Koloss : Brage Bragessons skrift

by Finn Alnæs

Finn Alnæs debuterte som forfatter med Koloss i 1963. Og få norske forfattere har hatt en slik oppsiktsvekkende debut. Alnæs vant den norske førsteprisen i en nordisk romankonkurranse med denne boken, og han ble hilst med begeistring av kritikere så vel som publikum. Med god grunn. Koloss er en handlingsroman av de store, en fortelling full av dramatisk liv og framdrift, vital og ramsalt. Det er kjempen Brage Bragessons beretning om sitt eget liv, om hvordan han gjennom en urokkelig vilje bygger seg opp til kraftkar, og glupsk kaster seg over alle utfordringer livet byr på. Men hans egne destruktive lyster skremmer han vekk fra kjæresten Siv. Han drar til sjøs, og under et slagsmål i Amsterdam kommer han i skade for å drepe en tysk «lærjakke». Etter fire år i fengsel vender han hjem til Norge og landskapet han setter over alt: Fjellheimen. Her brygger det til oppgjør med vennen som har brakt store ulykker over hans liv. Som flere av Alnæs' verker handler Koloss også om spenningen mellom konstruksjon og destruksjon i menneskesinnet, og hva slags forhold dette skaper for blant annet rettferdighet, gudstro og menneskeverd. Finn Alnæs ble født i Bærum i 1932, og døde på Lillehammer i 1991. Etter Koloss skrev han flere prisbelønte romaner, som ble oversatt til en rekke språk, men også essay og artikler om ulike emner innenfor samfunnsdebatten. Men det er like fullt den sprakende debuten, Koloss, han først og fremst vil bli husket for som forfatter.

Genres: Scandinavian Literature, Roman, Novels, Philosophy

467 pages, Hardcover

First published January 1, 1963

Reviews

[Emi · Rating 5 out of 5]

Third time reading it, third time loving it.
And finding my master's thesis topic on these pages.

[Sunniva Ghinea]

Yes fy faen!

[Dariusz Płochocki · Rating 4 out of 5]

Wszystko co warte przeczytania już właściwie napisano. Czasem ma się wrażenie, że nawet przeszło wiek temu. Sięgając po powieść Aleaesa z lat 60, miałem obawy, może to te 560 stron, które dziś są zazwyczaj oznaką tego, że książka nie przeszła redakcji, może dumne słowa Marka Niedźwieckiego z jej okładki, myliłem się i to mocno.
To powieść o silnym człowieku, moralności, poszukiwaniu tego czym jest wina i winny człowiek. To norweska Zbrodnia (niepopełniona) i kara. Warto znaleźć czas na spotkanie z B. Bragessonem, warto posiedzieć nad zapiskami Stefana Borovica, więźnia obozu koncentracyjnego, twierdzącego, że na tym świecie winni są nie ci, którzy zbrodnię popełniają, lecz Ci którzy na nią nie reagują.

[Thor Nordahl · Rating 4 out of 5]

Hvis Nietzsche og Dostojevskij fikk en sønn som var norsk skiløper hadde dette vært "Koloss". Dette er en av de merkeligste og mest imponerende bøkene jeg har lest av en norsk forfatter, og det er rart å tenke på at jeg kom over boka nærmest med uhell. Denne fortjener å være mer kjent/lest.

[Terje Staalstrom · Rating 4 out of 5]

A Norwegian classic which still is worth reading 40 years later. Too bad the author never really had another success.

[Åsne Sandvik · Rating 4 out of 5]

Jøje meg for en reise!

[Ann Myhre · Rating 3 out of 5]

Boka handler om Brage Brageson. Han forteller om oppveksten og møtet med Siv, kjæresten, og hvordan indre voldstanker mot Siv får ham til å ta hyre på en båt med sitt alter ego, Bentein Dagesen. Det fører han til Amsterdam, hvor han myrder en tysker i byens red light district. Han får en svært intellektuell, jødisk forsvarsadvokat, og første og andre delen handler mye om det filosofiske grunnlaget for forbrytelse og straff. Det er nok ikke helt tilfeldig at Dostojevski dukker opp, og fordi vi underveis oppdager at Brage påtar seg ansvar langt utenfor det som er rimelig, oppdager vi også at tema for boka er personlig ansvar.
For meg som leser var disse to delene så utrolig kjedelige at jeg nesten på hver side ønsket å legge ned boka.

Andre og tredje delen handler om friheten etter at han blei dømt, om at Siv er borte, mest sannsynlig død etter å ha falt ned i en råk på Brages elskede fjellparti, og en forrykende snøstorm i det samme fjellområde, og igjen, om å ta ansvar for andres liv sjøl om det vil koste Brage en del kroppsdeler.
Denne snøstormen minna meg om snøstormen i Han Kangs We do not part, og sjøl om jeg ikke tror hun har lest den, er de så fantastisk god beskrevet begge to. Dette var den delen av Koloss jeg egentlig hadde håpet hele boka skulle være.

Boka er delt i tre*, og på mange måter veldig ulike deler, både innholdsmessig og skriveteknisk. Alle delene er prega av å være en voldsom ordstrøm, en oppramsing av adjektiver som nesten blir som melodier, sanger, og jeg tenker at den ikke kunne vært skrevet av noen andre enn et veldig ungt menneske. Som ett eksempel er da han omtaler hotelldirektørens hund på s. 243 «da ingen i den hele vide verden tenkte på husets egen lille numsemums, rufsetus, skatteladd, pumpelump, og knusegode snuskeprinsesse … ».
Jeg ser for meg Alnæs som sitter og hamrer på en skrivemaskin for å fylle de tomme sidene, og at det foregår lite redigering i etterkant. Noen av kapitlene er mer «i dag skal det skrives 2 500 ord» mens noen få andre kapitler er i kategorien «planlagt og utfylt».

Da jeg leste boka for 40 år siden på gymnaset, husker jeg vi var veldig samstemte om at det var en fantastisk god bok. Det var en energi i boka som ingen andre bøker på det tidspunktet ligna, og det var et forhold til kropp og sex som også var uvanlig i seriøs litteratur.
Når jeg kommer tilbake til den nå er jeg mindre overbevist om kvalitetene, og ikke minst, jeg kjeda meg veldig fram til snøstormen som er kanskje noe av det beste jeg har lest på norsk. Brage er både gjenkjennelig i sitt raseri mot både menneskekreftene og naturkreftene, og helt fantastisk som overmenneske.
Siden boka ligger så nære 2. verdenskrig og et av temaene handler om forbrytelse og straff, hadde jeg personlig håpa på at jeg ville få innsikt i hvordan datidens mennesker tenkte på rettsoppgjøret. Og ja, kanskje det ligger noe her, kanskje Alnæs/Brage/Stefan (forsvarsadvokaten til Brage), men i så fall skjønte jeg ikke noe annet enn at det viktigste er det personlige ansvaret vi alle har mot å slippe fram autoritære ledere.
«Noe i meg ville bestandig at mennesket alltid, under enhver omstendighet, skal bære det fulle ansvar for sin eksistens på sine egne skuldre. Dét var stoltere, modigere, mens denne pasient- og naturkatastrofeteori, denne … », s. 342
Jeg tror ikke Brage Brageson ville likt meg. For det første fordi jeg er kvinne, han har ikke noe sans for kvinner. «Som all annen kvinnelig gjennomsnittsfornuft er hun også et fjols, tenkte jeg … », s. 225, og «Jeg tenkte på «Kåta» som jeg kalte henne, og på Kåtas seng.», s. 245
Men viktigere er likevel at jeg ikke tar ansvar. Det viktigste karaktertrekket til Brage er ansvar, og helt uten et kristen Gud.

Boka blei først utgitt i 1963 og var Alnæs’ debut og eneste store litterære verk, sjøl om han fortsatte å gi ut flere bøker.
Boka jeg har er en pocket-utgave, Lanterne fra Gyldendal 1969.

*Egentlig tre og et etterskrift.

[Terje · Rating 4 out of 5]

[4.0/5.0]

Lydbok, Bonnier 2023, lest av Kai Remlov, Operasjon Hjernerystelse.

En kaotisk og dramatisk historie om intens kjærlighet, natur, rettferdighet, hevn, straff, vold, skyld/uskyld, tro og menneskeverd, fortalt med et usedvanlig lekent språk.

Tempoet i denne handlingsdrevne boka er stort sett rasende høyt, men blir i noen deler skrudd kraftig ned. Spesielt rettssaken tværes ut til det kjedsommelige. Forfatteren bruker også fryktelig mye plass på Stephans lange og noen ganger middels interessante filosofiske utlegginger om destruksjon, konstruksjon og passitivitet.

Størstedelen av boka er derimot en uhyre spennende reise i menneskesinnet. Vi følger Brage Bragesson fra et Hamsunsk Isak Sellanraa-aktig overmenneske til et fysisk og psykisk nedbrutt vrak. Reisene er også konkrete, som f.eks. fra A til B og tilbake til A igjen i høyfjellet i snøstorm. Naturkreftene og Brages kamp mot dem blir beskrevet på en overbevisende måte!

Alnæs leker seg med språket som en rå André Bjerke. Han dikter opp humoristiske ordkonstruksjoner, leker seg med bokstavrim og en til tider svært så utradisjonell setningsoppbygging.

Innleser er Kai Remlov. Han leser med god innlevelse, og på en leken og humoristisk måte som passer teksten svært bra.

[Alf Kristian · Rating 4 out of 5]

Alnæs skriver på en måte som til tider kan virke kaotisk, men som gir et unikt og godt innblikk i hvilke påkjenninger et menneskesinn kan tåle. Brage Bragesson må være en av de mest velskapte karakterene i norsk litteraturhistorie. Les den fordi du ønsker å vite hvordan det er å bli gal.

[Eriszkigal · Rating 1 out of 5]

Nie dałem rady przeczytać całości. Fabuła nudna, natomiast rozważania filozoficzne roztrząsane są w formie wielostronicowych monologów.

[Dogobserver · Rating 5 out of 5]

Of the scandinavian literature - the best book ever. Far north way of life. And that an abandonment and ignoring can be harmful.

[Bent Andreassen · Rating 3 out of 5]

Gir den 3 pluss. En god roman.

[Zuzia Bielska · Rating 5 out of 5]

Najlepsza książka roku easily

[Erlend Seim · Rating 5 out of 5]

Brage. Har ikke ord. Stefan.

[Aleksandra Szranko · Rating 1 out of 5]

Doszedł! W końcu! A po drodze zwariował.
W ogóle to nie było porywające, jak zapowiada okładka. Nie rozumiem, czemu "kultowa (...), obrazoburcza, bezkompromisowa (i w którym momencie) kipiąca młodzieńczą energią". Chyba w latach 60., a i to wydaje mi się mocno naciągane. Rekomendacja Marka Niedźwieckiego - "Kiedy skończyłem czytać tę książkę, przestałem być dzieckiem" - też mnie z(a)wiodła. Chciałam przeczytać tę książkę od kiedy przeczytałam w jego książce zachwyty nad nią (incepcja, huh). Gdybym była egzaltowaną 13-latką, może i mnie by to porwało... 32-letnia ja nie znajduje w tym NICZEGO wybitnego. Ani nawet ciekawego. Książka drogi. Drooooogi.

[Siri-beate · Rating 4 out of 5]

kul bok, litt tung i starten..

[Beata Dębicka · Rating 4 out of 5]

Norweska wersja zbrodni i kary.