Jesus: Overkommelig og ubegripelig er en praktisk bok, som er ment å være et redskap til hjelp for folk som vil bli bedre kjent med hvem Jesus er. Boken har sånn sett mange målgrupper, fordi nettopp bokens grunntanke - at Jesus har mange forskjellige aspekter ved seg - forutsetter at å bli bedre kjent med han har mange ulike innfallsvinkler. Jeg synes sånn sett Tveitereid gjør en hederlig innsats i forsøket på å nå alle slags folk samtidig.
Det kan derimot også gå på bekostning av bokens oppbygging. Den har litt mange ting den vil knytte sammen, og selv om jeg synes innholdet som er der for det meste er veldig interessant (og virkelig, Tveitereid er god å skrive), så føler jeg ikke vi rekker å utforske alle temaene nok før vi går videre til et nytt. For eksempel synes jeg dette kom noe problematisk til uttrykk i delen som handlet om hvordan vi i dag kan forholde oss til Jesus som et forbilde til etterfølgelse. Da var det som om Tveitereid påstod at den eneste måten var å engasjere seg i en radikal bevegelse, der utbrenthet bare var å regne med. Jeg tror ikke han prøvde å framstå så ensidig, men der er noe av problemet. Han kunne med fordel utforsket grundigere flere sider og tilnærmingsmåter til Jesu forbilledlighet.
Dessverre opplever jeg også at bokens hoved-idé blir litt hemmet av oppbyggingen. Idéen, nemlig tanken om at Jesus i Galilea og Jesus i Jerusalem uttrykker to veldig forskjellige aspekter av hvem han er og i tur hva det vil si å tro på han, får bare tre kapitler (om man kan kalle det kapitler) midt i boken på å bli presentert og utforsket. Dette synes jeg er synd, for jeg synes det er en så spennende tanke - en som kan få så mange spennende applikasjoner om satt i system. Sånn sett ville den nok ha godt av å bli introdusert allerede i begynnelsen av boken, selv om Tveitereid brukte de forutgående kapitlene på å etablere noen nødvendige hjørnesteiner for å forstå modellen i kapitlene før. Jeg tror ikke det å innlede modellen i starten og så male ferdig bildet i løpet av boken ville gjort noe. Til gjengjeld ville man kanskje fått oppleve flere måter den kan brukes på. Eksempelvis tenkte jeg at hvordan dette skillet kan beskrive forskjeller i kommunikasjon mellom kristne, uttrykk i forskjellige kirker og kanskje mer om hvordan det kan brukes som redskap på å forstå seg selv og andre, ville vært spennende ting å utforske i boken.
Med dette må jeg presisere at Tveitereids fokus på å legge ut kontekst for Jesus-fortellingen (som var det den tidligere nevnte hoved-idéen måtte vike litt for, i mine øyne) er vel så viktig, og noe han gjør en veldig god jobb med, på en måte som er lettfattelig også for, og med tanke på, de uten teologisk utdanning. Som en som har studert Bibelen akademisk, unner jeg alle å ha kontekstuell innsikt i Bibelens tekster, i dette tilfellet tekstene om Jesus. For hver del av de forskjellige tekst-utleggingene kommer Tveitereid med mange praktiske og gode tips for hvordan komme på innsiden av teksten. Eksempelvis "å gå inn bakdøra til korset" eller å skille mellom å møte Jesus og erfare Jesus. Her er Tveitereid virkelig i sitt rette element, og det synes.
Da er det hensiktsmessig å nevne QR-kode-videoene som stadig dukker opp i løpet av omfanget av boken - på mange måter bokens gimmick. Hvordan fungerer det? Vel, de hjelper å gjøre innholdet mer forståelig og anvendelig. Der boken er et redskap for å komme på innsiden av Bibeltekstene, er videoene et redskap for å komme på innsiden av bokens poenger. Videoene er godt produsert, med gode illustrasjoner og behagelig formidling. Sammen med musikken var det faktisk et par steder jeg opplevde å bli ordentlig grepet. Jeg har bare et problem, og det er at videoene til en grad forsterker bokens allerede trøblete oppbygging. Fordi ofte, men ikke alltid, sier videoene det samme som teksten. Hadde den gjort én av delene - gitt kun ny informasjon, eller bare den samme - hadde man visst hvordan man skulle forholde seg til dem. Det var ofte jeg følte at å se videoen etter å ha lest en tekst var unødvendig, men kanskje enda mer å lese en tekst etter det samme innholdet ble formidlet av videoen rett før. Men siden videoene har noen glimt av original informasjon var jeg ikke komfortabel med å droppe videoene heller. Så selv om videoene i seg selv var veldig gode, var deres hensikt litt vag.
Det gjør at Jesus: overkommelig og ubegripelig ender opp med å bli en bok med mye potensiale, men som ikke når helt hjem på grunn av oppbyggingen. Jeg har likevel fått mange fine tanker ut av den, og jeg vil anbefale den til alle som ønsker å forstå mer av konteksten og sammenhengen til Jesus-fortellingen i evangeliene. Noe jeg for så vidt anbefaler at folk ønsker.