Tomas Espedal, født 1961, bosat i Bergen. Debuterede i 1988. Har netop modtaget Brageprisen, og i 2009 modtog han både Kritikerprisen og Gyldendalprisen. Espedal har desuden været nomineret til Nordisk Råds Litteraturpris to gange.
LY udkom i 2007 på H Press. Til originalen har Forlaget Virkelig tilføjet Men så kom rød, en vildtvoksende og åbenhjertig samtale mellem Tomas Espedal og Andreas Vermehren Holm – en introduktion til, og elaboration over, et af nordens mest interessante forfatterskaber.
Tomas Espedal er født i Bergen i 1961 og debuterte som forfatter i 1988.
Han er utdannet ved Universitetet i Bergen og har utgitt både romaner og kortprosasamlinger. I 1991 ble han prisbelønt i P2/Bokklubbens romankonkurranse for Hun og jeg. Han har vært initiativtager til Bergen Internasjonale Poesifestival. Tomas Espedal eksperimenter ofte med sjangeroverskridelser. Espedals senere utgivelser utforsker forholdet mellom romanen og sjangere som essay, brev, dagbok, selvbiografi og reiseskildring.
Espedals Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv (2006) ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, og han ble på ny nominert for Imot kunsten (2009). Espedal ble også tildelt Kritikerprisen 2009 og Gyldendalprisen 2009.
Skjønnlitterære utgivelser: Imot kunsten (notatbøkene). 2009 Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv. 2006 Brev (et forsøk). 2005 Dagbok (epitafer). 2003 Biografi (glemsel). 1999 Blond (erindring). 1996 Hotel Norge. 1995 Hun og jeg. 1991 Jeg vil bo i mitt navn. 1990 (Eide Forlag) En vill flukt av parfymer. 1988 (Eide Forlag)
Salg til utlandet Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv 2006 Danmark, Russland, Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, Tsjekkia, England, USA, India Imot kunsten (notatbøkene) 2009 Danmark, India, Storbritannia, USA
Smukt prosa-digt af Tomas Espedal, hvor nytænkning af tekst- og digtformen opprioriteres. Under skildringen, af en grå køretur med hele følesesregristret der indebæres, findes et smukt introspektivt indblik mennesket Tomas Espedal. Det interviewende efterskrift er belysende for processen og godt komplimenterende til den (desværre for korte) prosadel.