Penelope er syk

by Ole Robert Sunde

Assosiasjonsrik og dypt bevegende roman fra Ole Robert Sunde Thereses gate er en bygate som ligner mange andre gater i hovedstaden. Her er leiegårder fra tiden omkring forrige århundreskifte, her dundrer trikken forbi på vei ned mot sentrum eller opp mot Adamstuen, og det spruter regnvann fra hjulene på bilene som passerer. Her er leiligheter med forskjellige slags beboere. I en av dem bor en forfatter og hans kone. Hun er syk, alvorlig syk, og forfatteren har begitt seg i vei til Adamstuen, til sushisjappa der, for å kjøpe middag til dem. Men veien dit er fylt av avbrudd og forstyrrelser: Han møter Oslokyklopen, som forsøker å stanse ham, og en kyklop til dukker opp. Noen roper lokkende fra en balkong, kjentfolk og kollegaer er ute og går eller jogger. Mens forfatteren stadig tenker på sin kone og hennes tilstand, trekkes blikket hans i alle retninger, inntrykkene flommer på, assosiasjonene myldrer og konsentrasjonen svikter. Og det som skulle vært en kort spasertur med ett enkelt mål, blir en tilsynelatende evigvarende odyssé opp og ned Thereses gate, mens Penelope er syk og venter der hjemme.

Anmelderne mener: "... en fortvilet, svært klok og vakker roman"Leif Ekle, NRK/P2 "... en sjelden kombinasjon av språklig overskudd, desperasjon og sorg"Turid Larsen, Dagsavisen

"Gata, bilene, menneskene, butikkene, hundene, bygningene, regnet, lydene - de får skinne i Sundes prosa, som et bud på hvor rik og fylt av mening denne verden er. Dermed blir sorgen over en som dør ut av den, og mister sin verden, desto dypere."Bernhard Ellefsen, Morgenbladet

Genres: Fiction

206 pages, Hardcover

First published January 1, 2017

About the author

"Han er helt unik i norsk litteratur,"

lød overskriften til Dagbladets anmeldelse av Ole Robert Sundes bok Selvomsorg (2010). Og det et utsagn som nok de fleste som har lest en eller flere av Sundes bøker vil kunne si seg enige i.

Sunde debuterte i 1982 med diktsamlingen Hakk i hæl, og har siden bok nummer to, Fra dette punktet trekker jeg en omkrets (1983), utviklet et forfatterskap som gjennom ulike sjangere: dikt, essays, prosatekster og romaner, danner en merkverdig, mangslungen helhet. Utgangspunktet er forfatterens arbeidsværelse i Thereses gate i Oslo, og omkretsen som trekkes derfra har en utstrekning både i tid og rom som skaper plass for det meste. Et selvbiografisk materiale kombineres med refleksjoner omkring et stort historisk stoff og tanker som henter idémessig tilfang fra så vel antikk som moderne kunst og filosofi. Slik settes individets historie i spill med den store historien.

Sundes prosa er formmessig utfordrende, preget av lange, slyngende setninger med tallrike innskudd, avbrutte dialoger, nitide detaljsansinger og overraskende assosiasjonssprang, men det er samtidig denne skrivemåten som gjør tenkningen i Sundes bøker så annerledes og forfriskende. Og fra å ha vært møtt med uforståenhet eller direkte avvisning hos de mer tabloide deler av litteraturkritikerstanden tidlig i forfatterskapet, har Sunde opp gjennom årene blitt solid etablert som en av de betydeligste og mest originale stemmene i norsk samtidslitteratur.

Ole Robert Sunde er født i Kristiansand i 1952 og er i dag bosatt i Oslo. Han er tildelt Aschehougprisen og Gyldendalprisen for sitt forfatterskap.

Skjønnlitterære utgivelser
Krigen var min families historie. Roman 2012
All verdens småting. Løsøre. Selvomsorg. Samlet utgave 2011.
Selvomsorg. Prosa 2010
Jeg er et vilt begrep. Essays 2007
Kalypso. Roman 2006 (H Press)
Jeg er som en åpen bok. Roman 2005
Løsøre. Prosa 2003
Der hvor vi er lykkelige. Essays 2000
Den sovende stemmen. Roman 1999
All verdens småting. Prosa 1996
Støvets applaus. Essays 1995
En ordinær høyde. Roman 1994
Naturligvis måtte hun ringe. Roman 1992
4. person entall. Essays 1990
Kontrapunktisk. Roman 1987
den lange teksten historie. Kortroman 1984
Fra dette punktet trekker jeg en omkrets. Dikt 1983
Hakk i hæl. Dikt 1982

Priser
2007: Gyldendalprisen
2001: Aschehougprisen

Reviews

[Simen Gunerius Jørgensen · Rating 5 out of 5]

“Kreften kom som en smygende vind før den reiste seg opp som en orkan.”
Hvad gør en hvis ens livsledsager gennem de seneste 44 år ligger for døden?

Hovedpersonen skal ud for at købe sushi og brød. Det er ingen lang færd, men lige om hjørnet. Derhjemme venter hans syge kone.

Hos Homer er Penelope, Odysseus`hustru. I James Joyce` Ulysses finder man også Penelope i skikkelse af Molly Bloom, Leopold Blooms kone. I denne romanen er det altså forfatteren som spiller Odysseus rolle.

Bogen er spækket med litterære referencer. Udover de ovennævnte møder vi blandt andet de franske forfatterene Michel de Montaigne og Marcel Proust, samt Shakespeare, Dante, Imre Kertéz og Thomas Mann. Noget der er velkendt - og som beskrives, er når Proust som 35-årig flytter hjemmefra, plaget af astma som han var – hvor han lod sit soveværelse isolere med kork. Han møder også på “Oslokyklopen.” (Lokalpolitiker for det politiske parti FRP) I denne forbindelse kommer han i tanke om Kertéz og bogen “Fiasko” - hvor han i sin trange, kommunistiske to roms lejlighed i Budapest havde en nabo over sig – en kvindelig kyklop, eller “Oglütz” som han kalte henne.

Når man læser Sunde må man tage sats og blive i svævet. Udover de litterære referencer er bogen fyldt med religiøse symboler. Dette til trods for at forfatteren ikke anser sig selv som religiøs – men agnostiker, eller til nød “skapkristen.” Han lukker sine øjne og folder sine hænder og håber – “en forfyllet tviler, ville noen si”
Håbet - her referereres det både til Odysseus og hans møde med Athene, samt da Moses mødte Gud.

I kendt Sunde-stil er romanen fuld af tankespring, og verbale essayistiske firspring – associationer og digressioner. Pludselig dukker den islandske skjald Snegle-Halle op. I det ene øjeblik observerer han en dreng på skateboard, for i næste ombæring beskrive Troja, Odysseus og Achilles. I det ene øjeblik tænker han på sin datters fødsel – så sin døende kone.
Ordene, sproget og undersøgelsen af verden er til de grader tilstede.

Som en modreaktion til konens galoperende kræftsygdom er hans behov for kontrol nærmest manisk. Han skal til stadighed tjekke at mobiltelefonen ligger i hans baglomme, samt berøre sin lykkesten. Som i en bøn, går han igennem navnene til de forfattere og komponister han forguder. Dette i håb om at det ikke skal tilfalde hende eller sig selv nogen ulykke. Da han er i kirken og hører H-mollmæssen til Bach, da musikken er på sit mest sørgmodige beder han en bøn - i sin yderste desperation.

Dette er noget af det mest fantastiske jeg har læst, en Tour De Force. Bogen er klok, vakker og original – en intens læseglæde.

Dersom mantraet hos Batzer er “Vi udgiver de bøger vi selv gerne vil læse.” Da skulle man næsten tro at Ole Robert Sunde havde os i tankerne. En bog med et større hjerte, skal man lede længe efter. Vi har at gøre med en forfatter der skriver med sanserne - jeg har grædt og jeg har grinet.

[Marian · Rating 4 out of 5]

Utrolig! Denne gode anmeldelsen skrevet av Simen forteller hvorfor du skal lese boka: https://www.goodreads.com/review/show...

[Harald Nordbø · Rating 5 out of 5]

jeg har alltid elsket regn

[Henrik Hageland · Rating 4 out of 5]

Tung start, tar seg opp mot slutten.

[Simon · Rating 4 out of 5]

En ordentlig fin bok, om sorg, død, greske mytologier og generell synsing.

[Vivi Renate Audsdotter · Rating 3 out of 5]

Må nok lese denne om igjen ved en senere anledning, tror ikke hodet mitt var helt med.
Siste del var definitivt best.

[Max · Rating 3 out of 5]

En meget saktegående lokal reiseskildring.

[Jakob Scherm · Rating 3 out of 5]

For mye assosiasjoner og tanker for mitt lille hode å ta stilling til.

[Geir Kirkeby · Rating 3 out of 5]

Ole Robert Sunde er en forfatter jeg ikke har vært mye borti. Det kommer nok av, som jeg har forstått ut fra intervjuer jeg har lest/hørt, at bøkene hans er litt sære.

Dette er en rar bok. Den utspiller seg i hodet til jegpersonen som går en tur for å kjøpe sushi, brød og snus til seg og sin syke kone.

På veien flakker han inn og ut av fortellingen om Odyssevs, som jeg merket at jeg ikke kjenner særlig godt til. Det kan godt hende at denne boken har en større verdi om du er godt bevandret i greske myter og historier, men for meg ble det mest interessante å følge sinnet til en mann som i ferd med å miste sin kone.

Jegpersonen er en tydelig distre og lett distrahert mann som lar sine tanker flakke, slik vi alle gjør jeg synes boken fanger denne følelsen av å prate med seg selv i sitt eget hode på en fin måte. Den er naturlig, alltid flakkende og stadig på vei til noe nytt.

Det er også spennende og trist å se hvordan han glir mer og mer over fra tenke på Oddysevs og omgivelsene sine til tenke på hans egen situasjon. Jeg aner at det trekkes en sammenligning mellom Oddysevs og hans egen historie, men den klarer ikke jeg fange helt opp. Som sagt kjenner jeg ikke historien.

Alt i alt en ok bok, men det faktum at jeg leste halve, lot den ligge et par måneder og så leste resten, sier noe om at den ikke klarte å fenge meg helt.

[Else Karin · Rating 2 out of 5]

Denne ble nok i overkant for skrevet for litteraturvitere for min smak. En slik reiseskildring hvor boken handler om alt som hovedpersonen kommer på, og at mye refererer til Odysseen, greske guder m.m. ble for mye for meg. Likte best boken de få gangene hovedpersonen tenkte på sin kone, som lå hjemme syk, men savnet mer av dette.

Var nok ikke en bok som var skrevet for meg. Tok opp hastigheten på lydboken for å komme gjennom på dagens busstur til jobb

[Astrid Rygh · Rating 4 out of 5]

Denne tynne boken kastet lys over Ulysses (fortsatt ulest i bokhylla) og Odysseen (lest - men forstått?) en surrete odyssé i Oslos gater i sorg over sin døende kone. Så springende, fornektende og rådvill vi er foran et uavvendelig tap.

[Sondre J. C. Kvamme · Rating 5 out of 5]

Flott og kort roman som nærast mytologiserer det å vera pårørande.

[Elin Lillebø]

Dette er for meg en ny forfatter, jeg har ikke oppdaget ham før. Hvorfor, skjønner jeg ikke, for dette er stort. Dette handler om livet, kjærlighet, sykdom, sorg og død. Teksten er bygd opp som en tankerekke, der vi først ikke vet at Penelope er syk, men der sorgen over hennes sykdom blir mer og mer synlig. Nydelig skrevet.