Christian von der Hall står foran sin kanskje største bragd. Alt han har arbeidet for de siste tretten årene peker frem mot dette øyeblikket. Høsten 2013 skal det skje. Ingenting må gå galt …
Henrik H. Langeland har med Fyrsten skrevet en underholdningsroman av ypperste merke. Den er spennende, drivende og morsom. Og ikke minst gir den innsikt i et miljø og et maktspill bare de smarteste kan ta del i.
Oppfølgeren skuffet ikke, tiltross for høye forventninger. Hakket mindre EXIT over denne, men fortsatt like dramatisk og fengende å følge det eksotiske livet til Christian von der Hall. Forstår ikke hvorfor ingen har laget TV-serie eller film av disse bøkene!
Leste denne for andre gang i sommer, og jeg må si at denne boken vokser ytterligere på meg! «Fyrsten» tar PR-bransjen helt utrolig bra på kornet, og scorer veldig mange satirepoeng hos meg. Dog synes jeg at karakteren til hovedpersonen Christian von der Hall godt kunne vært litt mer balansert, selv om jeg mistenker dette er et grep fra forfatteren om å bygge opp om fordommene rundt konsulenter som har vitnemål fra NHH. Og er det én ting jeg setter pris på her i livet er det jo tross alt å få fordommene mine bekreftet.
Noe rart hvor dum og lite medietrent Fridjof er fremstilt tatt hans bakgrunn i betraktning, men så er jo boken svært underholdene. Jeg må finne ut av hvordan Christian gjorde pulstrikset sitt så kan jeg overrumple @Jørgen under neste ITGK-godkjenning med 34 i puls!
God og interessant oppfølger til Wonderboy. Friskt med bytte fra et mediekonsern til rådgivning og politikk. Til tider litt vel arrogante klisjeer fra Christians perspektiv og han kan fremstå som i overkant overlegen og smartere enn resten av karakterene. Savner muligens litt mer om familiedynamikken og forholdet til Tessa og barna.
Christian von der Hall er tilbake. Han tapte alt i dotcom-krasjet og nå er det politikk han skal ta for seg. Dessuten er hevn fortsatt fristende og han har fortsatt veldig mye å lære om integritet og lojalitet.
Liker veldig godt hvordan man som leser helt klart ser at han er en dust, men likevel blir ledet til å føle med han. Forfatteren leker med sympatier og ikke minst med den 4. veggen når han avgi til tillater seg å kommentere hendelsene.
The sequel to Wonderboy is Fyrsten. The main character Christian von der Hall from the previous book has moved from .com to politics. A bit like the previous one - ok as entertainment, but doesn't take a hold of me.
Hvis du har lest den første boken om Christian von der Hall, Wonderboy, vet du hva du kan vente deg. Wonderboy handlet om å bli rik fort og forsøkte å ta tidsånden på dot com boblen rundt år 2000. Denne boken handler derimot ikke om penger men om makt og innflytelse.
Hovedpersonen er i PR bransjen og tar oppdrag hvor han har som mål å påvirke folkemeningen slik at hans oppdragsgiver oppnår ønsket resultat. Kort fortalt lobbyvirksomhet.
Her er det ikke riktig å galt som teller, men hvem som betaler mest for å få mest innflytelse. Det er i allefall en følelse jeg sitter igjen med etter å ha lest boka.
På en måte virker boken ganske troverdig. Det er nok noe i det at når det gjelder folk i de virkelig store maktposisjonene i Norge, så kjenner alle alle. Og at bak den offisielle fasaden er det et kynisk maktspill. Videre virker det troverdig at personer med makt lar seg påvirke av rådgivere de omgir seg med, og at dyktige rådgivere derfor har mye makt.
Hvis boka gjenspeiler virkeligheten er det et demokratisk problem at kommunikasjonsbyråer har så mye makt. Men stemmer boka virkelig overens med virkeligheten? Er det virkelig så ille?
Hovedpersonen Christian von der Hall er en oppdiktet person som selvsagt blir tillagt alle de egenskaper forfatteren ønsker å kritisere i PR og lobby bransjen. Boken retter en kritikk mot hele denne virksomheten og samtidig også mot folk som er villig til å gå langt for å oppnå makt og posisjon.
Det er artig å lese hvordan Langeland skriver om virkelige personer. Både Erna Solberg, Jens Stoltenberg og flere kjente personer forekommer som figurer i boka. Spesielt artig var det å lese de få avsnittene om Aslak Nore like etter jeg hadde avsluttet hans bok "en norsk spion."
Oppsummert en helt grei bok som kombinerer samfunnskritikk med underholding. Slutten synes jeg var litt lite overraskende og kjedelig.