Trilogien «Bli hvis du kan», består av disse bøkene:
Bli hvis du kan, reis hvis du må
Fire unge barndomsvenner fra den samme bygda - Tarjei, Trygve, Bjørn og Kristian - verver seg til de norske styrkene i Afghanistan. Bare én av dem kommer hjem i live. Hvorfor dro de egentlig? Hva med de som er igjen? Hvilke krefter påvirker våre valg? Romanen handler om å vokse opp i, være omgitt av og bryte opp fra en trygghet som ikke lenger kjennes trygg.
Alle vil hjem. Ingen vei tilbake
Tarjei, Kristian og Trygve er døde. Tarjeis søster Julie, nabogutten Sigurd som var forelsket i Trygve, og Mats, Julies tilsidesatte kjæreste, er i ferd med å etablere sitt voksne liv i skyggen av sorgen. De merker alle på sitt vis hvor møysommelig og krevende det er å komme hjem - til seg selv og alt som må rives opp og bygges på nytt.
Det finnes ingen helhet
Det er desember 2012. Fem år har gått siden Tarjei, Trygve og Kristian ble drept i Afghanistan. Ragnhild, bygdas lege, vet mye om hva som fikk guttene til å reise, og hva dødsfallene har gjort med dem som ble igjen. Gjennom hennes blikk ser vi hvor ulikt menneskene forholder seg til tap, erkjennelse og overlevelse.
Helga Flatland har bachelorgrad i Nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Oslo og har tatt treårig utdanning på tekstforfatterlinjen på Westerdals School of Communication. Hun debuterte med romanen "Bli hvis du kan. Reis hvis du må" (2010), som fikk overstrømmende kritikker. For denne ble hun tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris, Ungdommens kritikerpris, Aschehougs debutantstipend, og hun ble nominert til P2-lytternes romanpris. Hun befestet sin posisjon med "Alle vil hjem. Ingen vil tilbake" (2011). "Det finnes ingen helhet" (2013) avslutter trilogien. Helga Flatland regnes blant de fremste av unge norske fremadstormende forfattere. Hun har fått et stort publikum for måten hun beskriver menneskelige prosesser som sorg, tilknytning og oppbrudd på.
Jeg vet seriøst ikke hvor jeg skal begynne en gang. For det første er det for få stjerner til boken, den fortjener mye mer enn fem stjerner. Jeg tror jeg aldri har levd meg så mye inn i noe som jeg ikke egentlig er en del av før. Jeg kjenner alle karakterene inn og ut, vet hva de tenker, føler og hvem de er som person. Det er så bra skrevet, helt umulig å ikke bli revet med. Det er en utrolig trist, men veldig fin, triologi om å miste noen man er glad i. Den handler om mange forskjellige typer sorg, og hvordan en sorg over en person kan ta over et helt liv. Hvordan mangelen på tre gutter, kan påvirke en hel bygd på alle måter. Og bygden vil alltid være tre for få. Men boken handler om mye mer enn bare sorg også. Den handler om å være ungdom, voksen, barn og om å bli gammel og innse at dine siste dager er kommet. Personlig likte jeg spenningen i første boken, intensiteten i andre boken og «roen» i tredje boken. Umulig å si hvilken jeg likte best, men tror kanskje bok nummer to var den som satte sterkest inntrykk. Var også den jeg definitivt gråt mest av. Alle må egentlig bare lese denne serien, ikke mer å si enn det🫡
For få stjerner til denne boka. En historie om det å miste noen, ringvirkningene av døden, og om tilhørigheten man gjerne får i en liten bygd. Nydelig men samtidig så trist. Elsker at man får innblikk i flere av personene historien handler om, og da jeg var ferdig ville jeg bare vite mer! Mange gode beskrivelser av sorg, glede, kjærlighet og hat gjennom alle tre bøkene. Leste alle tre etter hverandre noe jeg tror kan være en fordel.
Dette er en trilogi som jeg leste i ett, som én bok, men hvis jeg skal dele ut stjerner til hver bok for seg får de fem, fire, tre. Jeg tror jeg bare vil skrive om den første boka.
Tre gutter fra samme bygd verver seg til krig og kommer ikke tilbake. Det er det det som er utgangspunktet, og det er så uendelig trist og vondt å lese om, men jeg tror ikke jeg kan si at det er det det handler om, i hvert fall ikke bare det. Det handler om så mye mer også.
I den første boka blir historien fortalt av fire personer som bor i bygda. Hver har sitt kapittel hvor de får fortelle sin historie. Sin versjon av historien. Flere av periodene overlapper, og vi får høre noen av de samme historiene fra flere sider. En åpenbar bra ting med dette er at detaljer blir avslørt for oss etterhvert, utover i boka, vi lærer mer om det vi leste tidligere, men det jeg likevel synes er aller aller finest med det er at disse episodene/hendelsene/begivenhetene som alle velger å ta med viser så godt frem bygda, hvordan noen ting er viktige for bygda som helhet, noen hendelser er felleseie i bygda. Det, og at de forskjellige synspunktene viser det typisk bygdske: Alle tror de vet alt om alle andre, men synes ikke at noen forstår hvordan de selv har det og føler det og er.
Selv om jeg gjerne skulle hørt fra flere personer enn de fire vi får høre fra, har jeg ikke egentlig lyst til å høre mer om historien etter den første boka. Den føles komplett og fullstendig og perfekt og jeg trenger ikke mer. Jeg tror en pause mellom bøkene hadde vært lurt for min del, for det er ikke noe galt med de to neste bøkene, det er gode bøker som forteller gode historier og tar opp mye bra, som den første, men ikke akkurat som den første.
Ingen av bøkene jeg har lest å år kan måle seg med denne! Den forteller på en fantastisk måte hva som skjer med menneskene i ei bygd når 3 gutter dør i Afghanistan. En kommer tilbake. Flatland beskriver på en glimrende måte følelser og relasjoner i familiene og mellom venner. Leseren blir dratt inn i livene til både guttene, familie og venner før og etter tragedien. Hun forteller på en veldig god måte hvor lang tid og hvilke ulike fasonger sorgbearbeidelse kan komme i, og hva som bringer håp når den mørkeste tiden er over. Vakkert, rett og slett!
For en opplevelse dette har vært, den beste bok-opplevelsen jeg har hatt! Anbefaler boka til alle og en hver! Legger først inn tankene jeg hadde underveis om bok 1, bok 2, og bok 3. Deretter blir det mer om selve trilogien. Føler, for min egen del, at det gir mest mening.
Bli hvis du kan, reis hvis du må. "Jeg har ikke ord, den er så vakker" "Og der letta depresjonen fra den forrige boken jeg leste". Det var tanker jeg hadde da jeg leste ferdig første bok i trilogien.
Jeg har aldri grått så mye imens jeg har lest en bok. Gleder meg til å lese resten. Jeg vet jeg vil lese den her igjen, og jeg vet jeg vil for alltid ha Bli hvis du kan, reis hvis du må som en av mine favoritt-bøker.
Alle vil hjem, ingen vil tilbake. Tanke jeg fikk underveis i lesingen: "Jeg relaterer så mye til Mats sine tanker om livet"
Denne var ganske fæl å lese for meg. Den var utrolig godt skrevet, men satt en ubeskrivelig tristhet inni meg underveis i lesingen, og etterpå. Jeg har ingen ønsker om at den skulle vært skrevet annerledes, men den var vond for meg å lese. Jeg kommer til å gi den top score, for det fortjener den, men favoritt-stempelet får den nok ikke.
Det finnes ingen helhet. Tanke jeg fikk etter jeg hadde lest boken ferdig: "Denne boken har virkelig ikke noe helhet"
Det er en god tittel på den siste boken i denne trilogien. Jeg satt igjen, etter jeg hadde lest boken ferdig, med en følelse av at denne boken ikke hadde noen helhet og at det var det som var så fint med den. Helga Flatland beskriver i ett kapittel hvordan en karakter ser på en annen karakter, og det fikk meg til å sukke høyt og savne kjærligheten.
Helga Flatland skriver på en gripende måte, med fine og detaljerte beskrivelser. Ingenting føltes for mye eller for lite i beskrivelsene, det ble ikke for poetisk og ikke for rett frem. De tre bøkene har hvert sitt tema som de følger godt, men samtidig ett samlet tema, sorg, i hele trilogien. Jeg synes det var riktig at det ble en trilogi, og likte virkelig hvordan alt passet sammen til slutt. Hvordan alt ga mening. Jeg kommer til å ha disse bøkene i tankene lenge, og da spesielt den første. Jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å lese den første og siste boka i trilogien igjen en gang eller flere, men toeren var beinhard og komme igjennom og jeg kan ikke tenke meg å oppleve den sorgen igjen. Det sier litt om hvor godt bøkene er skrevet, en relaterer virkelig til karakterene, selv om en ikke har opplevd det samme. Når sant skal sies så har jeg aldri relatert så mye til enkelte karakterer som jeg gjorde med Mats, Karin, og Ragnhild. Det var forskjellige ting de tre karakterene opplevde som jeg har opplevd, og flere ting som de gjorde som jeg tenkte "dette er meg". Jeg merket aldri at boken var godt over 500 sider, og det er unikt for meg. Jeg pleier å bli stolt av meg selv om jeg lykkes i å lese en lang bok, kjenner ikke på det nå, for dette var ikke vanskelig i det hele tatt! Jeg leste denne serien med bøker på en tid i livet hvor jeg har isolert meg selv og følt meg ensom på grunn av det, den ga meg selskap i både gode og vonde stunder. Jeg kunne ikke lest boken på ett mer perfekt tidspunkt, og jeg gleder meg til å lese den igjen!
Might be a harsh rating, but the trilogy is just too long. In chronically order, I'll give the books 4,2 - 2,8 and 3,5. Author does a marvellous job in describing the struggles of each character and the depth of their minds. In addition, it describes how difficult it is for inhabitants, for both inbred or as an outsider, to deal with the pain as a community. Beautifully written and if read in native language, she does a perfect job of switching between ‘bokmål’ and ‘nynorsk’ to add depth and strengthen the beauty of writing.
If in doubt, I’ll recommend to read book nr #1 atleast. It felt just like squeezing a lemon, the first squeeze gives you a nice aroma and a lot of liquid, then it’s just followed by a lot of labour without results or joy, before Flatland in her last book manage to shave the skin to add another flavour, and you feel something else than just melancholy.
Bok nummer en og to er så fantastiske at det er vanskelig å beskrive det med enkle ord. Hjerteskjærende, altoppslukende og fantastisk fine er de. Bok nummer tre er derimot noe mer kjedelig, men avslutter trilogien på en flott måte. Kan absolutt anbefale alle å lese den flotte trilogien til Helga Flatland. Så mange temaer som blir tatt opp rundt følelser, sorg og savn, norsk bygdekultur og generelt rundt det å være menneske. Skrivestilen til Flatland synes jeg er fantastisk god og hun er så flink til å utdype hva alle karakterene føler og hvordan følelsene deres spiller ut på livet og livskvaliteten deres. Flott, flott, flott!
Fire unge menn reiser til Afghanistan, kun en kommer levende tilbake. Bøkene handler mest om tiden etterpå og hvordan venner og familie takler tapet og hva de gjør videre med sine liv. Fin triologi, gode og realistiske beskrivelser av mennesker og bygdesamfunnet. Savnet kanskje noe mer graving i hvorfor de unge guttene dro til Afghanistan, virket litt tilfeldig at det ble akkurat det som skjedde - siden historien nesten bare handler om alt som skjer hjemme i Norge etterpå. Mange rørende historier og mye handling, lett å lese.
Synes første boken var veldig fin, selv om den var utrolig trist. Følte desto mer jeg leste bare desto mer elendighet og at historien ble aldri dratt videre. Fikk aldri noen type for «avslutning» i noen av karakterene som man fulgte. Også fikk Halvard faren til Tarjei kreft vare bare toppen av all elendigheten. Synes likevel at boken er skrevet veldig bra og får fram mange følelser, både positive og negative.
This entire review has been hidden because of spoilers.
En nydelig trilogi om et lite samfunn som rammes av en tragedie da tre kompiser dør i en bilbombe i Afganistan. Helga Flatland er dyktig til å skildre de involverte personlighetene, som gjør at tre bøker er lest i en fei.
Leste den som en bok, og kanskje den beste boka jeg har lest MEN Bjørn kommer veldig brått på slutten, selv om han er nevnt litt her og der gjennom de andre guttas synspunkter. Syns også det er litt kjipt med Sigurd som får en litt uklar slutt.
Kan ikke anbefale disse tre bøkene nok, hvertfall til nordmenn som lever med en kultur der vi nesten ikke snakker til hverandre, hvertfall ikke om hva som egentlig er viktig for oss. Denne trilogien viser de altfor store psykiske og fysiske konsekvensene av nettop det.
Godt skrevet. Og jeg som lever meg sånn inn i bøker har jo vært litt trist og hatt vondt i hjertet gjennom alle 591 sidene. Ingen unge mennesker må dø, det er så grusomt for ALLE rundt💙