Huset som Hermann Henriksen bygde med sine egne hender, er solgt og skal rives. Hermann som i alle år arbeidet i skogen, han som hoppet lengst av alle på ski. Og som da han var unggutt la planer om å drepe stefaren sin. Hvem var han egentlig? Hermanns sønn har kommet til et vippepunkt i livet. Han har brutt kontakten med sine nærmeste, og har tatt seg inn i det gamle og forlatte huset som faren bygde. Om farens oppvekst og dunkle fortid vet han lite. Med to gamle landskapsmalerier og en etterlatt 7de sans forsøker han å lime sammen brokkene av farens liv. Og redde stumpene av sitt eget.
I Her hos de levende fletter Levi Henriksen sin egen fars historie inn i en roman om lånte hoppski, stjålne fiskestenger og varme hender, om å gå seg vill og finne hjem.
Denne romanen handler om livet (særlig barndommen) til farens hans, Hermann Henriksen. Faren til Hermann døde tidlig og han fikk en stefar som må kunne kalles en psykopat. Forholdet mellom familiemedlemmene og til andre bygdefolk bar sterkt preg av dette. Stefaren og mora fikk et barn, som ble Hermanns halvbror. Han hadde det ikke lett. Dette er altså en historie om flere generasjoner, om hemmeligheter og mysterier. Faren som døde, likte å male. Disse bildene dukker opp igjen tidlig i romanen og jeg-personen begynner å grave i fortida. Det er gjennom et tilbakeblikk vi blir kjent med personene. Jeg-personen er musiker, og han går i dekning i huset som farens hans bygde. Det faren var aller best til, var å hoppe på ski. Da stefaren oppdaga det, ble han plutselig interessert i å være en slags oppmerksom far og trener. Stilte seg i glansen. Men dette ble ødeleggende for sønnen. Vi blir tatt med inn i verden av skogsarbeid, slit, sorg, svik og en trang til å dra bort. Men vi møter også musikk, kunst og miljøskildringer som gjør at i alle fall jeg får en følelse av å kjenne meg igjen i Skogli, Levi Henriksens litterære univers. Levi Henriksen har en måte å skrive på som gjør at fortellinga flyter så godt. Han har mange formuleringer, som for eksempel s 23, når faren er 6 år og familien flytter. «Som om han var den eneste i familien som hadde reist så langt og likevel ikke kommet fram.» Når er man framme? Hvor er «hjem»? Jeg hadde Levi Henriksen som gjest i et bokbad i 2017. Da snakka vi blant annet om denne boka. En god bok tåler å bli lest/lytta til flere ganger.
Huset som Hermann Henriksen bygde med sine egne hender, er solgt og skal rives. Hermanns sønn har kommet til et vippepunkt i livet, har brutt kontakten med sine nærmeste og nå tar gan seg inn i det gamle og forlatte huset som faren bygde. Hvem var egentlig faren? Faren arbeidet i skogen, hoppet aller lengt på ski og planla å rydde stefaren av veien. Sønnen finner to landskapsmalerier og en bunke 7ende sanser og med dette forsøker han å finne farens historie. Velskrevet, tankevekkende og underholdende om å finne seg selv i det som var.
Forteljaren i denne boka liknar til forveksling på forfattaren sjølv. Han er litt over midt i livet, har hatt ein karriere som musikar og heiter Henriksen til etternavn. Så er da også romanen løselig knyttet til Levi Henriksens, og hans families, eigne historie.
Dette er historia om ein mann i krise. Han har reist ut på vegen stort sett utan bagasje. Han har tatt med seg gitaren og nøkkelen til barndomsheimen på Skogli, hvor ingen har bodd på flere år, som er solgt og som skal rives, men nøkkelen passar framleis. Han slår seg ned i det tomme huset, tenker over livet, nøster i lause trådar og nektar å ta telefonen når kona freistar å få tak i han, han har eit hovud å rydde.
Det eksistensielle har fått god plass i denne forteljinga. For kven er eigentleg denne forteljaren, og kor kjem han ifrå? Farens oppvekst er sentral, og ikkje minst dennes dårlege stefar. Tidleg i boka sier fortellaren at bror til far hans skaut seg i eit romjulsbryllaup rett etter krigen, men at det ikkje er det han vil fortelje om, heller ikkje om den natta far hans gikk for å slå ihel stefaren sin. Allerede der er stemninga satt.
På kjent vis leder Levi Henriksen lesaren gjennom ei historie som på same tid er både dramatisk og roleg. Det handlar om Skogli, personlege historiar, pinsevenar og hedmarkingar. Det handlar om menneske.