What do you think?
Rate this book
Slavetrilogi #1
Coast of Slaves
Coast of Slaves, the first volume of the trilogy, offers a history of "Danish Guinea" (south- eastern Ghana), where the Danish state maintained five forts for the purpose of employing Africans as slave labour for its West Indian colonies.
304 pages, Paperback
First published January 1, 1965
13 people are currently reading
160 people want to read
About the author
Thorkild Hansen
43 books22 followersThorkild Hansen (9 January 1927 – 4 February 1989) was a Danish novelist most noted for his historical fiction. He is commonly associated with his trilogy about the Danish slave trade including Slavernes øer (1970) for which he received the Nordic Council Literature Prize in 1971.
Hansen was born at Ordrup in Gentofte Municipality, Denmark. He attended Holte Gymnasium and from 1945-47 studied literature at the University of Copenhagen. In 1947, he moved to Paris where he wrote dispatches for the Copenhagen-based Ekstra Bladet. After returning to Denmark in 1952, he devoted his efforts to a series of novels. Several featured aspects of the Danish era of imperialism. Det Lykkelige Arabien: En Dansk Ekspedition (1962) covered the Danish Arabia expedition (1761–67) led by Carsten Niebuhr. His book Jens Munk (1965) was about Danish-Norwegian sea captain Jens Munk and his attempt to locate the Northwest Passage.
He died prematurely during a voyage in the Caribbean
Hansen was born at Ordrup in Gentofte Municipality, Denmark. He attended Holte Gymnasium and from 1945-47 studied literature at the University of Copenhagen. In 1947, he moved to Paris where he wrote dispatches for the Copenhagen-based Ekstra Bladet. After returning to Denmark in 1952, he devoted his efforts to a series of novels. Several featured aspects of the Danish era of imperialism. Det Lykkelige Arabien: En Dansk Ekspedition (1962) covered the Danish Arabia expedition (1761–67) led by Carsten Niebuhr. His book Jens Munk (1965) was about Danish-Norwegian sea captain Jens Munk and his attempt to locate the Northwest Passage.
He died prematurely during a voyage in the Caribbean
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 21 of 21 reviews
February 18, 2015
Quando, a novembre 2010, passai qualche giorno a La Spezia per partecipare a un concorso, passeggiando con un'amica in una libreria del centro notai i tre volumi della cosiddetta "Trilogia degli schiavi" dello scrittore danese Thorkild Hansen: La costa degli schiavi, Le navi degli schiavi e Le isole degli schiavi. Sulla quarta di copertina si poteva leggere che, mischiando sapientemente fonti d'archivio e narrazione, erano fra i primi esempi del genere del "romanzo documentario" e "uniscono accuratezza storica, avventura e una meditazione sulla condizione umana". Non li acquistai subito, ma mi ripromisi di farlo in un successivo ordine on line.
Scritta alla fine degli anni sessanta, la Trilogia, come è intuibile fin dai titoli dei libri, dà un'esaustiva panoramica di tutte le fasi del fiorente traffico di uomini che vide protagoniste le navi negriere danesi dalla fine del XVII secolo alla metà del XIX: l'acquisto della "merce" dai possedimenti della Guinea (l'attuale Ghana), la traversata oceanica e infine l'impiego degli schiavi nelle piantagioni delle isole americane di proprietà danese.
Thorkild Hansen (1927-1989) ebbe la prima ispirazione per la stesura di quest'opera dopo una visita ad Auschwitz; la lettura dei suoi libri fu un violento schiaffo per il pubblico danese che, fino a quel momento, aveva vissuto nella consolatoria convinzione di essere stato il primo popolo a vietare la tratta degli schiavi, nel 1792, in un certo senso auto-assolvendosi o limitando le proprie responsabilità: leggendo i testi di Hansen, però, si scopre che le cose sono più complicate, che il divieto fu applicato in ritardo e con molti limiti, e che soprattutto farlo rispettare non fu sempre facile o sentito come una priorità. Ma andiamo con ordine.
Forse sarebbe più giusto dare una recensione globale dell'intera trilogia, tanto i tre libri sono intimamente legati fra loro, ma intanto ecco quella del primo volume, La costa degli schiavi (e mettiamo in conto di dover essere costretti ad alcune ripetizioni nei post successivi). Al centro dell'attenzione vi sono qui i traffici che si svolgevano nei forti danesi dislocati lungo la riva dell'oceano, e soprattutto gli uomini che li ponevano in essere. Sulla costa arrivavano le colonne di prigionieri provenienti dalle zone dell'interno, qui venivano ispezionati, selezionati ed eventualmente acquistati, qui attendevano rinchiusi di essere di nuovo rivenduti e caricati sulle navi per le Americhe. Qui sbarcavano i funzionari inviati da Copenhagen o gli avventurieri in cerca di fortuna, qui si svolgevano le battaglie che periodicamente vedevano contrapposti lo sparuto numero di colonizzatori bianchi di stanza nei forti e le tribù dell'interno con le quali non stavano al momento facendo lucrosi affari.
Il libro scorre su un doppio binario: da una parte vi è il resoconto del viaggio che Hansen fa in prima persona attraverso i luoghi che secoli prima hanno assistito a questa tragedia, forti abbandonati e in rovina o convertiti ad altri usi, abitazioni più o meno intatte, strade che si inoltrano nella foresta tropicale, villaggi, vecchi cimiteri, e dei suoi colloqui con gli abitanti del Ghana attuale. Dall'altra, l'autore, recuperando diari, lettere, relazioni ufficiali, registri contabili, libri di memorie, fa parlare i protagonisti del passato: pastori della missione danese, mercanti di schiavi, soldati, medici, funzionari, governatori della colonia, ciascuno di loro, per momenti diversi della secolare storia della presenza danese in Guinea, dagli inizi all'abbandono dei territori, fornisce il proprio contributo per la ricostruzione dell'intero quadro. Solo le migliaia di prigionieri neri erano, e sono rimaste, senza voce.
A volte i due binari della narrazione si incrociano in modo inaspettato, in una sorta di impossibile annullamento delle barriere del tempo, come in un bel brano quando, seduto da solo a fumare fra le rovine di un vecchio forte nella foresta, Hansen immagina di vedersi venire incontro il mercante di schiavi settecentesco Ludewig Ferdinand Rømer, col quale inizia una specie di intervista/colloquio. Generalmente però prevale il metodo di citare direttamente la fonte; ciascun capitolo è dedicato grosso modo a un diverso personaggio: "Gente comune. Buona e cattiva, ma per lo più buona. Forte e debole, ma per lo più debole. Nessuno si è mai interessato alle loro storie, ma loro hanno visto tutto" (p. 30). Di costoro l'autore, concedendosi qualche licenza poetica, cerca di far emergere anche le emozioni, i pensieri, le aspirazioni, le motivazioni che li hanno spinti a raggiungere quella terra lontana, le riflessioni che quanto avveniva davanti ai loro occhi suscitava, o non suscitava, loro, le giustificazioni che pensavano di darsi, le ribellioni che potevano, o no, nascere nel loro animo.
La parabola della presenza danese in Guinea e del relativo traffico umano da essa promosso, dagli inizi disorganizzati e in mano all'iniziativa privata all'intervento statale e alla cosiddetta "epoca d'oro", dal divieto del 1792 e la farsa della sua non-applicazione al progressivo disinteresse della madrepatria nel XIX secolo fino alla vendita dei territori agli inglesi nel 1850, è spiegata con molta chiarezza (i riferimenti alle fonti e ai testi citati avrebbero potuto essere più precisi, ma d'altronde Hansen non era uno storico), il contesto ben illustrato e i numerosi fattori che entravano in gioco in questo colossale giro d'affari ben presentati. Interessante l'esposizione di aspetti meno noti della questione, come il fatto che erano gli stessi africani a partecipare attivamente alla compravendita dei loro consimili, in cambio di armi usate negli innumerevoli conflitti tribali, vincendo i quali era possibile assicurarsi un bottino di prigionieri da scambiare con altre armi, che servivano a procurarsi ancora prigionieri... e così via in un circolo vizioso senza fine.
Come detto, però, questo non è un saggio storico vero e proprio, ma una riflessione sulla malvagità umana e un romanzo costruito sui documenti, e alcuni passi, come la battaglia contro gli Awuna, sono appassionanti proprio al pari di un romanzo grazie al pathos e al coinvolgimento che le vicende individuali conferiscono alla lettura: bella e tragica infatti la storia della strana amicizia tra due uomini tanto diversi come l'energico e carismatico governatore Jens Adolf Kiøge (1746-1789), che con la sua azione riuscì a conquistare un importante territorio e a creare le basi per il periodo più fiorente del commercio di schiavi, e il mite dottore Paul Erdmann Isert (1756-1789), uomo di scienza e ammiratore di Rousseau, che invece fu il primo ad impegnarsi in una lotta senza speranze per abolire la schiavitù e promuovere una pacifica convivenza tra le comunità bianca e nera. O la storia dell'ultimo governatore della Guinea Danese, Edward Castensen (1815-1898), impegnato, negli anni quaranta del XIX secolo, a far rispettare il divieto contro il traffico degli schiavi e a cercare di convincere il governo di Copenhagen che la presenza dei bianchi laggiù poteva ormai avere ancora senso solo se si fossero adoperati per avviare sul serio un processo di acculturazione e crescita delle popolazioni locali, sforzi anche questi non compresi dai suoi compatrioti o boicottati dagli stessi capi indigeni. E infine, mentre della moltitudine anonima vittima di quel traffico non avremo mai una testimonianza diretta, sembra simbolicamente appropriato chiudere il libro con la vicenda degli unici due schiavi saliti a bordo delle navi danesi di cui si sappiano il nome e il destino finale, e che furono poi anche gli ultimi, il capo Adum e il suo consigliere Sebah Akim: arrestati per ordine di Carstensen per il barbaro assassinio dei figli di un capo rivale, la condanna a morte venne poi commutata in deportazione con gli altri schiavi nelle colonie americane; giunti lì, però, si ritenne più prudente spedirli in Danimarca per far loro scontare l'ergastolo: e così, i due africani si ritrovarono nella fredda Copenhagen, oggetto di grande curiosità, fino a quando non fu lo stesso Carstensen, quando la Danimarca stava ormai smobilitando i suoi possedimenti africani per far posto ai nuovi proprietari inglesi, a premere perché ottenessero la grazia e potessero far ritorno al loro paese, dove vissero ancora molti anni.
L'edizione Iperborea è molto elegante (anche se nell'Indice in fondo al volume viene saltato completamente un capitolo) e arricchita da illustrazioni dei luoghi toccati nel viaggio eseguite dalla prima moglie dell'autore, Birte Lund, e da una postfazione con qualche informazione sull'opera di Hansen firmata da Maria Valeria D'Avino (che è anche la traduttrice). Utilissima la mappa alle pp. 32-33 (rimasta nell'originale danese, ma comunque comprensibile).
4/5
http://moloch981.wordpress.com/2011/1...
Scritta alla fine degli anni sessanta, la Trilogia, come è intuibile fin dai titoli dei libri, dà un'esaustiva panoramica di tutte le fasi del fiorente traffico di uomini che vide protagoniste le navi negriere danesi dalla fine del XVII secolo alla metà del XIX: l'acquisto della "merce" dai possedimenti della Guinea (l'attuale Ghana), la traversata oceanica e infine l'impiego degli schiavi nelle piantagioni delle isole americane di proprietà danese.
Thorkild Hansen (1927-1989) ebbe la prima ispirazione per la stesura di quest'opera dopo una visita ad Auschwitz; la lettura dei suoi libri fu un violento schiaffo per il pubblico danese che, fino a quel momento, aveva vissuto nella consolatoria convinzione di essere stato il primo popolo a vietare la tratta degli schiavi, nel 1792, in un certo senso auto-assolvendosi o limitando le proprie responsabilità: leggendo i testi di Hansen, però, si scopre che le cose sono più complicate, che il divieto fu applicato in ritardo e con molti limiti, e che soprattutto farlo rispettare non fu sempre facile o sentito come una priorità. Ma andiamo con ordine.
Forse sarebbe più giusto dare una recensione globale dell'intera trilogia, tanto i tre libri sono intimamente legati fra loro, ma intanto ecco quella del primo volume, La costa degli schiavi (e mettiamo in conto di dover essere costretti ad alcune ripetizioni nei post successivi). Al centro dell'attenzione vi sono qui i traffici che si svolgevano nei forti danesi dislocati lungo la riva dell'oceano, e soprattutto gli uomini che li ponevano in essere. Sulla costa arrivavano le colonne di prigionieri provenienti dalle zone dell'interno, qui venivano ispezionati, selezionati ed eventualmente acquistati, qui attendevano rinchiusi di essere di nuovo rivenduti e caricati sulle navi per le Americhe. Qui sbarcavano i funzionari inviati da Copenhagen o gli avventurieri in cerca di fortuna, qui si svolgevano le battaglie che periodicamente vedevano contrapposti lo sparuto numero di colonizzatori bianchi di stanza nei forti e le tribù dell'interno con le quali non stavano al momento facendo lucrosi affari.
Il libro scorre su un doppio binario: da una parte vi è il resoconto del viaggio che Hansen fa in prima persona attraverso i luoghi che secoli prima hanno assistito a questa tragedia, forti abbandonati e in rovina o convertiti ad altri usi, abitazioni più o meno intatte, strade che si inoltrano nella foresta tropicale, villaggi, vecchi cimiteri, e dei suoi colloqui con gli abitanti del Ghana attuale. Dall'altra, l'autore, recuperando diari, lettere, relazioni ufficiali, registri contabili, libri di memorie, fa parlare i protagonisti del passato: pastori della missione danese, mercanti di schiavi, soldati, medici, funzionari, governatori della colonia, ciascuno di loro, per momenti diversi della secolare storia della presenza danese in Guinea, dagli inizi all'abbandono dei territori, fornisce il proprio contributo per la ricostruzione dell'intero quadro. Solo le migliaia di prigionieri neri erano, e sono rimaste, senza voce.
A volte i due binari della narrazione si incrociano in modo inaspettato, in una sorta di impossibile annullamento delle barriere del tempo, come in un bel brano quando, seduto da solo a fumare fra le rovine di un vecchio forte nella foresta, Hansen immagina di vedersi venire incontro il mercante di schiavi settecentesco Ludewig Ferdinand Rømer, col quale inizia una specie di intervista/colloquio. Generalmente però prevale il metodo di citare direttamente la fonte; ciascun capitolo è dedicato grosso modo a un diverso personaggio: "Gente comune. Buona e cattiva, ma per lo più buona. Forte e debole, ma per lo più debole. Nessuno si è mai interessato alle loro storie, ma loro hanno visto tutto" (p. 30). Di costoro l'autore, concedendosi qualche licenza poetica, cerca di far emergere anche le emozioni, i pensieri, le aspirazioni, le motivazioni che li hanno spinti a raggiungere quella terra lontana, le riflessioni che quanto avveniva davanti ai loro occhi suscitava, o non suscitava, loro, le giustificazioni che pensavano di darsi, le ribellioni che potevano, o no, nascere nel loro animo.
La parabola della presenza danese in Guinea e del relativo traffico umano da essa promosso, dagli inizi disorganizzati e in mano all'iniziativa privata all'intervento statale e alla cosiddetta "epoca d'oro", dal divieto del 1792 e la farsa della sua non-applicazione al progressivo disinteresse della madrepatria nel XIX secolo fino alla vendita dei territori agli inglesi nel 1850, è spiegata con molta chiarezza (i riferimenti alle fonti e ai testi citati avrebbero potuto essere più precisi, ma d'altronde Hansen non era uno storico), il contesto ben illustrato e i numerosi fattori che entravano in gioco in questo colossale giro d'affari ben presentati. Interessante l'esposizione di aspetti meno noti della questione, come il fatto che erano gli stessi africani a partecipare attivamente alla compravendita dei loro consimili, in cambio di armi usate negli innumerevoli conflitti tribali, vincendo i quali era possibile assicurarsi un bottino di prigionieri da scambiare con altre armi, che servivano a procurarsi ancora prigionieri... e così via in un circolo vizioso senza fine.
Come detto, però, questo non è un saggio storico vero e proprio, ma una riflessione sulla malvagità umana e un romanzo costruito sui documenti, e alcuni passi, come la battaglia contro gli Awuna, sono appassionanti proprio al pari di un romanzo grazie al pathos e al coinvolgimento che le vicende individuali conferiscono alla lettura: bella e tragica infatti la storia della strana amicizia tra due uomini tanto diversi come l'energico e carismatico governatore Jens Adolf Kiøge (1746-1789), che con la sua azione riuscì a conquistare un importante territorio e a creare le basi per il periodo più fiorente del commercio di schiavi, e il mite dottore Paul Erdmann Isert (1756-1789), uomo di scienza e ammiratore di Rousseau, che invece fu il primo ad impegnarsi in una lotta senza speranze per abolire la schiavitù e promuovere una pacifica convivenza tra le comunità bianca e nera. O la storia dell'ultimo governatore della Guinea Danese, Edward Castensen (1815-1898), impegnato, negli anni quaranta del XIX secolo, a far rispettare il divieto contro il traffico degli schiavi e a cercare di convincere il governo di Copenhagen che la presenza dei bianchi laggiù poteva ormai avere ancora senso solo se si fossero adoperati per avviare sul serio un processo di acculturazione e crescita delle popolazioni locali, sforzi anche questi non compresi dai suoi compatrioti o boicottati dagli stessi capi indigeni. E infine, mentre della moltitudine anonima vittima di quel traffico non avremo mai una testimonianza diretta, sembra simbolicamente appropriato chiudere il libro con la vicenda degli unici due schiavi saliti a bordo delle navi danesi di cui si sappiano il nome e il destino finale, e che furono poi anche gli ultimi, il capo Adum e il suo consigliere Sebah Akim: arrestati per ordine di Carstensen per il barbaro assassinio dei figli di un capo rivale, la condanna a morte venne poi commutata in deportazione con gli altri schiavi nelle colonie americane; giunti lì, però, si ritenne più prudente spedirli in Danimarca per far loro scontare l'ergastolo: e così, i due africani si ritrovarono nella fredda Copenhagen, oggetto di grande curiosità, fino a quando non fu lo stesso Carstensen, quando la Danimarca stava ormai smobilitando i suoi possedimenti africani per far posto ai nuovi proprietari inglesi, a premere perché ottenessero la grazia e potessero far ritorno al loro paese, dove vissero ancora molti anni.
L'edizione Iperborea è molto elegante (anche se nell'Indice in fondo al volume viene saltato completamente un capitolo) e arricchita da illustrazioni dei luoghi toccati nel viaggio eseguite dalla prima moglie dell'autore, Birte Lund, e da una postfazione con qualche informazione sull'opera di Hansen firmata da Maria Valeria D'Avino (che è anche la traduttrice). Utilissima la mappa alle pp. 32-33 (rimasta nell'originale danese, ma comunque comprensibile).
4/5
http://moloch981.wordpress.com/2011/1...
May 13, 2016
This is not, by any means, a historical account of transatlantic slave trade. This is not, again, a novel. This is a genre-defying work that deftly eschews the traditional boundaries between history, fiction, travelogue, annals and chronicles. There are two temporal layers in this book--one tracing the activities of Danish colonialists and slave traders in the gold coast (or, slave coast) from its inception in the late 17th century to its surrender to the British in the mid-nineteenth century, and the other following an unnamed "reader" (addressed as "you" by the narrator) in contemporary (that is, 1960s, when Hansen visited Ghana for his research) Ghana, tracing the footsteps of those Danish settlers. The effect, thus created, is fascinating. The genre-defying nature of this work, coupled with its rich and sonorous language (beautifully translated by Kari Dako), and use of pencil sketches and photographs, reminds me, quite strongly, of W. G. Sebald.
September 18, 2017
Sløv start. Men så tager den fart i bedste Thorkild Hansen stil. Researchet til bunds og levende beskrevet. Med sans for både det store billede og de små detaljer.
April 12, 2023
flot skrevet. Den fik mig til at få dårlig samvittighed over Danmarks rolle i slavehandlen. Det er en præstation.
August 1, 2025
"[...] nå hører du kvinnene nede i Sesemi begynne som på signal å stampe jams til kveldsmaten, hver gårdsplass har sin egen langsomme takt, så har tåken allerede greid å komme helt fra Volta og til terrassen, en svak følelse av angst, noe tykt i lungene når du puster inn, det er den, natten i Afrika, lydløs og hurtig sniker den seg opp og overfaller deg her hvor du ikke kan snu ryggen til. Et øyeblikk etter er det hele overstått. Der nede over dobbelttrappen danser fluene opp og ned, som om det på trappetrinnene satt en flokk negre usynlig i mørket og gestikulerte med hver sin sigarett i hånden, og nå kommer Orion svevende over åsen med armer og ben fra hverandre og brystet ned, lik en stavhopper som akkurat klarer den store høyden."
Som alle Hansens bøker er denne historisk viktig. Jeg tror ikke faktaene han kommer med er samlet så konkret og gjennomført noe annet sted. Han har funnet de få dokumentene som finnes av danske erindringer rundt denne tiden og lagd en detaljert tidslinje. Burde vært pensum. Forferdelig å lese om slavehandlere som måler verdien til et menneske basert på produktivitet, og som heller lar et menneske jobbe seg ihjel enn å sørge for tilstrekkelig helsehjelp - rett og slett fordi det var en overflod av afrikanere å ta av, og det var billigere å bare importere nye. Kvinner med spedbarn ble separert fra spedbarna sine grunnet de tok opp så mye plass på handelsskipene. Hvor ble spedbarna av? Kastet inn i busker og kratt og etterlat som åte og/eller brukt som agn i haifiske...
Det gjør godt for sjela å lese om enkelte av hovedkarakterene som kjempet helt til "klimatfeberen" tok dem (statistisk tok den nesten alle danskene som kom ned dit, og var i realiteten en blanding av malaria og vanndyktig parasittorm som gikk inn under huden og spiste av kroppen - ved blodlating kunne man finne ormen, men man måtte forsiktig ta den ut for hvis ikke delte den seg i to og fortsatte sin reise inne blant innvollene) for å frigjøre slavene. Danmark var det første landet som gjorde slavehandelen ulovlig, men samtidig et av de landene som tviholdt på den illegale slavehandelen lengst. Frigjørerne måtte kjempe mot konge og fedreland, og selv da rakk ikke de fleste av dem å se frigjøringen i sin egen livstid.
Som alle Hansens bøker er denne historisk viktig. Jeg tror ikke faktaene han kommer med er samlet så konkret og gjennomført noe annet sted. Han har funnet de få dokumentene som finnes av danske erindringer rundt denne tiden og lagd en detaljert tidslinje. Burde vært pensum. Forferdelig å lese om slavehandlere som måler verdien til et menneske basert på produktivitet, og som heller lar et menneske jobbe seg ihjel enn å sørge for tilstrekkelig helsehjelp - rett og slett fordi det var en overflod av afrikanere å ta av, og det var billigere å bare importere nye. Kvinner med spedbarn ble separert fra spedbarna sine grunnet de tok opp så mye plass på handelsskipene. Hvor ble spedbarna av? Kastet inn i busker og kratt og etterlat som åte og/eller brukt som agn i haifiske...
Det gjør godt for sjela å lese om enkelte av hovedkarakterene som kjempet helt til "klimatfeberen" tok dem (statistisk tok den nesten alle danskene som kom ned dit, og var i realiteten en blanding av malaria og vanndyktig parasittorm som gikk inn under huden og spiste av kroppen - ved blodlating kunne man finne ormen, men man måtte forsiktig ta den ut for hvis ikke delte den seg i to og fortsatte sin reise inne blant innvollene) for å frigjøre slavene. Danmark var det første landet som gjorde slavehandelen ulovlig, men samtidig et av de landene som tviholdt på den illegale slavehandelen lengst. Frigjørerne måtte kjempe mot konge og fedreland, og selv da rakk ikke de fleste av dem å se frigjøringen i sin egen livstid.
November 6, 2017
This a complex, in passing confusing, yet still fascinating, compelling and often repulsive story about the time of Denmark's engagement in the trans-atlantic slave trade. Two subsequent volumes cover the atlantic passage and the lives of slaves in the Danish West Indies, but this first volume portrays the slave trade as it was experienced in present day Ghana.
A an amazing narrative is being propelled by Thorkild Hansen's conviction that this is an important story needing to be told. A story about 175 years of Danish presence on the coast of Guinea which for a century or more conveniently had escaped political, literary or historical interest.
Documentarism at its best having been meticulously researched and prepared and with effective use of the author's data collection during a stay in Ghana in the late 1960s. Yet one is also left with the impression that for Thorkild Hansen the end justifies the means: this is a story which MUST be told and to ensure that the reader is as captivated as the author, it is of lesser importance if the historical facts occasionnally need to be rearranged for the account to be effectively communicated.
As has been pointed out elsewhere the works of Thorkild Hansen displays a predilection for anti-heroes: people with the best of intentions failing to accomplish their utmost moral ambitions. TH does not ridicule these efforts and the largely failed aspirations - but his empathy remains with the cause they fought for, not with the main characters of his narrative.
A an amazing narrative is being propelled by Thorkild Hansen's conviction that this is an important story needing to be told. A story about 175 years of Danish presence on the coast of Guinea which for a century or more conveniently had escaped political, literary or historical interest.
Documentarism at its best having been meticulously researched and prepared and with effective use of the author's data collection during a stay in Ghana in the late 1960s. Yet one is also left with the impression that for Thorkild Hansen the end justifies the means: this is a story which MUST be told and to ensure that the reader is as captivated as the author, it is of lesser importance if the historical facts occasionnally need to be rearranged for the account to be effectively communicated.
As has been pointed out elsewhere the works of Thorkild Hansen displays a predilection for anti-heroes: people with the best of intentions failing to accomplish their utmost moral ambitions. TH does not ridicule these efforts and the largely failed aspirations - but his empathy remains with the cause they fought for, not with the main characters of his narrative.
April 10, 2023
Leseverdig beretning om et dystert kapittel i dansk-norsk historie.
På slutten av denne boka blir Thorkild Hansen ganske så poetisk i sin beskrivelse av kolonitidens slutt. Men Slavernes kyst inneholder mye gruoppvekkende om menneskelig fornedredelse, gjerne hentet direkte fra tidsvitner til slavehandelien som var grunnlaget for koloniens økonomi. Samtidig passer forfatteren på å gi leseren pusterom fra sine egne besøk til dagens Ghana for å studere restene etter kolonien som eksisterte i årene 1659-1850. Ironisk nok blir den gamle guvernørfestningen nå brukt som residens for landets president. Det hjelper jo også at det blant kolonistene fantes enkeltpersoner som arbeidet energisk for å få slutt på både slavehandelen og slaveriet.
Hva så med språket? Forfatteren veksler mellom å kalle lokalbefolkningen for negre, afrikanere og svarte. Greit nok i en bok først utgitt på dansk i 1967. På den annen side synes jeg - med dagens briller - at de mange sammensetningene som negerlandsby og negerdans virker ganske overflødige. Noen hvite landsbyer fantes det jo ikke. Men ellers skriver Thorkild Hansen engasjerende om menneskene - enten de er svarte eller hvite - og forholdene ellers i dette spesielle hjørnet av Danmark-Norge. (Omtale basert på den danske utgaven).
På slutten av denne boka blir Thorkild Hansen ganske så poetisk i sin beskrivelse av kolonitidens slutt. Men Slavernes kyst inneholder mye gruoppvekkende om menneskelig fornedredelse, gjerne hentet direkte fra tidsvitner til slavehandelien som var grunnlaget for koloniens økonomi. Samtidig passer forfatteren på å gi leseren pusterom fra sine egne besøk til dagens Ghana for å studere restene etter kolonien som eksisterte i årene 1659-1850. Ironisk nok blir den gamle guvernørfestningen nå brukt som residens for landets president. Det hjelper jo også at det blant kolonistene fantes enkeltpersoner som arbeidet energisk for å få slutt på både slavehandelen og slaveriet.
Hva så med språket? Forfatteren veksler mellom å kalle lokalbefolkningen for negre, afrikanere og svarte. Greit nok i en bok først utgitt på dansk i 1967. På den annen side synes jeg - med dagens briller - at de mange sammensetningene som negerlandsby og negerdans virker ganske overflødige. Noen hvite landsbyer fantes det jo ikke. Men ellers skriver Thorkild Hansen engasjerende om menneskene - enten de er svarte eller hvite - og forholdene ellers i dette spesielle hjørnet av Danmark-Norge. (Omtale basert på den danske utgaven).
November 18, 2018
Denne boken er den første i trilogien, i motsetning til hva det står andre steder her.
Jeg kjøpte dem for mange år siden men har ikke kommet til å lese denne før nå.
Det er en historiebok som samtidig er litt reiseskildring fordi forfatteren på 1960-tallet (som allerede er lenge siden!) reiste til det området der den danske slavehandelen foregikk og så seg om etter spor etter bygningene og menneskene som var en del av dansk Guinea (nå Ghana) fra 1600-tallet til 1800-tallet, nesten et halvt århundre etter at Danmark hadde "tapt" Norge. Noe av dette visste jeg fra før, men det var mye nytt, og det er en grufull beretning.
Det er levende og godt beskrevet, men jeg syntes at det ble litt langtekkelig i noen partier og at teksten med fordel kunne vært strammet opp og kortet inn. Derfor blir det ikke 5 stjerner fra meg. Har ikke bestemt meg ennå for når eller om jeg skal lese bind 2, Slavenes skip. Kanskje jeg trenger å fordøye denne litt først.
Jeg kjøpte dem for mange år siden men har ikke kommet til å lese denne før nå.
Det er en historiebok som samtidig er litt reiseskildring fordi forfatteren på 1960-tallet (som allerede er lenge siden!) reiste til det området der den danske slavehandelen foregikk og så seg om etter spor etter bygningene og menneskene som var en del av dansk Guinea (nå Ghana) fra 1600-tallet til 1800-tallet, nesten et halvt århundre etter at Danmark hadde "tapt" Norge. Noe av dette visste jeg fra før, men det var mye nytt, og det er en grufull beretning.
Det er levende og godt beskrevet, men jeg syntes at det ble litt langtekkelig i noen partier og at teksten med fordel kunne vært strammet opp og kortet inn. Derfor blir det ikke 5 stjerner fra meg. Har ikke bestemt meg ennå for når eller om jeg skal lese bind 2, Slavenes skip. Kanskje jeg trenger å fordøye denne litt først.
December 31, 2018
Thorkild Hansens trilogi fra 1967-1970 om den danske slavehandel er stadig fremragende (om end noget enøjet) historieformidling med sin kombination af primærkildebaseret historieskrivning, fiktion og rejseberetning.
Læs min samlede boganmeldelse af hele trilogien på K’s bognoter: https://bognoter.dk/2018/12/31/thorki...
Læs min samlede boganmeldelse af hele trilogien på K’s bognoter: https://bognoter.dk/2018/12/31/thorki...
November 25, 2024
Ein sehr eindrucksvolles, wenn auch factofiktionales Portrait des dänischen Kolonialtreibens im heutigen Ghana. Das Buch sollte zwar nicht mit historischem Wahrheitsanspruch gelesen werden, dennoch ist es sehr eindrücklich, welche verheerenden Konsequenzen der Sklavenhandel an der Küste Westafrikas für die Menschen hatte.
Leider wird das Buch in Europa nicht mehr gedruckt.
Leider wird das Buch in Europa nicht mehr gedruckt.
August 15, 2022
Meistaralega vel gerð bók í afar góðri þýðingu Gissurar Ó. Erlingssonar. Thorkild Hansen var snilldar góður rithöfundur enda skrifaði hann ævisögu Jens Munk sem er ein af mínum algeru uppáhaldsbókum. Ég hlakka til að lesa hinar tvær bækurnar í flokknum um þrælabrölt Dana.
November 5, 2018
Somehow nonfiction often turns into a bit of a drag during the semester.. This one had some very captivating and some more dull parts.
August 28, 2021
Et resume fra denne bog burde være obligatorisk lærdom i folkeskolen.
January 8, 2023
Ce livre m'as déçu. Certes il apporte un éclairage nouveau sur l'esclavage mais ce n'est pas un roman à proprement parlé.
March 28, 2023
Velskrevet og interessant men lider stærkt under manglen på narrativt fremdrift - slet ikke samme Schwung som Det Lykkelige Arabien
February 7, 2020
Startede med e-bogen, men den er svær at læse pga skiftet i sproget når der er tale om noter fra de historiske personer og når det er fortælling. Fortælleformen er et fantastisk greb, men svær at holde læserytme i.
Så skiftede jeg til lydbog-versionen og det gav en helt anden oplevelse. Istedet for at fokusere på formen var fortællingen pludselig i centrum og jeg slugte resten af bogen i hast.
Det er en hård, saglig og meget vigtig fortælling om en fælles dansk fortid, som slet ikke er så længe siden.
Så skiftede jeg til lydbog-versionen og det gav en helt anden oplevelse. Istedet for at fokusere på formen var fortællingen pludselig i centrum og jeg slugte resten af bogen i hast.
Det er en hård, saglig og meget vigtig fortælling om en fælles dansk fortid, som slet ikke er så længe siden.
October 28, 2018
"Der findes, uvist af hvilken grund, ingen bog om den danske slavehandel. Lydløse paa deres nøgne fødder vandrer slaverne gennem to hundrede aar af Danmarkshistorien uden at efterlade sig andre spor end skolebøgernes lille oplysning om, at Danmark var det første land, som afskaffede slavehandelen. Tusinder af mænd, kvinder og børn. Og bagefter en enkelt sætning. Som er forkert."
Sådan begrunder Thorkild Hansen i 1967 sit projekt: vi har fortrængt mindet om, at vi handlede med slaver. Nu er det på tide at huske. På trods af Hansens tre bøger, som han fik Nordisk Råds Litteraturpris for, er der ikke sket meget: Danmark nægter stadig at undskylde for slaveriet, og at vi overhovedet var en slavenation er ikke noget, der fylder meget på skoleskemaet. Det på trods af, at Danmark sejlede over 100.000 slaver over Atlanten. Og, minder Thorkild Hansen os om, i løbet af tilfangetagelsen døde 2/3 slaver, så hvis vi sejlede 100.000 over Atlanten, tog vi 300.000 slaver.
Disse tal er alt, der er tilbage af Danmarks ofre for slaveriet. Der blev ført logbøger og lavet beregninger, men slaverne selv kom ikke til orde: vi har ingen førstehåndskilder fra slaverne selv. Som Hansen skriver: "Slaverne kaster ingen skygge i historien [...] Deres ejere tog ordet for dem". Det er ejernes ord, Hansen må bygge sin bog på.
Det gør han ved at udvælge nogle af de danske kolonisatorer, som han fokuserer på: Præsten Eric Tilleman, slavehandleren Ludwig Rømer, slaverimodstanderen Isert over for slaveriforkæmperen Kiøge, Wulff Joseph Wullf, hvis liv filmen Guldkysten er meget løst baseret på, osv. Til fælles har de, at de er danskere, slaveejere, kolonisatorer. Slaverne selv hører vi ikke noget fra, for der er ingen kilder: som i Sydamerika lykkedes det europæerne at udrydde ikke kun kulturer, men også mindet om disse kulturer.
At hovedpersonerne er slaveejerne er både bogens styrke og svaghed. Det første kapitel, der opridser det historiske og numeriske fakta er egentlig en smule kedeligt; det er først, da bogen begynder at følge enkeltpersoner og udlægge deres skæbner, at Hansen fortælleglæde tager fat. Hansen er dygtig til at leve sig ind i historiske personer og gøre dem nærværende. Man lider med Wulff, når han rammes af klimatfeberen, man holder med Isert, når han forsøger at finde alternativer til slaveriet - man lader sig sågar forføre af spændingen, når Kiøge går på felttog mod en særligt genstridig høvding. Men det er hele tiden med bevidstheden om, at disse fortællinger omgives af et sort hul af skæbner, som ingen husker. Er det ikke lidt absurd at føle sympati for slaveejeren Wulff, når han rammes af klimatfeber, frem for at føle sympati for de slaver, han underlægger sig? Selvfølgelig er det det, men hans historie er desværre bare den eneste mulige at fortælle...
Og fortalt bliver der til den helt store guldmedalje. Hansen skriver godt og underholdende og præsterer at gøre de historiske skikkelser levende for læseren. Derfor er det en skam, at hvert kapitel starter med en beretning i andenperson om, at Hansen i bogens samtid kører rundt i Ghana for at se de steder, hvor de danske slaverforter lå. Det giver anledning til nogle rigtigt gode naturbeskrivelser, men jeg læste dem let irriteret, utålmodig efter at komme tilbage til fortællingen.
Det er desuden forvirrende, at Hansen citerer uden brug af citationstegn: ofte ændrer sproget sig til 1800-talsretstavning, og så må man som læser formode, at man har at gøre med et citat. Men præcist hvor begynder og ender citatet? Hvorfor ikke bare bruge citationstegn? Det ville gøre det hele lidt mere overskueligt.
Thorkild Hansen er en dygtig historiker, bl.a. fordi han valgte at grave et emne frem på et tidspunkt, hvor det var endnu mere underrepræsenteret end i dag. Men først og fremmest er han en dygtig fortæller og menneskekender. Derfor er det en nydelse at læse Slavernes kyst og jeg skal helt klart have læst Hansen to andre slavebøger på et tidspunkt. Når det så er sagt, er den ikke helt så god som mesterværket Det lykkelige Arabien. Det skyldes både emnevalget: Det lykkelige Arabien er en mere tight fortælling, fordi den finder sted over få år med tre-fire hovedpersoner, mens slaverihistorien varede over hundrede år og hos Hansen fortælles med mange forskellige nedslag i mange forskellige personers historier, og det skyldes også fokusset - at Hansen i Det lykkelige Arabien fokuserer på at fortælle sin historie, mens han i Slavernes kyst forsøger at væve den sammen med et nutidsspor, som ikke rigtigt lykkes. Men Slavernes kyst er stadig god, underholdende og vigtig historiefortælling.
https://endnuenbogblog.blogspot.com/
Sådan begrunder Thorkild Hansen i 1967 sit projekt: vi har fortrængt mindet om, at vi handlede med slaver. Nu er det på tide at huske. På trods af Hansens tre bøger, som han fik Nordisk Råds Litteraturpris for, er der ikke sket meget: Danmark nægter stadig at undskylde for slaveriet, og at vi overhovedet var en slavenation er ikke noget, der fylder meget på skoleskemaet. Det på trods af, at Danmark sejlede over 100.000 slaver over Atlanten. Og, minder Thorkild Hansen os om, i løbet af tilfangetagelsen døde 2/3 slaver, så hvis vi sejlede 100.000 over Atlanten, tog vi 300.000 slaver.
Disse tal er alt, der er tilbage af Danmarks ofre for slaveriet. Der blev ført logbøger og lavet beregninger, men slaverne selv kom ikke til orde: vi har ingen førstehåndskilder fra slaverne selv. Som Hansen skriver: "Slaverne kaster ingen skygge i historien [...] Deres ejere tog ordet for dem". Det er ejernes ord, Hansen må bygge sin bog på.
Det gør han ved at udvælge nogle af de danske kolonisatorer, som han fokuserer på: Præsten Eric Tilleman, slavehandleren Ludwig Rømer, slaverimodstanderen Isert over for slaveriforkæmperen Kiøge, Wulff Joseph Wullf, hvis liv filmen Guldkysten er meget løst baseret på, osv. Til fælles har de, at de er danskere, slaveejere, kolonisatorer. Slaverne selv hører vi ikke noget fra, for der er ingen kilder: som i Sydamerika lykkedes det europæerne at udrydde ikke kun kulturer, men også mindet om disse kulturer.
At hovedpersonerne er slaveejerne er både bogens styrke og svaghed. Det første kapitel, der opridser det historiske og numeriske fakta er egentlig en smule kedeligt; det er først, da bogen begynder at følge enkeltpersoner og udlægge deres skæbner, at Hansen fortælleglæde tager fat. Hansen er dygtig til at leve sig ind i historiske personer og gøre dem nærværende. Man lider med Wulff, når han rammes af klimatfeberen, man holder med Isert, når han forsøger at finde alternativer til slaveriet - man lader sig sågar forføre af spændingen, når Kiøge går på felttog mod en særligt genstridig høvding. Men det er hele tiden med bevidstheden om, at disse fortællinger omgives af et sort hul af skæbner, som ingen husker. Er det ikke lidt absurd at føle sympati for slaveejeren Wulff, når han rammes af klimatfeber, frem for at føle sympati for de slaver, han underlægger sig? Selvfølgelig er det det, men hans historie er desværre bare den eneste mulige at fortælle...
Og fortalt bliver der til den helt store guldmedalje. Hansen skriver godt og underholdende og præsterer at gøre de historiske skikkelser levende for læseren. Derfor er det en skam, at hvert kapitel starter med en beretning i andenperson om, at Hansen i bogens samtid kører rundt i Ghana for at se de steder, hvor de danske slaverforter lå. Det giver anledning til nogle rigtigt gode naturbeskrivelser, men jeg læste dem let irriteret, utålmodig efter at komme tilbage til fortællingen.
Det er desuden forvirrende, at Hansen citerer uden brug af citationstegn: ofte ændrer sproget sig til 1800-talsretstavning, og så må man som læser formode, at man har at gøre med et citat. Men præcist hvor begynder og ender citatet? Hvorfor ikke bare bruge citationstegn? Det ville gøre det hele lidt mere overskueligt.
Thorkild Hansen er en dygtig historiker, bl.a. fordi han valgte at grave et emne frem på et tidspunkt, hvor det var endnu mere underrepræsenteret end i dag. Men først og fremmest er han en dygtig fortæller og menneskekender. Derfor er det en nydelse at læse Slavernes kyst og jeg skal helt klart have læst Hansen to andre slavebøger på et tidspunkt. Når det så er sagt, er den ikke helt så god som mesterværket Det lykkelige Arabien. Det skyldes både emnevalget: Det lykkelige Arabien er en mere tight fortælling, fordi den finder sted over få år med tre-fire hovedpersoner, mens slaverihistorien varede over hundrede år og hos Hansen fortælles med mange forskellige nedslag i mange forskellige personers historier, og det skyldes også fokusset - at Hansen i Det lykkelige Arabien fokuserer på at fortælle sin historie, mens han i Slavernes kyst forsøger at væve den sammen med et nutidsspor, som ikke rigtigt lykkes. Men Slavernes kyst er stadig god, underholdende og vigtig historiefortælling.
https://endnuenbogblog.blogspot.com/
March 14, 2022
Vi havde et fort i Afrika. Med åbningsordenes ladede Blixen-reference søsætter Thorkild Hansen slavetrilogien. Vi kender allerede stilen fra Det Lykkelige Arabien og Jens Munk, men i Slavernes Kyst er de tidligere værkers hovedrysten over den danske stats inkompetence og smålighed erstattet af vrede over vores hykleri og brutalitet. Forfatteren er ikke indigneret over den rolle vi spillede i slavehandlen, han er forbitret, og sådan skal det være. Få kan som Thorkild Hansen ligesom mane steder og mennesker frem fra historiens dis, og også her kommer man helt ind på livet af personer der ellers virker så fjerne når vi læser deres prosa på et for os opstadset og forældet dansk, og så kan det godt være nutidens Ghana er en fortrinlig rejsedestination, men jeg tror jeg springer over efter at have læst om de parasitter og sygdomme europæere blev udsat for, for ikke at tale om varmen. Når jeg trækker en stjerne skyldes der strukturen der for mig forhindrer en glidende læsning. Det går lidt for abrupt og tilfældigt ud af samtidsberetninger og ind i nutidsobservationer fra forfatterens sightseeing, og så gør trilogiens geografiske opdeling i Kyst, Skibe og Øer at man læser hele første dels hundredeårige historie uden at få forfærdeligt meget at vide om overfarten eller destinationen - det kommer jo nok til at gå op når de andre bøger er læst, men jeg er uenig i, som jeg har set det skrevet hist og her, at værkerne kan læses uafhængigt af hinanden - første del kan i hvert fald ikke.
Endeligt, for alle bogelskere som også går op i litteraturens indpakning, så er Slavernes Kyst en lækker oplevelse. De oprindelige halvstore hardbacks med smudsomslag fra 60'erne er bare behagelige at have i hånden og at se på, og de er relativt lette at finde antikvarisk for alt mellem 70 og 250kr pr bind. Lad være med at købe de alt for små bogklubudgaver og spring nyere udgivelser over. Værket kan derudover høres indtalt af altid fremragende Dan Schlosser, så både øje og øre forkæles.
Endeligt, for alle bogelskere som også går op i litteraturens indpakning, så er Slavernes Kyst en lækker oplevelse. De oprindelige halvstore hardbacks med smudsomslag fra 60'erne er bare behagelige at have i hånden og at se på, og de er relativt lette at finde antikvarisk for alt mellem 70 og 250kr pr bind. Lad være med at købe de alt for små bogklubudgaver og spring nyere udgivelser over. Værket kan derudover høres indtalt af altid fremragende Dan Schlosser, så både øje og øre forkæles.
September 9, 2024
Jeg kan huske at den her bog for det første var en øjenåbner for hvordan man kan hæve litteratur til en højere enhed gift hvordan man opbygger en bog. Slavernes kyst er bygget op så man følger to historier i en, hvor de mødes til sidst. Den her bog som titel allerede varsler er ekstremt barbarisk og hård læsning. Det kunne 6 klasse mig fandme godt lide. Jeg slugte den råt. Det er noget af det bedste (og eneste) fiktion jeg har læst om dansk slavehandel, men jeg kan kun forestille mig at det her er den bedste. Jeg var efterladt rasende, målløs og oplyst. Jeg har længe prøvet at komme i tanke om, hvad navnet på bogen var, for den har været med mig i mange år nu. Jeg tænker nogengange på den. Virkelig en solid bog.
December 27, 2025
Min første Thorkild Hansen. Har heldigvis flere andre stående. Noget af det bedste historieformidling, jeg har læst på dansk, selvom man kan indvende, at det ligger et sted mellem historieformidling og essay, måske rejseskildring. Det vigtigste for mig som selv er historiker er, at han melder klart ud. Men ja måske nok bare blandt de bedste danske forfattere, jeg har læst. Det er s... godt. Sidder på et fly hjem og forsøger at få samling på, hvad det er for noget, jeg har læst. Hvilken elegantier. Man forfærdes, mens man på samme tid fryder sig over sproget og grebene. Og han slipper en siddende der på kirkegården, stoppende sin pibe, fordi det er et af de steder i verden, i livet, man åbenbart bør ryge en pibe.
bøgernes-verden
October 12, 2018Vestindien
Displaying 1 - 21 of 21 reviews