Sensommeren 1918 bringer en hensynsløs morder død og fordervelse til Trondheim. Flere av byens ledende borgere tas av dage på grotesk vis. Privatoppdager Falkener og hans følgesvenn doktor Wilberg følger sporene til en av byens eliter, der skjelettene i skapene er mange. Uhyggen brer seg hvem blir neste offer? For å stanse de bestialske drapene, må Falkener og Wilberg først finne ut hvorfor morderen begår ugjerningene.
Jan Boris Stene er overlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim og norsk kriminalforfatter.
Stene debuterte som forfatter i 2015 med Nådegiveren, «et Falkener & Wilberg-mysterium» lagt til Trondheim i 1916. Wilberg er lege, mens Falkener er en eksentrisk kjemiprofessor og gentlemandetektiv. Sammen må de finne morderen etter drapet på den tyske konsul i parken ved Vår Frue kirke. Lokalkoloritt og tidsriktige detaljer er viktig i en bok som helt ut er i tradisjonen fra den klassiske detektivfortelling.
Stene fulgte opp den vellykkede debuten med «I djevelens klør» (2017) og «Lucifers fall» (2018). De foregår henholdsvis i påsken 1917 og på sensommeren 1918, og mordgåtene er mange og utspekulerte.
Jan Boris Stene har med sine fire bøker om Falkener & Wilberg skapt sin helt særegne lille nisje innen norsk kriminallitteratur. En umiskjennelig trøndersk hyllest til Sherlock Holmes og Dr.Watson. Gjort slepent, delikat, respektfullt og kløktig. En fortellende doktor og en eksentrisk mesterdetektiv. Mysterier som virker uløselige, men som nøstes vakkert sammen av geniet og hans trofaste følgesvenn. Vi kjenner det igjen så alt for godt, og kilden er i seg selv nesten utømmelig. At miljøet Jan Boris Stene legger mysteriene til er gamle Trondhjem fra årene 1915-1925 gjør det hele bare enda mer interessant.
Så er jo det store spørsmålet for alle Holmes-fans der ute: ... Klarer Jan Boris Stene å skrive like fascinerende om Falkener og Wilberg som det Sir Arthur Conan Doyle klarte med Holmes og Watson? Nei, selvsagt klarer han ikke det. Det ville da også vært en sensasjon. Men, han skriver knakende godt, og mysteriene og dramaet har så absolutt en helt særegen nerve og spenning i seg.
Lucifers fall er den tredje i serien, og jeg må nok innrømme at det var den av de tre som trigget meg minst, men likevel nok til at jeg vil anbefale den her. De to første bøkene i serien er tett på å være geniale, for å si det slik. I «Lucifers fall» så er det medlemmer av en gammel frimurerlosje i Trondheim som blir drept en etter en, og de to parhestene må trenge gjennom en lydmur av taushetsplikt og indre justis i losjen, samtidig som vi aner et spill som også innbefatter at noen av de fattigste i byen lider samme skjebne som losjemedlemmene.
Dette er puslespill-krim av godt gammelt merke, og Jan Boris Stene har lært seg kunsten forbløffende godt. Fjerde bok i serien «Så dyrt et liv» er akkurat kommet ut, og ligger på årets leseliste.