Bo våkner en onsdag i Oslo, ved siden av ham ligger en ung kvinne han traff på bar kvelden i forveien. Han går ut for å kjøpe kaffe og regner med at hun går sin vei mens han er borte. Da han kommer tilbake, er leiligheten hans sprengt i filler. Terrorgjerningen er begått av den unge Aldin i etasjen under – Aldin med den varme kroppen, den myke huden og de sinte øynene.
Bos plutselige hjemløshet setter i gang en voldsom tankestrøm i ham. Det handler om mennesker, om den avstanden som alltid finnes mellom oss. Om hvor lite vi kan vite om hverandre. Om skam og skriving. Og over det hele en stemning av Oslo i november, av en følelse av at det viktigste er forbi, eller kanskje aldri fantes, av undergang og et bittelite håp.
Marlen Ferrer (f. 1973 i Barcelona) debuterte skjønnlitterært i 2015 med romanen De bortkomne. Hun har doktorgrad i historie fra Universitetet i Oslo, har tidligere gitt ut flere faglitterære bøker og var fast paneldeltaker i programserien Big Bang på NRK.
En god bok dette også, tankevekkende om hva som gjør at vi tar de valgene vi tar. Er det foreldrenes synder, tilfeldigheter eller de store, sjokkerende smellene som har den største vekta? Og hva må vi, når alt kommer til alt, tilskrive oss selv? Kjærlighetsforholdet i sentrum av romanen er skildret varmt og vart, med mange nyanser, der det skifter karakter etter hvert som Bo endrer syn på fortida.