I Stillstand oppsøker Agnes Ravatn steder der ingenting skjer. Originalt en spalte i Dag og Tid, som i 2009 ble utgitt i bokform. Ravatn observerer i tingretten, i syden, på toget, på puben Rorbua, i et kloster og på talerstolen på 17. mai. Det er mangt et skjevt blikk forfatteren sender de eller det hun observerer, og iblandet litt sosial angst, blir dette en til tider morsom leseopplevelse. Likevel klarer jeg ikke helt å riste av meg at det må da være greit at folk gjør som de gjør, selv om det kan oppfattes merkelig for andre. Men – mange av observasjonene til Ravatn går tilbake på henne selv og hvordan hun relaterer seg til det som skjer, eventuelt ikke skjer. Jeg liker Agnes Ravatn og jeg liker bøkene hennes!