What do you think?
Rate this book
Krigstrilogien #1
Svik: Førkrigsår
203 pages, Paperback
First published January 1, 1977
2 people are currently reading
56 people want to read
About the author
Dag Solstad
57 books422 followersDag Solstad was a Norwegian novelist, short-story writer and dramatist whose work has been translated into 20 languages. He wrote nearly 30 books and is the only author to have received the Norwegian Literary Critics' Award three times.
His awards include the Mads Wiel Nygaards Endowment in 1969, the Nordic Council's Literature Prize in 1989, for Roman 1987 and the Brage Prize in 2006 for Armand V. Solstad is among Norway's top-ranked authors of his generation. His early books were considered somewhat controversial, due to their political emphasis (leaning towards the Marxist–Leninist side of the political spectrum).
His awards include the Mads Wiel Nygaards Endowment in 1969, the Nordic Council's Literature Prize in 1989, for Roman 1987 and the Brage Prize in 2006 for Armand V. Solstad is among Norway's top-ranked authors of his generation. His early books were considered somewhat controversial, due to their political emphasis (leaning towards the Marxist–Leninist side of the political spectrum).
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 10 of 10 reviews
January 22, 2026
Denne var akkurat som jeg trodde. Artig, litt treig, men veldig gode dialoger på ekte gammeloslomål
July 21, 2015
Solstad er seg sjølv lik. Handlinga hoppar frå person til person og i tid hulter til bulter, så det blir meir ein rapsodi a la Solstad.
Einaste aberet er språket, som av og til blir heilt parodisk raddikalt. Men hallo, det er Solstad.
Einaste aberet er språket, som av og til blir heilt parodisk raddikalt. Men hallo, det er Solstad.
January 4, 2017
Første del av Solstads krigstrilogi, med tydelig klasseperspektiv og mer radikalt bokmål enn han skriver nå for tida. Rikt persongalleri på Oslos østkant, som veves inn i hverandre mens det drar seg til krig.
March 21, 2026
Første boka i Solstads krigstrilogi. God. Konseptet er ganske likt 25.september-plass (boka skjer faktisk i samme "univers", det er overlappende persongalleri), Solstad ønsker å fortelle et mer eller mindre kjent narrativ fra den radikale arbeiderklassens side. Likevel noen forskjeller. Prosaen er mye mer vital i 25.september (og ihvertfall i Arild Asnes) enn den er her, men det er kanskje bevisst, dette er mer nøktern sosialrealisme. Prosaen mister til tider sin sjarm, ettersom Solstad ikke virker helt komfortabel med det selv heller. Disse typisk solstadske spørsmålene ("Hvem er egentlig ____? Hvorfor befant han seg på ____ nå? Hva tenkte ____ på?") dukker opp, men virker litt malplasserte, ikke så mye eksistensiell dybde i akkurat denne boka.
Annen stor forskjell: i 25. september og Arild Asnes opplever jeg at Solstad beskriver "typer" istedenfor veldig konkrete, levende individuelle mennesker -- de er synekdoker, kanskje. Her oppleves det som et mer typisk romansk persongalleri. Hovedpersonene har mer levende personligheter og er mer "interessante", ulike dynamikker mellom dem typ som en Dostojevskij-bok. Imidlertid litt rart å lese sett at jeg har tenkt styrken med Solstads "type"-metode er at det får fram veldig banale sannheter som vi likevel sjeldent innser. Tror at det er ganske åpenbart at det er dette som foregår i 25. september og Arild Asnes. Kan likevel hende Solstad har noe interessant å komme med ikraft av dette valget i persongallerirt, er tross alt to bøker til å lese.
Jeg kanke så mye om 2vk, så er litt usikker på hvor historisk presist alle detaljene er, men narrativet til Solstad er egt ganske sjokkerende, hvis det faktisk er sånn den radikale grassrota ble møtt når krigen brøt ut. Jeg liker problematiseringen veldig godt og hvordan han setter skråblikk ved antakelser vi ennå har idag (feks: Alle i Norge støtter Finland når bolsjevikene angrep dem, alle i Norge var interessert i samarbeid med England, bare rare radikale arbeidere støttet ennå bolsjevikene på dette punktet, etc. (en veldig sjokkerende opplysning: Nordmenn som kjempet frivillig mot fascistene i Spania ble trua med fengsel, mens unge arbeidere ble oppfordra å dra til Finland for å skyte bolsjeviker)). Sku nesten ha lest meg litt bedre opp på det...
Annen stor forskjell: i 25. september og Arild Asnes opplever jeg at Solstad beskriver "typer" istedenfor veldig konkrete, levende individuelle mennesker -- de er synekdoker, kanskje. Her oppleves det som et mer typisk romansk persongalleri. Hovedpersonene har mer levende personligheter og er mer "interessante", ulike dynamikker mellom dem typ som en Dostojevskij-bok. Imidlertid litt rart å lese sett at jeg har tenkt styrken med Solstads "type"-metode er at det får fram veldig banale sannheter som vi likevel sjeldent innser. Tror at det er ganske åpenbart at det er dette som foregår i 25. september og Arild Asnes. Kan likevel hende Solstad har noe interessant å komme med ikraft av dette valget i persongallerirt, er tross alt to bøker til å lese.
Jeg kanke så mye om 2vk, så er litt usikker på hvor historisk presist alle detaljene er, men narrativet til Solstad er egt ganske sjokkerende, hvis det faktisk er sånn den radikale grassrota ble møtt når krigen brøt ut. Jeg liker problematiseringen veldig godt og hvordan han setter skråblikk ved antakelser vi ennå har idag (feks: Alle i Norge støtter Finland når bolsjevikene angrep dem, alle i Norge var interessert i samarbeid med England, bare rare radikale arbeidere støttet ennå bolsjevikene på dette punktet, etc. (en veldig sjokkerende opplysning: Nordmenn som kjempet frivillig mot fascistene i Spania ble trua med fengsel, mens unge arbeidere ble oppfordra å dra til Finland for å skyte bolsjeviker)). Sku nesten ha lest meg litt bedre opp på det...
February 21, 2026
In Svik: Førkrigsår (Betrayal: Prewar Years), Dag Solstad follows up 25. septemberplassen (The 25th of September Place) with another collective novel, this time set among workers in Oslo’s East End between 1938 and 1940. It depicts everyday life, work, sports, and quiet routines, among ordinary people. Where the earlier novel centered on one family, this one offers no clear focal point, which makes the narrative feel more diffuse.
The prewar years of 1938–39 are vividly rendered, though perhaps a bit directionless. The ordinary lives of the characters seem to function mainly as a backdrop for the German invasion that arrives toward the end. It is here, presumably, that the betrayal of the title reveals itself: the Norwegian army’s and authorities’ apparent lack of will and ability to resist. The workers volunteer to defend their country, only to be dismissed and even mocked. The novel culminates in a break-in at an armory, a gesture of desperation more than triumph.
It’s not hard to see why this book is rarely singled out within Solstad’s body of work. It is somewhat vague, somewhat uncertain of its own direction. Still, as the opening movement of a trilogy, it may gain weight and clarity when read alongside the two novels that follow.
The prewar years of 1938–39 are vividly rendered, though perhaps a bit directionless. The ordinary lives of the characters seem to function mainly as a backdrop for the German invasion that arrives toward the end. It is here, presumably, that the betrayal of the title reveals itself: the Norwegian army’s and authorities’ apparent lack of will and ability to resist. The workers volunteer to defend their country, only to be dismissed and even mocked. The novel culminates in a break-in at an armory, a gesture of desperation more than triumph.
It’s not hard to see why this book is rarely singled out within Solstad’s body of work. It is somewhat vague, somewhat uncertain of its own direction. Still, as the opening movement of a trilogy, it may gain weight and clarity when read alongside the two novels that follow.
September 29, 2025
I "Svik" møter vi møter en gjeng med unge voksne fra Grünerløkka på 1930-tallet som starter voksenlivet med politiske intriger, fagforening og krig. Det velskrevne plottet ender i tyskernes invasjon og starten av krigen. Karakterene og deres hverdagsliv, tanker og ideer er spennende å følge, selv om politikken (og radikalismen) tar mye plass. Noen ganger grenser også Solstads kommunisme over i satire for oss utenforstående, som da det blir hevdet at nazistene og engelskmennene er to sider av samme mynt, eller da sovjeterne blir pekt på som Norges vei ut av krigen.
Likevel, godt skrevet om arbeidsfolk før andre verdenskrig i Norge.
Jeg leser nok de to neste i denne trilogien også.
Likevel, godt skrevet om arbeidsfolk før andre verdenskrig i Norge.
Jeg leser nok de to neste i denne trilogien også.
November 13, 2021
Om någon undrar när arbetarrörelsens revolutionära potential försvann så var det åtminstone innan 1938. Ett intressant dokument över några (fiktionella men ack så verklighetstrogna) människors öde. Om en tid där saker var på riktigt, då frågor, kamper och principer stod på spel. Vidare också om antifascismen och hur man ska förhålla sig till krig som revolutionär. Rekommenderas på det starkaste.
February 27, 2024
En god og underholdende roman satt til Oslo like før utbruddet av andre verdenskrig. Skrevet i radikal språkdrakt. En interessant tidsstudie.
April 21, 2025
Hele trilogien blir for meg én lang bok, men hvis du setter av tid og leser hele mursteinen i ett så har du en roman om krigen i Norge det bare er å lese!
July 2, 2015
Ei lita historieleksjon frå Solstad sett frå arbeidaranes ståsted. I starten av boka hadde eg litt problem med å ikkje fnise av korleis dialogane mellom arbeidarfolka var skrivne. Den får heile fem stjerner fordi eg fekk sjå korleis åra før krigen var i Oslo, om enn litt oppdikta.
Displaying 1 - 10 of 10 reviews