Irr! Grønt! er Solstads debutroman. Geir Brevik er fra Holmestrand og kommer til Oslo som nyutdannet lærer. Han beveger seg i utkanten av studentmiljøet på Blindern, og får kontakt med en gammel klassekamerat. Gjennom vennen blir han kjent med Benedikte Vik, som er vakker, velkledd og sikker, samt Benediktes venninne Brit, som er blek og fargeløs i forhold, og det utvikler seg en trekanthistorie som grenser mot et identitetseksperiment.
Romanen demonstrerer hvordan Geir Brevik bevisst velger å opptre fordekt og forkledd framfor åpnet og ærlig – i forhold til sin lærergjerning og i forhold til Benedikte Vik – og boken kan leses som et studie i spill og roller.
Dag Solstad was a Norwegian novelist, short-story writer and dramatist whose work has been translated into 20 languages. He wrote nearly 30 books and is the only author to have received the Norwegian Literary Critics' Award three times. His awards include the Mads Wiel Nygaards Endowment in 1969, the Nordic Council's Literature Prize in 1989, for Roman 1987 and the Brage Prize in 2006 for Armand V. Solstad is among Norway's top-ranked authors of his generation. His early books were considered somewhat controversial, due to their political emphasis (leaning towards the Marxist–Leninist side of the political spectrum).
God. Allerede ganske stor utvikling fra debutboka hans til denne her. Ikke noe snev av ideologi i denne som er så typisk for de andre tidlig Solstad-bøkene som kommer like etter denne.
Dag Solstad er en stor gjennomskuer. Boka handler om sosiale roller og identitet, samt bevisstheten om rollene og identiteten man innehar. Det er særlig med vekt på hvordan denne bevisstheten utspiller seg hos unge voksne i ting som intellektuelle samtaler, "dating", jobb etc. Følte meg pinlig berørt opptil flere ganger...
Som en annen venn "her inne" har skrevet så er den litt slitsom, narrativet og retningen er også litt rotete.
En ganske irriterende og slitsom leseropplevelse. Boken pirker borti noe interessant ved hvordan sosiale strukturer og roller fungerer. Som følge av dette lages det en rekke morsomme og presise scener, for eksempel frokostscenen og minnene om skoleplassen. Men med sine (særdeles tettpakkede) 250 sider blir det litt mye unødvendig flesk som gjør at boken blir repetetiv og litt kjedelig. Men det at boken tidvis er interessant og har passasjer med flott språk, samtidig som den har for mye greier og er noe utrimmet, er kanskje typisk for en debutroman.
Til tider interessante tanker, vittige dialogar og skarpe observasjoner om ungdommeligheit og kjærleik. Litt tamt i enkelte parti, klarte ikkje å engasjere meg heilt.
Veldig god debut altså. Er noen ting som må reguleres før Dag blir voksen, men blikket har liksom vært med ham fra starten av. Scenen med epletreet blir ikke nevnt ofte nok!
Dette er en merkelig og suggererende roman som vitner om en forfatter med enorme ambisjoner, noe som jo skulle slå til. Sammenliknet med senere bøker er den tunglest, men opptattheten av det sosialt konstruerte, maktspillet mellom kjønnene, og den mannlige iscenesettelsen og blikket på kvinnen er tema som er gjenkjennelig fra senere romaner.