Første gang jeg ser ham, vet jeg ingenting om gresset, jeg vet bare at det finnes mange arter som jeg ennå ikke kan, arter som vokser i skogen et steinkast unna, i grøftekanten langs veien og ved jordet nedenfor, det jeg passerer hver eneste dag på vei til universitetet. Jeg vet ikke engang hvilket kornslag det er som vokser der på jordet, jeg har en følelse av at det er noe jeg burde vite.
På en hagefest i Ås oppstår en plutselig tiltrekning mellom to unge mennesker. Peter fra Manchester har rufsete hår og saueskinnsjakke, hun er en kortklipt botanikerstudent med gummistøvler. Hun forteller ham alt hun vet om planter, om mose og lav og symbiotiske hyfer på trærnes røtter.
Grunnleggende plantediversitet er en roman om alt som gror, om en altoverskyggende forelskelse og om vanskeligheten med å finne de rette ordene.
En sjelden gang i blant leser du en bok som treffer noe i deg. En roman du kan "pakke" deg inn i, føler deg "hjemme" i. Nettopp slik opplevde jeg denne, trass i at hodet mitt ikke alltid hang med i oppramsing av plantenavn. Det er dog en annen sak, for jeg lærte jo også mye, skal sies. Sånn sett, kan den innimellom _nesten_ virke som en blanding av sakprosa og skjønnlitteratur - en salig blanding kjærlighet til og kunnskap om naturen, samspill, symbioser. Kjærlighet mellom mennesker, sviktende kommunikasjon mellom oss. Om livet som gir deg verktøyene til å finne lykken - og en rett høyre om du ikke tar vare på dem og bruker dem.
Klart, rent språklig har jeg lest bedre romaner. Men innimellom vinner følelsene når terningen kastes.
"Jeg vil at vi skal være sammen hele tiden, livet er for kort til ikke å være sammen, har vi ikke kastet bort nok tid allerede på ikke å kjenne hverandre, på ikke å vite at den andre finnes - og nå, nå vet vi det og kan gjøre noe med det?"
Jeg ble ganske glad i denne boka - og ikke bare på grunn av så mange kule og interessante fakta om planter, gress, lav og trær(, blant annet).
Koselig, vakker og litt trist. Ikke nødvendigvis spennende, men ønsket alltid å lese videre likevel. Elsket kombinasjonen av skjønnlitteratur og sakprosa (fakta om planter). Perfekt balanse av de to. Originalt (for meg), og det funker.