"Filosofene har bare fortolket verden forskjellig; det gjelder å forandre den", sier Karl Marx. Han mener filosofien ikke gir noen pekepinn om hva man bør gjøre med samfunnet for å forbedre det. Men mange filosofer, både før og etter ham, engasjerer seg i samfunnsspørsmål. Politisk filosofi er nærmest en forlengelse av selve politikken.
Denne boken er en innføring i politisk filosofi. Den viser hvordan en lang rekke filosofer argumenterer. Forfatterne har lagt vekt på at premissene, og sammenhengen mellom premisser og konklusjon, skal tre tydelig frem. Både filosofiske klassikere og vår tids filosofer er med, og alle de sentrale temaene for politisk debatt tas opp:
Hva er statsmakt godt for? Hva er frihet og fellesskap verdt? Hva kjennetegner en god politisk forfatning? Hvilke fortrinn har demokratiet? Hva skal til for å skape sosial rettferdighet? Er revolusjonær endring nødvendig? Finnes det universelle verdier?
Jeg nekter å gå med på at john stuart mill er en anarkist, som raino skal ha det til, utover dette var det en grei innføring i pensum. Hvorvidt dette pensumet i seg sjøl er representativt nok for den politisk teoriens historie, skal jeg ikke uttale meg noe om…
En sjokkerende bra bok. Den var en pensumbok, men den dro meg inn i historien og det ble faktisk ganske lett å lese! Jeg syntes forfatterene har gjort en god jobb med å hente inn stoff og så gi oss denne infoen på en lett, men spennende måte.
Raino Malnes er en svært dyktig foreleser ved UiO og jeg gledet meg til å lese boka hans på temaet. Jeg ble dessverre skuffet. Tanken ser ut til å være å dele kapitlene inn i forskjellige temaer (frihet, demokrati, kapitalisme osv) og så gjennomgå hvilke filosofer som mente noe om disse temaene. Det blir fryktelig rotete og lite oversiktlig.
- Boka mangler innledning eller oppsummering av hvert kapittel, som ville vært en enorm fordel for å forstå hvordan forfatterne mener kapitlene skal forstås. Uten disse fremstår hvert kapittel som et rot av ulike filosofer
- En rekke filosofers arbeid blir presentert uten å nevne når disse levde og under hva slags forhold. Når det i samme avsnitt blir presentert tanker fra 1700-tallet og sent 1900-tallet (uten å presisere nettopp dette), blir det veldig vanskelig å følge.
- Forfatterne hopper bukk over mange åpenbare spørsmål som dukker opp i teksten. F.eks. om Mussolinis fascisme: Det vies to hele sider til beskrivelsen av hvordan enkeltindividet ikke finnes utenfor staten og at den fascistiske staten uttrykker folkets vilje og samvittighet. Men ikke et ord om hvordan man da velger hvilke enkeltindivider som skal styre i staten...
- Forfatterne refererer gjentatte ganger til tidligere kapitler for sammenligning. Det gjør de ved å skrive "se kap. X" i parenteser. Jeg har brukt alt for lang tid på å bla meg tilbake og forsøke å finne det forfatterne refererer til. En langt mer nyttig metode ville vært å referere til sidetall eller avsnitt.
- Det er vanskelig å tyde hva som er filosofenes tanker og hva som er forfatternes tokning av disse.