What do you think?
Rate this book
Reformasjonen: den store historien
I 2017 er det fem hundre år siden Martin Luther publiserte sine 95 teser. Dette regnes som be-gynnelsen på reformasjonen og på en periode med store omveltninger i Europa, både politisk og religiøst.
Reformasjonen var et teologisk opprør mot den katolske kirkens dominans, men den var samtidig noe langt mer. En rent teologisk eller kirkehistorisk tilnærming gir ikke en fyllest-gjørende bakgrunn for hvorfor reformasjonen kunne lykkes. Det politiske aspektet er vel så viktig, fordi det selvsagt handler om makt.
Reformasjonen har påvirket samfunnet på forskjellige måter til forskjellige tider. Paradoksalt nok har den både fremmet eneveldige diktaturer og demokratisering. Den har gjort religionen mer inderlig, men også fremmet sekularisering.
I denne bredt anlagte fortellingen skriver Frank Aarebrot og Kjetil Evjen om forutsetningene for reformasjonen og dens revolusjonerende betydning for samfunnsutviklingen helt frem til i dag.
Frank Aarebrot (1947-2017) var professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Han var særlig kjent som politisk kommentator og foredragsholder. Han utgav en rekke bøker i forbindelse med sine fjernsynssendte foredrag.
Kjetil Evjen (f. 1980) er universitets-lektor ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Har utgitt Land, makt og følelser (2014, sammen med Frank Aarebrot).
Reformasjonen var et teologisk opprør mot den katolske kirkens dominans, men den var samtidig noe langt mer. En rent teologisk eller kirkehistorisk tilnærming gir ikke en fyllest-gjørende bakgrunn for hvorfor reformasjonen kunne lykkes. Det politiske aspektet er vel så viktig, fordi det selvsagt handler om makt.
Reformasjonen har påvirket samfunnet på forskjellige måter til forskjellige tider. Paradoksalt nok har den både fremmet eneveldige diktaturer og demokratisering. Den har gjort religionen mer inderlig, men også fremmet sekularisering.
I denne bredt anlagte fortellingen skriver Frank Aarebrot og Kjetil Evjen om forutsetningene for reformasjonen og dens revolusjonerende betydning for samfunnsutviklingen helt frem til i dag.
Frank Aarebrot (1947-2017) var professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Han var særlig kjent som politisk kommentator og foredragsholder. Han utgav en rekke bøker i forbindelse med sine fjernsynssendte foredrag.
Kjetil Evjen (f. 1980) er universitets-lektor ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Har utgitt Land, makt og følelser (2014, sammen med Frank Aarebrot).
381 pages, Hardcover
First published October 17, 2017
11 people are currently reading
73 people want to read
About the author
Frank Aarebrot
10 books3 followersFrank Aarebrot (1947–2017) var professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen fra 2001 til 2017. Han foreleste også ved Institut des Scienses Politiques i Frankrike. Aarebrot var medforfatter av en rekke bøker om demokratiseringen i Europa, og han ble mye brukt som politisk kommentator og valgekspert i norske medier.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 5 of 5 reviews
December 20, 2018
Evjen og Aarebrot har gjort et imponerende arbeid ved å dra en sammenhengende linje fra tiden rett før reformasjonen og frem til vår tid. Innvirkningen reformasjonen har hatt på samfunnene i vesten er enorm, og at forfatterne klarer å fremstille dette så helhetlig og oversiktlig er prisverdig.
Med jevne mellomrom blir forestående tema kort oppsummert, før de går i dybden av hvert enkelt. Dette gjør det lettere både å forstå og å huske stoff som til tider kan bli komplisert. Hele 40 fargebilder gjør også at stoffet blir mer tilgjengelig, og historien mer levende.
Et annet viktig moment ved denne boken, er at den er et kjærkomment tilskudd til faglitteratur på norsk, i en tid da særlig studenter må regne med å lese mye på engelsk. Det er viktig at et norsk fagspråk blir holdt i hevd, både for norske studenter og fagfolk, og for norske fagmiljøs anseelse i utlandet.
Boken anbefales til alle som vil forstå vestlig kultur og historie bedre, jeg tror mange vil overraskes av hvor mye reformasjonen har hatt å si for utviklingen av våre moderne sekulære og demokratiske samfunn.
Med jevne mellomrom blir forestående tema kort oppsummert, før de går i dybden av hvert enkelt. Dette gjør det lettere både å forstå og å huske stoff som til tider kan bli komplisert. Hele 40 fargebilder gjør også at stoffet blir mer tilgjengelig, og historien mer levende.
Et annet viktig moment ved denne boken, er at den er et kjærkomment tilskudd til faglitteratur på norsk, i en tid da særlig studenter må regne med å lese mye på engelsk. Det er viktig at et norsk fagspråk blir holdt i hevd, både for norske studenter og fagfolk, og for norske fagmiljøs anseelse i utlandet.
Boken anbefales til alle som vil forstå vestlig kultur og historie bedre, jeg tror mange vil overraskes av hvor mye reformasjonen har hatt å si for utviklingen av våre moderne sekulære og demokratiske samfunn.
January 29, 2026
Noen høydepunkter fra boka:
Om forvirrende Henriker som kniver om den franske tronen:
Henrik av Navarra var en mulighet, men det faktum at han var kalvinist, var et stort problem. Hans hovedutfordrer på den radikale katolske siden var fra Guise-familien, og for å gjøre historien ekstra vanskelig å følge het også deres kandidat Henrik. Mellom 1587 og 1589 fikk man konflikten som er kjent som krigen mellom de tre Henriker. En kalvinistisk Henrik ledet hugenottene og hadde i tillegg styrker fra sitt eget baskiske kongedømmet. Han var støttet fra både England og en del protestantiske fyrster. Henrik fra Lorraine - hertug av Guise - hadde støtte fra sin egen katolske liga, Fillip II av det habsburgske Spania og selvsagt Paven. I midten var kong Henrik III av Frankrike. Han hadde støtte fra rojalister og moderate franskmenn - men hadde ingen utenlandsk støtte.
Om jesuitter som katolske debate-bro-guruer:
Et av motreformasjonens viktigste grep var å utvikle jesuittordenen til å bli en gruppe teologer som spesialiserte seg på å vinne religiøse diskusjoner, men også for å trene ordinære prester til å debattere med protestanter.
Om vinduer:
Den offisielle starten på Trettiårskrigen blir gjerne regnet for å være den berømte defenestrasjonen i Praha den 23. mai 1618. Det var da representanter fra den tsjekkiske stenderforsamlingen kastet to av kongens stattholdere, samt deres sekretærer, ut av et vindu i tredje etasje. De overlevde mirakuløst nok selve fallet, men handlingen hadde likevel symbolsk betydning. Den husittiske krigen to århundrer før hadde også startet med defenestrering.
Om en gira prest:
Det sier at når en begeistret, ung, rasjonalistprest preket om hvor viktig det var å bygge potetkjellere og fôre dem med mose, reagerte menigheten, ved å bemerke at «han far taler mer om mose og poteter, enn om Moses og profeter».
Om metodiske nerder:
Det er oftest John Wesley som blir holdt frem som metodistkirkens grunnlegger, men broren Charles Wesley (1707-1788) og nok i enda større grad deres felles venn George Whitefield (1714-1770) kom også til å spille en viktig rolle. Alle disse tre hadde studert teologi sammen ved Oxford, og hadde skilt seg ut fra flertallet av teologistudentene ved å være spesielt nidkjære og entusiastiske. Sammen hadde de dannet en studie- og bønnesirkel og de ble av medstudenter omtalt som metodister. Disse medstudentene som senere kom til å bli normale prester i den anglikanske kirke, mente nok ved å bruke dette ordet at Wesley-brødrene og Whitefield var en liten gruppe nerder som tok både religionen og selve studiet litt for seriøst og var for opptatt med å finne frem til den sanne tro gjennom metodiske bibelstudier.
Om norske prester i Amerikkka:
Den norsk lutherske kirke i Amerikas svar er relativt typisk for hvordan et etablert kirkesamfunn forholdt seg til en nyorganisert politisk bevegelse. De norske lutheranerne svarte at slaveriet etter deres mening «ikke er synd, men det kan føre til synd». Det var første etter Abraham Lincoln i 1863, midt under borgerkrigen, hadde undertegnet emansipasjonserklæringen som opphevet slaveriet at den norske kirke i Amerika formodentlig etter grundige teologiske overlegninger kom frem til at slaveriet «nok likevel var en synd».
Om forvirrende Henriker som kniver om den franske tronen:
Henrik av Navarra var en mulighet, men det faktum at han var kalvinist, var et stort problem. Hans hovedutfordrer på den radikale katolske siden var fra Guise-familien, og for å gjøre historien ekstra vanskelig å følge het også deres kandidat Henrik. Mellom 1587 og 1589 fikk man konflikten som er kjent som krigen mellom de tre Henriker. En kalvinistisk Henrik ledet hugenottene og hadde i tillegg styrker fra sitt eget baskiske kongedømmet. Han var støttet fra både England og en del protestantiske fyrster. Henrik fra Lorraine - hertug av Guise - hadde støtte fra sin egen katolske liga, Fillip II av det habsburgske Spania og selvsagt Paven. I midten var kong Henrik III av Frankrike. Han hadde støtte fra rojalister og moderate franskmenn - men hadde ingen utenlandsk støtte.
Om jesuitter som katolske debate-bro-guruer:
Et av motreformasjonens viktigste grep var å utvikle jesuittordenen til å bli en gruppe teologer som spesialiserte seg på å vinne religiøse diskusjoner, men også for å trene ordinære prester til å debattere med protestanter.
Om vinduer:
Den offisielle starten på Trettiårskrigen blir gjerne regnet for å være den berømte defenestrasjonen i Praha den 23. mai 1618. Det var da representanter fra den tsjekkiske stenderforsamlingen kastet to av kongens stattholdere, samt deres sekretærer, ut av et vindu i tredje etasje. De overlevde mirakuløst nok selve fallet, men handlingen hadde likevel symbolsk betydning. Den husittiske krigen to århundrer før hadde også startet med defenestrering.
Om en gira prest:
Det sier at når en begeistret, ung, rasjonalistprest preket om hvor viktig det var å bygge potetkjellere og fôre dem med mose, reagerte menigheten, ved å bemerke at «han far taler mer om mose og poteter, enn om Moses og profeter».
Om metodiske nerder:
Det er oftest John Wesley som blir holdt frem som metodistkirkens grunnlegger, men broren Charles Wesley (1707-1788) og nok i enda større grad deres felles venn George Whitefield (1714-1770) kom også til å spille en viktig rolle. Alle disse tre hadde studert teologi sammen ved Oxford, og hadde skilt seg ut fra flertallet av teologistudentene ved å være spesielt nidkjære og entusiastiske. Sammen hadde de dannet en studie- og bønnesirkel og de ble av medstudenter omtalt som metodister. Disse medstudentene som senere kom til å bli normale prester i den anglikanske kirke, mente nok ved å bruke dette ordet at Wesley-brødrene og Whitefield var en liten gruppe nerder som tok både religionen og selve studiet litt for seriøst og var for opptatt med å finne frem til den sanne tro gjennom metodiske bibelstudier.
Om norske prester i Amerikkka:
Den norsk lutherske kirke i Amerikas svar er relativt typisk for hvordan et etablert kirkesamfunn forholdt seg til en nyorganisert politisk bevegelse. De norske lutheranerne svarte at slaveriet etter deres mening «ikke er synd, men det kan føre til synd». Det var første etter Abraham Lincoln i 1863, midt under borgerkrigen, hadde undertegnet emansipasjonserklæringen som opphevet slaveriet at den norske kirke i Amerika formodentlig etter grundige teologiske overlegninger kom frem til at slaveriet «nok likevel var en synd».
April 22, 2024
Lite visste nok Martin Luther om hva han satte i gang da han irettesatte den katolske kirken med de 95 tesene han spikret opp på en kirkedør i Wittenberg i 1517. "Reformasjonen" følger hva som skjedde i kjølvannet av dette de neste 500 årene. Alle forgreingene som protestantismen skapte; kalvinistene, puritanerne, pietistene, baptistene og metodistene for å nevne noen. Den katolske motreformasjonen. Plutselig skjønner jeg kreftene som gjorde det mulig å forby tilstedeværelsen av jesuitter, noe som ble grunnlovsfestet i Norge i 1814. Jeg vet mye mer om tredveårskrigen og statsdannelsene på 1600-tallet. Om opplysningstiden og revolusjonene i USA og Frankrike på 1700-tallet. Om demokratiutviklingen og darwinismen på 1800-tallet, en darwinisme vi senere fikk se i en sterkt pervertert form med fascismen og nazismen på 1900-tallet. Leseren får ta del i interessante vurderinger av kirkens betydning for eneveldige og totalitære stater.
Leseren får også ta del i noen innslag av slurvete språk, for eksempel unødvendige forholdismer. Aller verst blir det da jeg møter "hjemmesteder for forfulgte jøder". Når "hjemmesteder" har passert to forfattere og korrektur hos forlaget, er det flere som har sovet i timen og burde tatt et opphold i skammekroken. Eller på gjemmekontoret.
Leseren får også ta del i noen innslag av slurvete språk, for eksempel unødvendige forholdismer. Aller verst blir det da jeg møter "hjemmesteder for forfulgte jøder". Når "hjemmesteder" har passert to forfattere og korrektur hos forlaget, er det flere som har sovet i timen og burde tatt et opphold i skammekroken. Eller på gjemmekontoret.
June 13, 2021
Interessant bok, som på en god og pedagogisk måte tar for seg samfunnsutviklingen i Europa etter reformasjon. Får med mange interessante og spennede poenger. Anbefales til historikere, samfunnsvitere og religionsvitere.
February 3, 2021
Lydbok: interessant og lærerik. Kjedelig innleser gjorde det vanskelig å konsentrere meg.
Displaying 1 - 5 of 5 reviews