Denne boken om veiledningsetikk tar utgangspunkt i at veiledning i seg selv er et etisk prosjekt, der veilederens oppgave er å gjøre det gode og det rette for den andres skyld. Med utgangspunkt i etikkfilosofen Emmanuel Levinas' beskrivelse av Den andres ansikt som etikkens begynnelse, drøftes temaer som den gode veiledning, veiledningssamtalens særpreg, menneskearbeid og ekspertarbeid, veiledningens grenseproblematikk, lytting og identitet, følelsenes rolle i veiledning, frihet og identitet og veiledningen mellom individ og system.