klør

by Ida Frisch

Hun er snart ferdig utdannet veterinær. Han er en begavet sanger. Hun leter etter en vei inn i ham, han leter etter en vei inn i musikken. Leiligheten deres er full av noter og konserthefter, og når han synger, er det som om sangen eier ham. Til hvilke skritt kan hun gå for å få ham til å bli hennes igjen? Hvor går grensen mellom kjærlighet og eierskap? I hvilken grad kan man være i besittelse av et annet menneske? Klør er et febrilt sjalusidrama om underkastelse og begjær, fortalt i et språk som gir leseren små overraskelser på hver eneste side.

Ida Frisch er født i 1990. Klør er hennes første roman

143 pages, Hardcover

First published January 1, 2018

Reviews

[Neda Alaei]

Dette var en intens og rå og på en måte gjennomsiktig leseropplevelse. Grotesk og behagelig på samme tid. Likevel er jeg glad ikke alle gode leseropplevelser er lik denne.

[Gaspard Grei]

Det er lettare å flippe totalt for nokon enn andre. Eg trur Frisch her har sett for seg eit meisterskap i flipping. Denne knappe, lyriske forteljinga er både reduksjonistisk og nihilistisk, alt er berre kroppsdelar og rørsle, som ein barriere mot det vonde. Det er kort, det er djevelsk og det er radbrekkande. Ekkelt og deilig på same tid om korleis forhold og kjærleik somtid ikkje fungerer.

Så la oss leggje tarmane våre saman og knyte dei til ei vakker sløyfe, for å vite at vi har same magekjensle.

Lyrisk er boka knallgod. Forteljinga er psyko og kan ikkje vurderast. Eg gir ho fire av fem.

[Ann Ingebrigtsen]

Nydeleg, rått. Skrivekunst på sitt beste!

[Marie]

Denne boken inneholder noen fantastiske litterære bilder. Dessverre mistet den litt liv og spenning utover andre del, historien tok en gjenkjennelig vendingen og ble litt for tam mot slutten. Men gjennom hele boken forekommer nydelig språk og metaforer, en bok definitivt verdt å lese.

[Ina Klaussen]

Boka er godt og poetisk beskrevet. Innimellom kom det noen groteske skildringer der jeg måtte lukke boka og puste lenge før jeg orket å lese videre. Absolutt en fin bok å lese, men ikke helt i min gate allikevel.

[Joanna]

Minnet meg om «Null» av Gine Cornelia Pedersen og bøkene til Eline Lund Fjæren, men denne debuten er muligens enda litt bedre, til tross for det nokså generasjonstypiske portrettet av en ung jentes vei inn i galskapen.

[Hamid]

Det er ikke let å plasser boken når en kjenner hva forfatteren skrevet før eller etter denne. Men det ser sånn ut at det er normalt å skrive i en gåtefull måte når man skriver første boken.

[Esther Varhaug]

Både ubehagelig og fantastisk å lese!