorfor de bare fikk ett barn og ett barnebarn, kryper ut derfra.
Hans Olav Lahlum (born 12 September 1973) is a Norwegian historian, crime author, chess player and organizer, and politician. He has written biographies on Oscar Torp and Haakon Lie, and a history book about all the Presidents of the United States.
On May 22–23, 2013, he was interviewed by VG for 30 hours, 1 minute and 44 seconds, setting a Guinness World Record for the longest interview ever, beating the previous record by over four hours.
Lahlum is an active chess player with a FIDE rating of 2193 as of March 2014, having been an International Arbiter since 2000.
«De fems tegn» er Hans Olav Lahlums første spenningsroman utenfor krimuniverset rundt K2 og Patricia. En thriller må vi vel kunne karakterisere det som ettersom vi følger drapsmannens synsvinkel i store deler av boka. Lahlum har brukt grepet der morderen er kjent for leseren fra første side, men ikke for etterforskerne. En krevende øvelse, og en skal være dyktig for å klare å gjøre det spennende nok. Stephen King bruker dette utgangspunktet med hell i flere av sine beste thrillere, blant annet i «Mr.Mercedes», og jeg synes Lahlum klarer noe av det samme her. Ikke fullt så creepy og spooky som Stephen King, men interessen, nysgjerrigheten og spenningen er der hele veien.
I «De fems tegn» møter vi en pensjonist som har mistet alt i livet da både hans kone, hans sønn og hans eneste sønnesønn har mistet livet. Bitter på de hendelsene som i sin tid under andre verdenskrig ødela for framtiden for ham og hans kjære, legger han ut på et hevntokt 60 år senere. En dansk kvinnelig etterforsker er den eneste som klarer å se et mønster i drapene, og som setter seg fore å stanse den gamle mannen.
Dette er vondt, sterkt og velskrevet. Lahlum viser fram sin aller beste penn i denne historien, og menneskeskjebnene som manes fram i denne boka er hjerteskjærende og skremmende. Et forfriskende pust som sender leseren på en vill ferd gjennom Europa. Herlig spenning!
I listened to the audiobook version read by Jan Grønli. This was the first time I ever listened to an audiobook in Norwegian and one of the few first times I read a book in this format ever. It took me some time to get used to Jan Grønli’s voice I but soon noticed that I would eventually miss his voice in my everyday life after more that 10 hours of audio. As to gather to this list of firsts, it was also the first book I ever read by Hans Olav Lahlum. I would like to add that this is no average crime book. Without making comparisons with other books De Fems Tegn is more of an inner journey of a lonely old man named Martin that suffered a gruesome form of torture by a group of soulless nazi youngsters sixty years ago and which happens to contain crime in its pages. It contains murder, crime investigations in several countries, but as more of an outlet to the stories of each character that populate the narrative, being Martin’s experiences, feelings, insecurities, restlessness and anger the main focus of the book. Enclosed in its pages there’s a lot of thought put into vengeance, empathy and what can make us humans or rather what life stories can tell us about those who lost their humanity, all this told in a crime book format, about the aftermath and resulting outcomes of the Second World War. Martin engaged in a tour of vengeance and confrontation with his past, after the tragedy that fell over his family reached a point of rupture with everything else that there is to live for. Will he find regret somewhere? What about forgiveness? This was always something constant in my mind while reading the book. And then there was Pernille, the danish investigator, and the owner of a personality that at some point touched the one of Martin himself, expressing an immense desire of connection. The many stories De Fems Tegn has to tell the readers are not something I will disclose now but all in all I am increasingly surprised about the way I feel myself driven into a Norwegian and special way of telling stories that can be tough to handle while maintaining serious clarity. De Fems Tegn has a dramatic and sentimental tone that doesn’t derail easily into some pathetic rambling. It dragged a bit here and there but up until the very end was a very engaging reading and also an immersive one considering Jan Grønli’s work in the audiobook.
Usually I really like Lahlum’s books, they are easy, old fashioned and rather uncomplicated - and you always know pretty well whodunnit in the last chapters. But this???
Maybe Lahlum tried to change his way of writing, and wanted to do something different, he did something different - and it did not work! At all! I got soooo bored I nearly didn’t finish, skimmed like 200-250 pages, and still felt like readimg a never ending story.... really waste of my time, and a waste of Lahlum’s time....
Please stick to what works - K2 and the easy read crime novels...
En litt annen type krim enn vanlig fra Lahlum. Mange spennende og engasjerende sider av samme tema. Fine paralleller til dagens situasjon. Lahlum skuffer som vanlig ikke men ikke den beste som har kommet fra hans hånd.
Skuffende av Lahlum... (Må ta forbehold om at jeg har hørt boka som lydbok, i likhet med de fleste av Lahlums bøker om K2. Jan Grønli, som leser "De fems tegn" når dessverre ikke Nils Nordberg opp til skjortekraven.) Sjøl om historien og hovedpersonen er en helt annen enn historiene om K2 og Patricia, syns jeg jeg-personen uttrykker seg forstemmende likt K2. De samme temaene dukker som regel alltid opp i Lahlums krimbøker, krigen, testamente, familieforhold etc. Tortur er denne gang et nytt tema, men allikevel blir språket tungt og ensformig og ganske likt de nevnte bøkene, syns jeg har lest de samme formuleringene mange ganger. Hadde ventet meg noe nytt og forfriskende fra Lahlum, men han syns å ha kjørt seg fast i et ensformig og humørløst språk. Spesielt er det mange "overflødige" sider uten betydning for handlingen som det nesten er en lidelse å komme igjennom