«Som barn skjønte jeg det aldri, hvorfor andre ikke ville hjelpe oss, sånn på ordentlig. Når jeg tenker meg om, skjønner jeg det heller ikke i dag.» «Går du nå, er du ikke lenger min datter» er Anne Bitschs fortelling om en oppvekst med en psykisk syk og alkoholisert mamma. Ved å lete i gamle brev, dagbøker, offentlige arkiver og i samtaler med mennesker som kjente dem, prøver forfatteren å finne svar på hvordan en familie kunne gå i oppløsning uten at noen grep inn. Hun vil avkle mytene om den typiske misbruker og skildrer enkeltmenneskets og samfunnets avmakt i møte med omsorgssvikt av barn fra «møblerte hjem». Dette er en personlig bok om overlevelse og tilgivelse, som tar parti for de barna som ikke selv kan fortelle hvordan de har det når mor eller far drIkker.
En oppvekst fylt med svik, utrygghet og psykisk vold, og et seksuelt overgrep begått av egen far skildres av forfatteren. En ærlig og subjektiv fremstilling av egen oppvekst, hvor hun har intervjuet lærere, naboer og andre voksne som var rundt henne i oppveksten. Voksne som visste at ting ikke sto bra til hjemme, men som ikke grep inn og som ikke lyttet ordentlig til henne. Trengte å ta pauser fra boka for å komme tilbake igjen til den og ble like berørt hver gang. Det er ikke en enkel bok å lese eller lytte til, jeg hørte den via storytel. Hun fanger opp hvordan systemet rundt svikter gjennom å ikke ta ansvar for barn som har det vondt, spesielt barna som ikke sier så mye og er flinke (og kommer fra middelklassen). Hun møtte én trygg voksen som lærte henne å gjøre det beste ut av egne evner til tross for en vanskelig oppvekst. Og poengterer en viktig oppfordring til oss alle: ta personlig ansvar hvis du ser eller lure på om et barn nært deg utsettes for svikt. Ja, staten og det offentlige har også et ansvar, men vi som enkeltmennesker må ta innover oss dette ansvaret, ikke bare anta at det går ok hvis noe skurrer.
51 i 2024: Rystende, hudløst og imponerende selvbiografi/fagprosa om å vokse opp med en alkoholisert mor og en far som overgriper. Hun skriver innsiktsfullt om sin egen oppvekst, har med en haug av kilder, snakker med mange berørte, og klarer også å "løfte blikket" og skrive generelt om disse temaene. Det er så sjokkerende og vondt å lese at ingen gjør noe, når det er så mange episoder som åpenbart burde vært reagert på.
Dette er en viktig bok, og jeg håper at jeg (og andre som leser boken) klarer å ta grep dersom man ser barn som åpenbart har det vanskelig.
Første setning : "Nå, der kommer dagens hovedperson, sier jeg kaldt idet likbilen kommer kjørende på Alderslyst kirkegård"
Den sterkeste boken jeg noen gang har lest om et sårt tema. Jeg er så imponert over forfatterens evne til å «holde fatningen» gjennom så personlig research inn i smerten av hennes egen barndom, samtidig som hun har så mye oversikt utover tema utenfor seg selv. Jeg gråter ved flere anledninger når jeg leser. Gjennkjennelsen er stor: same, same, but different. Boken setter spor.
Sterk og rå, men viktig. Tar med de siste orda i boka: Hva kan vi alle gjøre for å se barn og ungdom som har det vondt, og hva kan vi gjøre for å hjelpe?
Ærlig og tankevekkende. Liker hvordan hun setter sin egen og morens sammenflettede historie inn en større kontekst av historie og politiske strømninger gjennom tiårene, kombinert med en god dose fakta om alkoholisme - og dens konsekvenser, vold i familierelasjoner, psykisk sykdom og overgrep. Bitsch skriver en viktig fortelling som utfordrer til refleksjon og ettertanke om vårt felles ansvar som voksenpersoner for barna rundt oss.
Wow, dette var en annerledes biografi. Bitsch har et analytisk, men også subjektivt blikk, i hennes «granskning» av sin vanskelige barndom med alkohol og overgrep. Hun belyser noe særlig viktig i boken; passive sammfunn som ikke griper inn i familielivets sfære i håp om harmoni og å unngå konflikt, når resultatet bare blir værre for individene som rammes. En sterk og viktig bok!
Hjerteskjærende bok. Både det som skjedde da hun var barn og hvor lite selvransakelse det var blant de voksne da hun skrev boken. Hvordan er det mulig at ingen voksne hjalp til, blir nysgjerrig om dette er spesielt for Danmark eller om det ville vært likt i Norge. Også veldig interessant at hun har så mange kilder, det er lag på lag med svik - svart på hvitt.
Dette var ikke på ingen måte en koselig lesing, men en viktig en alikevel. Anne Bitsch forteller om hvordan det var å vokse opp under vold og misbruk som - av ymse, og på mange måte uforklarte - grunn, ikke ble stoppet eller til og med sett. Dette er en ærlig og subjektiv fortelling, som åpner lesernes øyene for hva kan man gjøre for at barn ikke utsettes for det hun ble utsatt for? Ikke overraskende at boken sluttes med akkurat dette spørsmålet. Hennes fortelling gjennom 70,80,90 og 2000 årene gir oss lesere perspektiv, sinn, og fortvilelse: hadde vi være i stand til å gjøre noe om vi var hennes nabo, lærer og ellers bare bekjente? Samtidig er det noe med boka som er universell, og det er det som fanget meg mest: hvor mye av skjebnen vår ble fastsatte av det vi opplever i barndommen vår? Svaret er sikkert sammensatt, og Anne klarte å gå videre med livet, med studiene, osv, men det er ingen lykkelig slutt. Anne er en begavet forfatter, og på ingen måtte prøver å få sympati - det skulle bare mangle - og det er nettopp hennes spørsmål om hvorfor bryr mange ikke så mye om avsporing, men ikke om hvordan barnet har det - som er sentralt. Boken anbefalles, absolutt.
Sterk historie, og veldig modig og viktig prosjekt, men boka er dessverre litt ujevnt skrevet og flere detaljer som kan virke viktige forsvinner underveis samtidig som mye repeteres uten at det virker nødvendig, så det henger dårligere sammen som narrativ enn det kunne ha gjort.
En rå, ærlig og veldig godt skrevet bok om å vokse opp med voksne som svikter. Slik beskriver forfatteren sin alkoholiserte og psykisk syke mors forfall: "Skuta var i ferd med å synke, og kapteinen lå drita under dekk sammen med rottene og spiste søppel."
Overbeviser i både stil og innhold. Polemisk og samtidig veldig varm, og det er lett å skjønne hvor mye denne boken har kostet. Desto større glede for leseren å kunne "kjenne seg igjen" uten å ha vært gjennom det samme.
veldig smart skrevet, rå og ærlig, sterk bok - anbefales! vond og samtidig god lesing, dras kanskje litt ut mot slutten, men verdt å lese ferdig for det om
Fantastisk, sterk og viktig bok! Likte kombinasjonen av mer beskrivende fortellinger, og fakta og refleksjoner på slutten. Lite minus (nå er jeg streng!) for for lang første del, om morens bakgrunn. Men fortsatt en bok jeg anbefaler alle! Håper mange leser og tar med seg budskapet fra denne boka!