Nullingen av Paul Abel

by Bjørn Vatne

Sjalken er din venn Nordvestlandet, midten av det 21. århundret: Norge har som den eneste nasjonen i verden lyktes i å bygge et nettverk av dyp, kollektiv bevissthet blant sine innbyggere. Et atomtykt lag av grafén utenpå hjernebarken, også kalt Sjalken, lar deg oppleve fremmede steder, kjenne lukter, sanse mennesker som ikke er der. Marinbiologen Paul Abel hater fremskrittet og sverger fremdeles til den gammeldagse, håndholdte Sjalken. Da Norge utsettes for et statskupp utført av det øko-politiske partiet Pan-etisk forbund, er han blant de få som unngår å bli hjernevasket.Snart befinner han seg i en knøttliten leilighet i Fortettingen, på bunnen av et hierarki bygget på ideen om verdens-altet. Hans kone Astrid er forvandlet til en av statens mest betrodde tjenere, evig tro mot Pan. Alt dette akter Paul å gjøre noe med. Nullingen av Paul Abel er en roman om å finne sin plass i økosystemet, om kjærlighet, tro og skepsis, og den uovervinnelige kraften i dansefilmer fra 80-tallet.

Genres: Science Fiction, Dystopia, Fiction

320 pages, Hardcover

Published January 1, 2018

About the author

Bjørn Vatne er en norsk journalist og forfatter.
Han debuterte med romanen "Slik skal vi velge våre ofre" i 2015, som ble kåret til Årets roman av norske bokbloggere.
Vatne har studert blant annet sosiologi og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, og har gått to år ved Forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø. Han har publisert tekster blant annet i Vinduet og Granta, jobbet i flere år som journalist, og er i dag løsarbeider i Ålesunds kulturliv.

Reviews

[Astrid Terese · Rating 4 out of 5]

Dette var en god bok å lese etter MaddAddam-trilogien. Den handler om miljøvern og hva vi er på vei til å gjøre med jorden vår. Men den handler aller mest om hva vi som mennesker er villig til å gjøre for å enten være med på en revolusjon, eller stå imot styret i landet. Jeg falt for karakterene og håpløsheten som er som en undertone i boken. Norge blir stående som en korreks til resten av verden og av og til tror jeg vi har et slikt oppblåst bilde av hvor mye bedre vi er. Dette er en bok som anbefales de som leter etter dystopier, bøker om miljøvern og gode karakterbeskrivelser.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

[Sigrid Leithe · Rating 3 out of 5]

Denne boka kunne lett vært utganspunktet for en episode av Netflixserien «Black Mirrors». Den har mange elementer som minner mye om tema som er tatt opp i serien, som altoppslukende teknologi og nye politiske retninger. Jeg liker denne typen tankeeksperimenter, og fant derfor boka underholdende. Grunnen til at den ikke får enda flere stjerner er at jeg ikke ble grepet av handlingen, fikk i liten grad sympati til hovedkarakterene og handlingen ble etter hvert ganske forutsigbar og lite spennende.

[Robert · Rating 1 out of 5]

Svært skuffende. Så langtrukken og prentensiøs. Jeg gruet meg å lese den. Ideene virker litt naive og usannsynlig. Bare langtekkelige beskrivelser og nesten ingen handling eller spenning. Dessverre er slutten brå og utilfredsstillende.

[Daniel Milford · Rating 4 out of 5]

Artig konsept, helt greit løst. Både ideene, gjennomføringen og språket er friskere i starten. Jeg runder av oppover til en firer fordi jeg vil se mer av dette i norsk litteratur.

[Andreas Henriksen · Rating 4 out of 5]

Som en slags blanding av George Orwells 1984 og TV-serien Black Mirror. Den når ikke helt opp til noen av de nevnte, men likevel en spennende og god roman.

[Fredrik Garmannslund · Rating 4 out of 5]

Kort fortalt er dette en dystopi i fremtidens Ålesund. Verden har ikke nådd klimamålene, men Norge klarer seg noenlunde greit. Mobilen er erstattet av en hinne som ligger over hjernen som også kan påvirke sanseinntrykkene, kalt sjalken. Greit opplegg å hacke når Gaia-fundamentalister skal gjøre statskupp. Hovedpersonen har heldigvis bare en ekstern sjalk og er en av de få som ser hva som skjer, men blir utstøtt eller "nullet" av samfunnet (men denne boken ble ikke nullet av kulturrådet, så de hadde den på biblioteket).

Det er lenge mellom hver gang jeg leser norske sci-fi-bøker, og ikke har jeg lest så mange av dem heller. Faktisk kommer jeg ikke på andre enn Bing & Bringsværd i skrivende stund. Vatne leverer en dystopi som klart kan måle seg med den nevnte duoen, og den er oppdatert til 2018 slik man ser for seg mulige fremtidsscenarioer i dag (den blir nesten litt klisjéaktig, men det er greit nok). Skal jeg finne noe å sammenligne med som jeg har lest de senere årene, kan det være Atwood-boken "Hjertet gir seg ikke" (å skulle måle den opp mot en annen Atwood-bok som nå går som TV-serie på HBO ville vært urettferdig). Vatne leverer en klart bedre bok enn den siste Atwood-boken.

Språklig er den helt okey. Ingen Cormac McCarthy eller Per Petterson, men heller ikke et så plett språk som man kan støte på innen dystopi/sci-fi-sjangeren. Noen ganger kan det imidlertid bli litt mye "info-dump" via hovedpersonen, og jeg blir sittende og lure på om Vatne var en av dem som begynte å lese om Darwin ifbm 200-årsjubileet for en del år tilbake, og nå skal bruke det for alt det er verd. Kanskje er det et forsøk på å bruke parasitter som inntar en krabbe som et større bilde på historien (eller blir brukt sånn av en karakter), men det tilfører ikke så veldig mye. Målet er å få frem at hovedpersonen er en vitenskapsmann som innehar opplysningstidens idealer, og ikke gir seg i kast med blind tro. Men en grunn til å velge Darwin kan være at han ofte ofte brukt som symbol på et opprør mot religion av ateistiske misjonærer.

Jeg stusser også på en av forklaringene. F.eks. på side 49: "Brått hevet alle hodet. Han kjente det selv, den sviende fornemmelsen i pannelappen som betydde at en innkommende strømming var på vei. Straks etterpå flommet en fast og kald beskjed til Brodmanns og Wernickes områder i hjernen. Det var ikke så mye en stemme som en serie av bilder og symboler,..." Nå er teknologien i slike bøker så klart noe man har funnet på, men man prøver å legge opp til indre logikk og tilstrebe at det "noenlunde passer" med etablert vitenskap. Her føler jeg han motsier seg selv. Først viser han til et språkområde i hjernen (Wernicke, mens Brodmann er ikke ett område, men en inndeling av hele hjernen med ulike Brodmanns områder), og så viser han til at det i hovedsak er bilder, og man skulle tro andre områder var involvert. Dette avsnittet får ham til å fremstå noe "halvstudert" med et forsøk på "name dropping". Men jeg fant ikke noen andre klare eksempler i boken, så alt i alt klarer han seg greit.

Oppbyggingen av boken var også helt grei, og den var lettlest. Alt i alt så koste jeg meg med boken.

[Leah · Rating 3 out of 5]

Interesting and thought provoking but 1) I had to read it for school, which sucked a bit of the fun out of it and 2) it felt more like a book reflecting on a topic rather than revolving around a plot, which can also be good but isn’t what I like most. Idk the end was very unsatisfactory as well, which is realistic but like LEAVE ME ALONE I WANNA HAVE A GOOD ENDING OKAY??? I think this was a great book but a great book that wasn’t for me? Ya know? I also could not relate to ANY of the characters seeing as they were like 40-50 uhm so there is that. And character is vv important for me. So this is a very complainy review but I did give it 3 stars so I definitely liked it. It made me reevaluate my values a lot and think about both the threat being posed to our privacy/free will as well as to the climate. Cool cool:)

[David Harestad · Rating 4 out of 5]

There is even a reference to the good old book Kallocain!

[laila · Rating 4 out of 5]

Spennende og interessant bok om en ikke helt utenkelig framtid.

[Ida · Rating 5 out of 5]

Intelligent og spennende dystopi. Anbefales!

[Joanna · Rating 4 out of 5]

Litt treig start, men absolutt morsom å lese!

[Stian Martinsen · Rating 5 out of 5]

Herlig historie.

[kat]

lest som pensum på skolen.

[Malwina · Rating 5 out of 5]

Beste boken jeg har lest til nå