What do you think?
Rate this book
Marian Dahle #1
Ik weet waar je woont
Hoofdinspecteur Marian Dahle is aan het herintreden na verlof om bij te komen van een traumatisch voorval op werk. Wanneer Cato Isaksen haar de opdracht geeft een cold case te openen, ziet ze dat eigenlijk niet zitten. Maar ze neemt de zaak uiteindelijk toch aan, zonder hem te vertellen dat ze nog steeds veel drinkt en pijnstillers slikt.
Ze speurt naar nieuwe informatie over de verdwijning van de zes jaar oude Thona uit een volkstuin in Oslo, ruim vijftien jaar geleden. Dan wordt een jongeman uit diezelfde omgeving als vermist opgegeven. Marian begint te vermoeden dat de zaken iets met elkaar te maken hebben. Of maakt de drank haar paranoïde?
Ze speurt naar nieuwe informatie over de verdwijning van de zes jaar oude Thona uit een volkstuin in Oslo, ruim vijftien jaar geleden. Dan wordt een jongeman uit diezelfde omgeving als vermist opgegeven. Marian begint te vermoeden dat de zaken iets met elkaar te maken hebben. Of maakt de drank haar paranoïde?
403 pages, Kindle Edition
First published August 23, 2016
12 people are currently reading
278 people want to read
About the author
Unni Lindell
154 books133 followersUnni Maria Lindell is a Norwegian author, best known for her crime novels, who has also written a collection of poems and several children's and young adult books.
Lindell worked as a journalist before she became an author. Her first book, Den grønne dagen ("The green day") was published in 1986. One of Lindell's most prominent characters is detective Cato Isaksen.
Lindell was awarded the Mads Wiel Nygaards Endowment in 1998 and the Critics' Prize for the year's best children's or youth literature. In 1999 she received the Riverton Prize (Rivertonprisen), am annual literature award given to the best Norwegian detective story.
Lindell worked as a journalist before she became an author. Her first book, Den grønne dagen ("The green day") was published in 1986. One of Lindell's most prominent characters is detective Cato Isaksen.
Lindell was awarded the Mads Wiel Nygaards Endowment in 1998 and the Critics' Prize for the year's best children's or youth literature. In 1999 she received the Riverton Prize (Rivertonprisen), am annual literature award given to the best Norwegian detective story.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 51 reviews
May 25, 2024
Un inizio alquanto confusionario con tre punti di vista differenti, di tre personaggi differenti, mischiati negli stessi capitoli venendo separati da "asterischi". La cosa non mi aveva entusiasmato tanto, lo ammetto, e mi portò ad abbandonare la lettura tempo fa.
Di recente ho deciso di ricominciarlo, di dargli una seconda chance, e... si è rivelato essere un bellissimo libro!
In una prima parte vediamo un romanzo un po' lento, descrittivo sul piano dei personaggi e delle meccaniche delle vicende. Delle fondamenta solide, preparate e pronte a sostenere il peso di tutto quello che verrà poi.
Nella seconda parte, di fatti, il libro è come se mutasse. Cambia ritmo aggiungendo: frenesia, adrenalina e colpi di scena serrati, continui. Uno dietro l'altro vengono sparati letteralmente a raffica. Questo porta a una lettura più concitata, più febbrile per la concatenazione di eventi, per la smania di conoscenza del torbido misfatto.
La suspense sul finale è alle stelle! Però devo dire che mi sarebbe piaciuto, molto, un piccolo excursus aggiuntivo sul "dopo". Sapere semplicemente in qualche riga in più, in qualche pagina in più, delle maggiori informazioni sui protagonisti del racconto.
P.S. Davvero giusto una piccolissima nota informativa. Qui su Goodreads viene riportato che il libro ha 364 pagine quando, in effettivo, sono ben 438 + 2 pagine di nota dell'autrice.
Di recente ho deciso di ricominciarlo, di dargli una seconda chance, e... si è rivelato essere un bellissimo libro!
In una prima parte vediamo un romanzo un po' lento, descrittivo sul piano dei personaggi e delle meccaniche delle vicende. Delle fondamenta solide, preparate e pronte a sostenere il peso di tutto quello che verrà poi.
Nella seconda parte, di fatti, il libro è come se mutasse. Cambia ritmo aggiungendo: frenesia, adrenalina e colpi di scena serrati, continui. Uno dietro l'altro vengono sparati letteralmente a raffica. Questo porta a una lettura più concitata, più febbrile per la concatenazione di eventi, per la smania di conoscenza del torbido misfatto.
La suspense sul finale è alle stelle! Però devo dire che mi sarebbe piaciuto, molto, un piccolo excursus aggiuntivo sul "dopo". Sapere semplicemente in qualche riga in più, in qualche pagina in più, delle maggiori informazioni sui protagonisti del racconto.
P.S. Davvero giusto una piccolissima nota informativa. Qui su Goodreads viene riportato che il libro ha 364 pagine quando, in effettivo, sono ben 438 + 2 pagine di nota dell'autrice.
July 1, 2018
Goeie thriller, zeker, maar ik heb het een beetje gehad met het feit dat een politie-inspecteur zo zwaar getormenteerd moet zijn en solo-slim moet spelen om succes te boeken.
April 5, 2022
Започнах тази книга през уикенда, прочетох я набързо,но за съжаление не ми хареса толкова, колкото очаквах. Не че сюжетът в стил "студени досиета" не беше интересен, може би просто реализацията не беше на нивото, което очаквах след толкова много книги от автори - колоси на скандинавския трилър като Юси Адлер-Улсен, Ю Несбьо и други.
Историята е интересна и започва обещаващо с отварянето на стар нерешен случай с изчезнало преди 15 години шестгодишно момиченце. Детето е изчезнало от градина в центъра на Осло и въпреки усилията на полицията не е открито. Едновременно с това инспекторката, която сама се възстановява от тежки психически и физически травми, бива въвлечена във водовъртеж от убийства на мъже на различни възрасти, злоупотребили сексуално в някакъв период от време с малки момченца. Кой и защо въздава възмездие от името на жертвите? Каква е истината за съдбата на ненамерената Туна?
Развръзката е шокираща и неочаквана.
Ако подходите с по-снижени очаквания и търпимост към фрагментарния стил на Уни Линдел , към кратките прости изречения и към липсата на дълбочина на образите, книгата може би ще ви хареса повече.
Иначе мога да я определя като идеалното плажно четиво за идващите летни дни.
Оценка 2.5*
Историята е интересна и започва обещаващо с отварянето на стар нерешен случай с изчезнало преди 15 години шестгодишно момиченце. Детето е изчезнало от градина в центъра на Осло и въпреки усилията на полицията не е открито. Едновременно с това инспекторката, която сама се възстановява от тежки психически и физически травми, бива въвлечена във водовъртеж от убийства на мъже на различни възрасти, злоупотребили сексуално в някакъв период от време с малки момченца. Кой и защо въздава възмездие от името на жертвите? Каква е истината за съдбата на ненамерената Туна?
Развръзката е шокираща и неочаквана.
Ако подходите с по-снижени очаквания и търпимост към фрагментарния стил на Уни Линдел , към кратките прости изречения и към липсата на дълбочина на образите, книгата може би ще ви хареса повече.
Иначе мога да я определя като идеалното плажно четиво за идващите летни дни.
Оценка 2.5*
April 18, 2025
Synes boken var litt langtekkelig og litt rotete med mange karakterer og litt vanskelig å holde tråden. Men tok seg opp fra midten og hadde en litt overraskende slutt likevel.
April 20, 2017
Betyg: 4 av 5.
Den här boken, Där Satan har sin tron, är den elfte boken i serien om Cato Isaksen. Jag har läst tre tidigare böcker i serien, nummer åtta, nio, och tio. Här är en länk till den tionde boken, Brudkistan, och i det inlägget finns även länkar till dom två tidigare böckerna, Djävulskyssen och Sockerdöden.
Där Satan har sin tron var en bra norsk deckare som utspelar sig i Oslo. Spännande, grym, och hemsk var den. Men även lättläst, med bra story och bra karaktärer.
Rekommenderas, och kan läsas helt fristående.
Den här boken, Där Satan har sin tron, är den elfte boken i serien om Cato Isaksen. Jag har läst tre tidigare böcker i serien, nummer åtta, nio, och tio. Här är en länk till den tionde boken, Brudkistan, och i det inlägget finns även länkar till dom två tidigare böckerna, Djävulskyssen och Sockerdöden.
Där Satan har sin tron var en bra norsk deckare som utspelar sig i Oslo. Spännande, grym, och hemsk var den. Men även lättläst, med bra story och bra karaktärer.
Rekommenderas, och kan läsas helt fristående.
January 5, 2017
Har lest dårligere bøker enn denne, men er nok dessverre ikke imponert. For rotete, for mange tanker. Skjønner ikke hvorfor alle vi følger skal være smågale - ikke et godt uttrykk, men diagnosene er forskjellige. Irriterende å lese om folk som ikke selv vet om det de opplever er reelt eller ikke. Hadde det vært i mindre grad hadde det vært ok. Men: Jeg leste den ferdig, måtte vite hvordan det endte, så helt håpløs var den ikke.
November 22, 2017
Ze worden zo langzamerhand toch een beetje te voorspelbaar. De gemakkelijke schrijfstijl begint op te vallen. De plot was ongeloofwaardig en vergezocht. En Marian is een vervelend hoofdpersonage, ik wil Cato terug.
July 17, 2017
This book had too graphic descriptions of torture for my taste. And Marian seem too much of a mess to be a cop in real life.
It seems to me that people working as investors in the police force would cooperate to solve the crimes, as well as show interest for their colleagues wellbeing.
All in all a messy book- I will not read more stories centered from Marians POV.
It seems to me that people working as investors in the police force would cooperate to solve the crimes, as well as show interest for their colleagues wellbeing.
All in all a messy book- I will not read more stories centered from Marians POV.
October 13, 2016
Norges Krim Dronning leverer igjen. Dette er en krim som bygger på uhyggen man føler når man føler seg iakttatt
November 5, 2018
Conosco l'autrice. Ho letto di lei cose egregie. Ma questo romanzo non riesco a finirlo. Mi annoia. Non convince e non avvince.Abbandonato
September 29, 2017
La recensione sul blog Mare di Inchiostro: https://maredinchiostro.wordpress.com...
Il caso della bambina scomparsa è il nuovo thriller dell’autrice norvegese Unni Lindell ed è edito dalla Newton Compton.
Dopo una lunga pausa dovuta alla convalescenza dopo un terribile incidente, la detective Marian Dahle viene incaricata di riaprire un Cold Case, ovvero di indagare sulla fine mai chiarita di una bambina scomparsa quindici anni prima. Nel frattempo un pericoloso serial killer rapisce e uccide, torturandoli crudelmente, uomini apparentemente innocenti.
Spesso le due indagini si incrociano e vuoi vedere che i due casi in qualche modo sono collegati?
Ogni anno, prima che arrivi la neve, gli orti vengono preparati per l’inverno e l’aratro rivolta le piante nel terreno. E così le brune strisce di terra assomiglieranno a un campo dissodato fino alla prossima primavera. È in questo modo che muta continuamente il paesaggio nel corso dei secoli, in una continua serie di trasformazioni. Il gelo si incollerà come un tappeto alla terra e di notte vi risplenderanno sopra le stelle. Alcuni appezzamenti, però, sono sacri e non devono essere toccati. Tra questi quello dietro allo spaventapasseri, dove lei giace nella terra nera. Fu sepolta nuda, perché nessuno potesse riconoscerla dai vestiti. Nel caso in cui l’avessero trovata. Ma nessuno l’ha mai trovata.
In questo romanzo ritroviamo come protagonista Marian Dahle, reduce da una tremenda esperienza che l’ha devastata nel corpo e nell’anima, nell’episodio precedente infatti era stata spinta in un forno crematorio da una pazza psicopatica e salvata in estremis dal collega e amico Cato Isaksen. La donna si rimette in gioco cambiando casa, andando ad abitare in una stravagante villetta in legno di pino con vicini altrettanto stravaganti: una vecchia impicciona e un misterioso scultore. Quando viene contattata da Cato per occuparsi del caso di Thona, la piccola scomparsa molti anni prima, la detective decide di provare a rimettersi in gioco anche lavorativamente, affrontando il mondo esterno e mostrando le cicatrici che hanno segnato la sua pelle. La realtà che si troverà ad affrontare è veramente orribile tra false verità e segreti celati, ma la sua determinazione la porterà a risolvere il caso (anzi tutti e due) dimostrando che il suo innato intuito è ancora funzionante. Unni Lindell riesce a mostrare il lato oscuro dell’animo umano come nessun altro autore, e di lati oscuri in questo romanzo ce ne sono molti, a partire dalla protagonista stessa che riesce a entrare in una sorta di immedesimazione con gli psicopatici. Nello scorso romanzo, La terza vittima, impeccabile come trama e intreccio giallo, l’ho detestata per il sadismo dimostrato verso la povera Marian, come si fa ad accanirsi così verso le proprie ‘creature’? Unni, non si fa!
A parte questo piccolo sfogo, chi ama il genere thriller, un po’ oscuro e a tratti cruento, con trame ben congegnate e originali, consiglio di dare una possibilità a questa autrice, secondo me veramente una delle più valide nel genere! E questo romanzo ne è la conferma!
Recensione a cura di Giunia Fagiolini
Il caso della bambina scomparsa è il nuovo thriller dell’autrice norvegese Unni Lindell ed è edito dalla Newton Compton.
Dopo una lunga pausa dovuta alla convalescenza dopo un terribile incidente, la detective Marian Dahle viene incaricata di riaprire un Cold Case, ovvero di indagare sulla fine mai chiarita di una bambina scomparsa quindici anni prima. Nel frattempo un pericoloso serial killer rapisce e uccide, torturandoli crudelmente, uomini apparentemente innocenti.
Spesso le due indagini si incrociano e vuoi vedere che i due casi in qualche modo sono collegati?
Ogni anno, prima che arrivi la neve, gli orti vengono preparati per l’inverno e l’aratro rivolta le piante nel terreno. E così le brune strisce di terra assomiglieranno a un campo dissodato fino alla prossima primavera. È in questo modo che muta continuamente il paesaggio nel corso dei secoli, in una continua serie di trasformazioni. Il gelo si incollerà come un tappeto alla terra e di notte vi risplenderanno sopra le stelle. Alcuni appezzamenti, però, sono sacri e non devono essere toccati. Tra questi quello dietro allo spaventapasseri, dove lei giace nella terra nera. Fu sepolta nuda, perché nessuno potesse riconoscerla dai vestiti. Nel caso in cui l’avessero trovata. Ma nessuno l’ha mai trovata.
In questo romanzo ritroviamo come protagonista Marian Dahle, reduce da una tremenda esperienza che l’ha devastata nel corpo e nell’anima, nell’episodio precedente infatti era stata spinta in un forno crematorio da una pazza psicopatica e salvata in estremis dal collega e amico Cato Isaksen. La donna si rimette in gioco cambiando casa, andando ad abitare in una stravagante villetta in legno di pino con vicini altrettanto stravaganti: una vecchia impicciona e un misterioso scultore. Quando viene contattata da Cato per occuparsi del caso di Thona, la piccola scomparsa molti anni prima, la detective decide di provare a rimettersi in gioco anche lavorativamente, affrontando il mondo esterno e mostrando le cicatrici che hanno segnato la sua pelle. La realtà che si troverà ad affrontare è veramente orribile tra false verità e segreti celati, ma la sua determinazione la porterà a risolvere il caso (anzi tutti e due) dimostrando che il suo innato intuito è ancora funzionante. Unni Lindell riesce a mostrare il lato oscuro dell’animo umano come nessun altro autore, e di lati oscuri in questo romanzo ce ne sono molti, a partire dalla protagonista stessa che riesce a entrare in una sorta di immedesimazione con gli psicopatici. Nello scorso romanzo, La terza vittima, impeccabile come trama e intreccio giallo, l’ho detestata per il sadismo dimostrato verso la povera Marian, come si fa ad accanirsi così verso le proprie ‘creature’? Unni, non si fa!
A parte questo piccolo sfogo, chi ama il genere thriller, un po’ oscuro e a tratti cruento, con trame ben congegnate e originali, consiglio di dare una possibilità a questa autrice, secondo me veramente una delle più valide nel genere! E questo romanzo ne è la conferma!
Recensione a cura di Giunia Fagiolini
July 11, 2017
VALUTAZIONE 3 E 1/2
Come si può riuscire a risolvere un caso quando qualcosa ormai in noi si è spezzato? Un caso irrisolto che viene riaperto, torture e cadaveri seviziati, indagini che portano a galla verità che sembravano ormai sepolte e una investigatrice che non riesce a lasciarsi alle spalle l'orrore di quanto ha vissuto. Il caso della bambina scomparsa non è un romanzo per chi teme le scene cruente e le menti folli.
Marian Dahle, ispettrice di polizia di Oslo al momento fuori servizio è richiamata al lavoro dal capo e amico Cato Isaksen. Il suo compito sarà quello di indagare su un cold case, il caso di una bambina scomparsa anni prima e mai più ritrovata. Marian però non è più quella di un tempo, qualcosa dentro di lei si è spezzato dopo essere stata vittima di una pazza psicopatica durante una precedente indagine. I suoi tormenti interiori, il disagio provato a contatto con gli altri, il muro che ha innalzato le rendono difficile credere di essere ancora in grado di fare il suo lavoro e il fatto di non essere stata chiamata di nuovo al suo posto di lavoro ma essere stata assegnata a un vecchio caso conferma le sue insicurezze. Marian però ha molto carattere e determinazione e prevale in lei il desiderio di dimostrare ancora ciò che è capace di fare.
Inizia una serie di interrogatori e di ricerche sul campo e ben presto trova indizi che un tempo non erano emersi. Chi ha fatto sparire quella bambina? È davvero morta come ormai tutti immaginano? Ciò che Marian non si aspetta di scoprire è la connessione tra il suo caso e il ritrovamento di alcuni corpi di uomini straziati e torturati a cui invece sta lavorando proprio Cato. Chi sono? E chi sta cercando di fermarla nelle sue ricerche?
Quando il caso arriva a una svolta è la stessa Marian a trovarsi in pericolo, saprà dominare le sue paure e ottenere giustizia?
L’autrice è riuscita a realizzare una trama ricca, con rivelazioni inaspettate, momenti di azione e dettagli raccapriccianti e infatti è proprio la storia in sé che è riuscita a farmi andare avanti nella lettura...
Segue sul blog Leggendo Romance
Come si può riuscire a risolvere un caso quando qualcosa ormai in noi si è spezzato? Un caso irrisolto che viene riaperto, torture e cadaveri seviziati, indagini che portano a galla verità che sembravano ormai sepolte e una investigatrice che non riesce a lasciarsi alle spalle l'orrore di quanto ha vissuto. Il caso della bambina scomparsa non è un romanzo per chi teme le scene cruente e le menti folli.
Fu sepolta nuda, perché nessuno potesse riconoscerla dai vestiti. Nel caso in cui l'avessero trovata. Ma nessuno l'ha mai trovata.
Marian Dahle, ispettrice di polizia di Oslo al momento fuori servizio è richiamata al lavoro dal capo e amico Cato Isaksen. Il suo compito sarà quello di indagare su un cold case, il caso di una bambina scomparsa anni prima e mai più ritrovata. Marian però non è più quella di un tempo, qualcosa dentro di lei si è spezzato dopo essere stata vittima di una pazza psicopatica durante una precedente indagine. I suoi tormenti interiori, il disagio provato a contatto con gli altri, il muro che ha innalzato le rendono difficile credere di essere ancora in grado di fare il suo lavoro e il fatto di non essere stata chiamata di nuovo al suo posto di lavoro ma essere stata assegnata a un vecchio caso conferma le sue insicurezze. Marian però ha molto carattere e determinazione e prevale in lei il desiderio di dimostrare ancora ciò che è capace di fare.
Inizia una serie di interrogatori e di ricerche sul campo e ben presto trova indizi che un tempo non erano emersi. Chi ha fatto sparire quella bambina? È davvero morta come ormai tutti immaginano? Ciò che Marian non si aspetta di scoprire è la connessione tra il suo caso e il ritrovamento di alcuni corpi di uomini straziati e torturati a cui invece sta lavorando proprio Cato. Chi sono? E chi sta cercando di fermarla nelle sue ricerche?
Quando il caso arriva a una svolta è la stessa Marian a trovarsi in pericolo, saprà dominare le sue paure e ottenere giustizia?
L’autrice è riuscita a realizzare una trama ricca, con rivelazioni inaspettate, momenti di azione e dettagli raccapriccianti e infatti è proprio la storia in sé che è riuscita a farmi andare avanti nella lettura...
Segue sul blog Leggendo Romance
April 6, 2019
Unni Lindell er selverklært heks (Det er så kult, at jeg alltid nevner det) og en av Norges fremste eksportvarer når det kommer til krim de siste 25 årene. «Jeg vet hvor du bor» er hennes første bok i en serie der Marian Dahle har hovedrollen. Hun vant Rivertonprisen for oppfølgeren «Dronen» i 2018.
Dette er en av de krimromanene som som smyger seg innpå deg sakte, men sikkert. Den brukte litt tid på å komme inn under huden på meg, men når den først gjorde det så infiserte den blodet mitt fullstendig. Historien er så jæ#%^* creepy at jeg hadde kronisk gåsehud de siste 250 sidene.
I tillegg så skriver ikke Unni Lindell på datamaskin slik som vi vanlige forfattere gjør. Hun risper teksten inn i huden min med lange krokete negler. Det er nifst hvor levende hun klarer å formidle psykosene, galskapen, vanviddet, schizofrenien, og den alltid tilstedeværende sprø hinnen mellom det å være et helt menneske og riv ruskende gal.
Det ligger i ordene. I mellomrommet mellom ordene. I tomrommet etter ordene ... Nervetrådene dirrer utenpå bokstavene. Flere ganger måtte jeg legge fra meg boka fordi den var så intens. Å komme så nær galskapen som det vi gjør her er rett og slett krevende. Jeg kan ikke annet enn å applaudere. Bravo Unni!
Dette er en av de krimromanene som som smyger seg innpå deg sakte, men sikkert. Den brukte litt tid på å komme inn under huden på meg, men når den først gjorde det så infiserte den blodet mitt fullstendig. Historien er så jæ#%^* creepy at jeg hadde kronisk gåsehud de siste 250 sidene.
I tillegg så skriver ikke Unni Lindell på datamaskin slik som vi vanlige forfattere gjør. Hun risper teksten inn i huden min med lange krokete negler. Det er nifst hvor levende hun klarer å formidle psykosene, galskapen, vanviddet, schizofrenien, og den alltid tilstedeværende sprø hinnen mellom det å være et helt menneske og riv ruskende gal.
Det ligger i ordene. I mellomrommet mellom ordene. I tomrommet etter ordene ... Nervetrådene dirrer utenpå bokstavene. Flere ganger måtte jeg legge fra meg boka fordi den var så intens. Å komme så nær galskapen som det vi gjør her er rett og slett krevende. Jeg kan ikke annet enn å applaudere. Bravo Unni!
December 14, 2019
Unni Lindell er en fantastisk forfatter, det er hevet over enhver tvil. Jeg leste boken Dronen før jeg leste "Jeg vet hvor du bor". Dette er en bok med en meget god historie, et gjennomtenkt plot og det skinner igjennom at det ligger mye av forfatteren igjen i sidene. Hvorfor gir jeg da bare 3 stjerner?
For meg blir det alt for mange perspektiver. Det hoppes fra perspektiv til perspektiv hele tiden, og jeg klarer aldri å få en ordentlig tilhørighet til noen av dem. Når jeg må dele min innlevelse med så mange personer blir det litt for overflatisk, og jeg føler aldri noe nød (sense of emergency på engelsk). Dette ødelegger så mye at jeg merket at jeg ble irritert et par ganger, hvem er det nå vi er i hodet på? Det er teknisk godt gjort, men det er ikke alltid teknisk briljans løfter en historie.
Anbefaler jeg å lese boken? Ja definitivt! Jeg slet bare veldig med alle de ulike perspektivene, kanskje du synes det er nettopp det som gjør at boken blir enda bedre, håper det. Smaken er som sagt som...
For meg blir det alt for mange perspektiver. Det hoppes fra perspektiv til perspektiv hele tiden, og jeg klarer aldri å få en ordentlig tilhørighet til noen av dem. Når jeg må dele min innlevelse med så mange personer blir det litt for overflatisk, og jeg føler aldri noe nød (sense of emergency på engelsk). Dette ødelegger så mye at jeg merket at jeg ble irritert et par ganger, hvem er det nå vi er i hodet på? Det er teknisk godt gjort, men det er ikke alltid teknisk briljans løfter en historie.
Anbefaler jeg å lese boken? Ja definitivt! Jeg slet bare veldig med alle de ulike perspektivene, kanskje du synes det er nettopp det som gjør at boken blir enda bedre, håper det. Smaken er som sagt som...
January 8, 2021
I listened to the book as an audiobook and even though it was well read, there was way too much pause between sections so that I didn't always notice that the point of view was suddenly with a different character. That made the book even more confusing than it had to be, but in general I think it's not good to follow that many characters' point of view. ANd in general, I don't enjoy when the storyline follows the bad guys. It was an ok book with an interesting twist that I did not foresee but it didn't really hold me. I also didn't find the characters that interesting. This might be one of the series where you really need to read the books in the correct order.
February 5, 2022
Белязана инспекторка търси изчезнало дете: http://knigolandia.info/book-review/z...
Преди петнайсет години едно дете е изчезнало от голяма градина, където майка ѝ непредпазливо го е оставило за малко. Момиченцето Туна е било на шест и въпреки усилията на разследващите от него няма и следа – макар че има ясни подозрения кой може да го е извършил. Мариан се заравя в този нашумял някога случай, като се среща с майка му и с хора, които са познавали детето, включително нейна връстничка, с която са си играели – от което е останала една сякаш също изчезнала топка, по която може би има улики, които преди години са пропуснати.
Книги за всички
http://knigolandia.info/book-review/z...
Преди петнайсет години едно дете е изчезнало от голяма градина, където майка ѝ непредпазливо го е оставило за малко. Момиченцето Туна е било на шест и въпреки усилията на разследващите от него няма и следа – макар че има ясни подозрения кой може да го е извършил. Мариан се заравя в този нашумял някога случай, като се среща с майка му и с хора, които са познавали детето, включително нейна връстничка, с която са си играели – от което е останала една сякаш също изчезнала топка, по която може би има улики, които преди години са пропуснати.
Книги за всички
http://knigolandia.info/book-review/z...
May 10, 2025
Тази история можеше да е поне 100 страници по-кратка, непрекъснато повторение на едно и също, едно и също и на всеки 50 повторения, малка нова частичка за историята. Честно казано персонажите ме дразнеха - изключително нелогични действия от тяхна страна, никаква емоционална връзка между тях, или между тях и читателя. Но най-големият ми проблем беше стила на авторката - студен, дистанциран, фрагментарен.
Вярвам, че за всяка книга си има читатели, вярвам, че има такива, на които всичко, което мен ме дразнеше, тях ще ги увлече още повече в историята, просто аз не съм от тези читатели, моите трилъри са по-друг тип, носещи по-друга емоция в мен.
Вярвам, че за всяка книга си има читатели, вярвам, че има такива, на които всичко, което мен ме дразнеше, тях ще ги увлече още повече в историята, просто аз не съм от тези читатели, моите трилъри са по-друг тип, носещи по-друга емоция в мен.
February 2, 2023
Не смятам, че е от най-добрите скандинавски криминални истории. По-скоро съм се наситила на жени-инспектори, които имат лична драма, но все пак успяват да разкрият сложно престъпление.
Сюжетът не ме впечатли с нищо ново и различно, въпреки че историята беше достатъчно заплетена, за да държи вниманието на читателя до последната страница. Героите бяха една идея по-мрачни за мен!
Сюжетът не ме впечатли с нищо ново и различно, въпреки че историята беше достатъчно заплетена, за да държи вниманието на читателя до последната страница. Героите бяха една идея по-мрачни за мен!
June 15, 2018
Gnistrende siste 50 sider, men ellers var dette syltynne greier. Grunnlaget er sikkert lagt for flere Marian Dahle-bøker, som jeg håper vil vise en bedre utgave av hovedpersonen. Her er hun langt unna det som forventes av en ansvarlig politi-etterforsker..
November 2, 2018
Hundrað blaðsíðum of löng, persónusköpunin brotakennd og allar persónur meira og minna galnar, sem getur orðið þreytandi á 380 blaðsíðum. En þokkaleg afreying á langferðum og hún nær góðri spennu upp í lokin.
September 27, 2017
Første boken av Lindell som jeg klarte å fullføre! Greit tidsfordriv, men til tider en smule langtekkelig og på grensen til kjedelig.
November 8, 2017
Goed boek met nu als hoofdpersoon Marian in plaats van Cato. Boek boeit, af en toe verflauwt mijn aandacht iets. Geweldige ontknoping. 4,5 ster.
January 28, 2018
Spannende detective met dit keer Marian Dahle in de hoofdrol.
Prettig leesbaar door de korte hoofdstukken.
Prettig leesbaar door de korte hoofdstukken.
April 25, 2018
Helt grei krim, men ekstra creepy hvis du har tilbragt varme sommerdager på Geitmyra.
October 1, 2018
Spennende historie! Men på lydbok var det vanskelig å få med seg at man skiftet synsvinkel.
March 16, 2019
Litt om pedofiler og deres ofre. Oslo og hageparsell. Rotete og ikke spesielt spennende.
May 30, 2020
Lindell knows how to write a good story but it needed a bit more suspense.
August 12, 2020
Jag är fortfarande förbluffad över att jag lyckats missa denna boken - jag som alltid läser alla böcker i ordning. Väldigt spännande och upplösningen är oväntad. En riktig bladvändare.
October 13, 2020
Fínn krimmi. Áhugaverð sambönd persóna og svolítið súrrelískt næstum.
March 4, 2021
Verrassend einde. Weinig spannend of meeslepend
Displaying 1 - 30 of 51 reviews