Talte dager

by Heidi Linde

Liv Karin mister besinnelsen overfor tenåringsdatteren Kaja, uten å vite at de stygge ordene som faller mellom dem, skal bli de aller siste. Med stor varme og innsikt i menneskers følelser skildrer Heidi Linde Kajas fire siste dager gjennom et flettverk av historier og skjebner. Den unge legen Jonas som prøver å kommer seg videre etter en fatal feilvurdering på legevakta, Ivan som gikk et skritt for langt, studenten Ingeborg som forsker på innsattes tilværelse bak murene, og ungjenta Lykke som endelig har funnet sin ukjente far, men som må innse at han ikke har noe ønske om å bli funnet. Alle disse får på sin måte betydning for hvordan det går med Kaja.

Talte dager er en bok om godheten og ubarmhjertigheten i de relasjonene vi bygger livet på, og om hvordan små ting kan få uoverskuelige konsekvenser. Før man vet ordet av det, er det for sent å si unnskyld.

Genres: Fiction, Audiobook, Contemporary

288 pages, Hardcover

First published September 18, 2017

About the author

Heidi Linde er født i Asker i 1973. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø og er utdannet manusforfatter fra den Norske Filmskolen på Lillehammer. Hun debuterte med barneboka Myggstikk i 1998, og i 2002 kom den første romanen Under bordet. Hun har også skrevet radiodramatikk, og gikk av med seieren i den nordiske hørespillkåringen i Helsinki i 2008 for hørespillet Schmokk.

Reviews

[Astrid Marte]

Jeg har hatt en lydbok som har fulgt meg en stund, ved siden av de fysiske bøkene jeg har lest. I dag ble jeg ferdig med den. Her er det relasjoner mellom ulike mennesker og familiemedlemmer- alt skjer i en liten bygd. Det er kanskje særlig mor-datter-relasjonene som blir skildret. Linde skriver så nært og enkelt om hverdagen og møtene mellom menneskene. Du tenker nesten at her skjer det jo ingenting… Men rett under overflaten dirrer det av store menneskelige drama. Og ja, de kommer til overflaten til slutt. Som en stor bølge du har ventet på skulle skylle innover land. Bevegende og fin, godt fortalt! Og Nina Woxholt leser kjempefint!

[Neda Alaei]

Elsker alle romaner med mellommenneskelige relasjoner og betydningen av dem i fokus for fortellingen.

[Ida]

Sorgen var der, dette tunge mørket lå over henne like konstant som alltid, men det var ingen forskjell på å stå her eller å stå et hvilket som helst annet sted. Det var som om de ikke hadde noe med han å gjøre, like lite som han, hennes tilstedeværende og engasjerte far, skulle ha noen form for forbindelse hit- enda det var akkurat her de hadde senket kista hans, sakte og ugjenkallelig ned i det stumme mørket.

Kommer vi noen gang til å kunne fremstå som to jevnbyrdige, voksne mennesker. Eller vil det, i kraft av at de er mor og datter, alltid finnes en ubalanse der, en uforanderlig skjevhet fordi en av dem har båret fram og oppdratt den andre? Et livslangt overtak, kanskje med unntak av siste del av den eldstes liv.

Men slike gjensyn ble fort krevende også. For tiden hadde gått, man ble nødt til å oppdatere hverandre, oppsummere måneder eller kanskje år på et par setninger, og det sa seg selv hvor umulig det var å skulle sammenfatte noe kort og presist om hva slags retning livet hadde tatt, hvor man var nå.

For slik er sorgen, først en umiddelbar unntakstilstand der alt er smerte. Men kanskje vel så vondt er det som kommer siden, plutselige påminnelser om det endelige i tapet, en innskytelse til å ville ringe og fortelle han noe, og rystelsen når man husker at det ikke er mulig, aldri mer.

[Are Solberg]

Jeg kan ikke huske sist jeg leste en bok med så flate karakterer og en så påtatt, konstruert handling. Alle personene er sjabloner (ikke minst de mannlige, som egentlig bare er pappfigurer med påmalte klær) som skildres ut fra ytre karakteristikker. Det lille som er av handling fremstår som så tilgjort at det føles pinlig. Språket og dialogen er stivt og klossete og etterlater meg med en følelse av en forfatter med alt for lite livserfaring til å begi seg ut på et slikt prosjekt.

En god bok får leseren til å vokse. Denne fikk meg bare til å krympe.

[Vivi Renate Audsdotter]

Min innvending når det gjelder Heidi Lindes forfatterskap, er at bøkene hennes for meg blir litt "en i mengden" - selv om hun skriver godt, er det noe som mangler, det lille ekstra.
Dog er denne, i mine øyne, bedre enn Norsk sokkel - det var mer nerve, en spenning, noe skulle skje på et eller annet ukjent punkt, noe endelig. Den traff noe i meg som kjenner dette endelige, og det er mange rørende, vonde og fine øyeblikk her.

[Anett Kallestad]

En sår og melankolsk historie om menneskeskjebner i en vestlandsbygd som på en eller annen måte viser seg å være koblet sammen. Boken fokuserer på at de fleste av oss har opplevd ting vi har vanskelig for å bearbeide og som krever tid å legge bak seg. I prosessen med å bearbeide det som en har opplevd må ofte noen dører lukkes og forhåpentligvis nye dører - og relasjoner - åpnes.

[Caroline Bjerkenes]

En veldig nydelig bok som jeg slukte altfor fort. Skulle gjerne ønske at den varte lengre. Den var virkelighetsnær, sårbar og inspirerende. Jeg vet ikke om det er alderen eller at jeg har lest flere gode bøker i det siste, men etter en slik bok, sitter man igjen med mange tanker om livet.

[Nathalie Pro]

Очень трогательная книга. Действие происходит в небольшом городке. У всех персонажей есть какие-то проблемы, есть трагедия, немного мелодрамы, и очень много простой скандинавской мудрости и спокойствия.

[Ane]

Lydbok. Jeg så noen kalle dette en stille bok, og det stemmer bra. Det skjer ikke mye, men man vil uansett lese videre. Og når noe skjer gjør det inntrykk, og jeg må nesten stoppe opp. Jeg datt litt ut i midten av boka, men det kom seg igjen. Bra bok, men manglet noe.

[Marte KA]

En av mine favorittforfattere. Hun skuffer ikke denne gangen heller.

[Anna]

Veldig god bok. Leste den på et døgn. Kunne knapt legge den fra meg.

[Henriette Kvaalshagen]

God historie, men den stopper midt i noe jeg vil vite mer om.
Liker at det er flere historier som blir flettet sammen.

[Ani]

Likte denne godt, minnet meg litt om Helga Flatland, men kanskje litt lettere og overfladisk. Likevel en bok som holdt meg interessert hele veien.

[Jeanette]

Liker hvordan alle de ulike menneskeskjebnene er vevet sammen i denne boken!

[Siri]

Hadde vært mer troverdig på nynorsk, dette er jo indre Sogn! Men jeg leste med stor interesse siden bestefaren min var lærer på den omtalte skolen på 1960-tallet.

[Solveig]

Dette er en stille bok. Det skjer ikke så mye, men så gjør det det likevel. Samtidig skulle jeg ønske å komme litt nærmere inn på noen av personene. Hva de tenker og hvordan de reagerer.

[Signe Berntzen-Trondmo]

Fin bok, enkel handling. Ikke noe spesielt