What do you think?
Rate this book
Norsk Røyndom
Ikkje ver redd sånne som meg
«Det er først no, som tjueåring, eg forstår kor knusande 22. juli var for meg. For identiteten min. Eg var tretten år, og eg slapp ikkje unna det politiske. Eg bar det med heile meg.»
Sumaya Jirde Ali kom til Bodø som barn og blei behandla som alle andre, ho kjende at ho høyrde til. I boka fortel ho om dei bekymringslause dagane i barndommen. Ho fortel om sjokket då ho fekk høyre om attentatet i Oslo 22. juli 2011, og kva det gjorde med synet hennar på eigen identitet og tilhøyrsel. Ho skildrar kjensla av skam og sjølvforakt, av å bli umenneskeleggjort, og lengselen etter å høyre til. Vi får også innblikk i kva ho gjer for å motverke hat, halde oppe motet og stå for det ho meiner.
Sumaya Jirde Ali kom til Bodø som barn og blei behandla som alle andre, ho kjende at ho høyrde til. I boka fortel ho om dei bekymringslause dagane i barndommen. Ho fortel om sjokket då ho fekk høyre om attentatet i Oslo 22. juli 2011, og kva det gjorde med synet hennar på eigen identitet og tilhøyrsel. Ho skildrar kjensla av skam og sjølvforakt, av å bli umenneskeleggjort, og lengselen etter å høyre til. Vi får også innblikk i kva ho gjer for å motverke hat, halde oppe motet og stå for det ho meiner.
92 pages, Paperback
First published June 4, 2018
3 people are currently reading
298 people want to read
About the author
Sumaya Jirde Ali
13 books43 followersSumaya Jirde Ali (f. 1997) er en norsk-somalisk samfunnsdebattant, litteraturkritiker, dramatiker, forfatter og poet.
I 2017 kom Jirde Alis første diktsamling, Kvinner som hater menn, og året etter kom samlingen Melanin hvitere enn blekemiddel og pamfletten Ikkje ver redd sånne som meg. I 2021 utga hun diktsamlingen Når jeg ser havet, slokner lyset.
For sine bidrag til norsk offentlighet har Jirde Ali fått Osloprisen Årets stemme, Zola-prisen, Ord i Grenseland-prisen og Den norsk Forfatterforeningens Ytringsfrihetspris. I 2021 ble hun også tildelt Amalie Skram-prisen.
I 2017 kom Jirde Alis første diktsamling, Kvinner som hater menn, og året etter kom samlingen Melanin hvitere enn blekemiddel og pamfletten Ikkje ver redd sånne som meg. I 2021 utga hun diktsamlingen Når jeg ser havet, slokner lyset.
For sine bidrag til norsk offentlighet har Jirde Ali fått Osloprisen Årets stemme, Zola-prisen, Ord i Grenseland-prisen og Den norsk Forfatterforeningens Ytringsfrihetspris. I 2021 ble hun også tildelt Amalie Skram-prisen.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 29 of 29 reviews
June 2, 2020
This is such an important and powerful book. Everyone should read it.
August 20, 2020
Hvis vi ønsker å forstå samfunnet, er det sånne bøker som dette vi bør lese. En ekstremt sår fortelling om bruddstykker av livet til Sumaya og hvordan det er å komme som flyktning til Norge. Hvordan man blir tatt i mot og hvordan det er å møte så mye hat og forakt. Boken handler om identitet og retten til å ytre seg fritt i samfunnet, uten å skulle trenge å møte motstand bare fordi man ikke «ser norsk ut»...
December 31, 2024
4 stars ⭐ ⭐ ⭐ ⭐
An important book about the topic of belonging in Norway that I think everyone could benefit from reading. Sumaya tells us about her experiences looking different and behaving differently from the majority, and about the expectations and prejudice people carry when they meet darker skinned people and Muslims. There is a lot of questionable stuff going on out there that members of society's majority, such as myself, never have to think about.
Ei viktig bok om det å tilhøyrsle i Noreg som eg trur alle hadde hatt stor nytte av å lesa. Sumaya fortel om det korso ho har oppfatta det å sjå annleis ut og te seg annleis enn fleirtalet, og kva forventingar og fordomar folk har i møte med mørkhuda og muslimar. Det finst mykje grums der ute som vi som høyrer til fleirtalet aldri treng å tenkje over.
An important book about the topic of belonging in Norway that I think everyone could benefit from reading. Sumaya tells us about her experiences looking different and behaving differently from the majority, and about the expectations and prejudice people carry when they meet darker skinned people and Muslims. There is a lot of questionable stuff going on out there that members of society's majority, such as myself, never have to think about.
Ei viktig bok om det å tilhøyrsle i Noreg som eg trur alle hadde hatt stor nytte av å lesa. Sumaya fortel om det korso ho har oppfatta det å sjå annleis ut og te seg annleis enn fleirtalet, og kva forventingar og fordomar folk har i møte med mørkhuda og muslimar. Det finst mykje grums der ute som vi som høyrer til fleirtalet aldri treng å tenkje over.
January 26, 2022
En utrolig viktig og god og vond leseopplevelse. Anbefales!
October 20, 2023
God, men kunne godt vært litt lenger
September 19, 2018
En kort tilstandbeskrivelse av Sumayas liv, men lite innsikt og perspektiv gjør at den blir veldig tynn.
Sumaya skriver om sine problemer med identitet og hvordan samfunnet trekker henne i ulike retninger. Dessverre er det lite eller ingenting som søker å forstå samfunnsmekanismene som gjør at hun føler det hun føler, og er i den situasjonen hun er i.
Kanskje ikke så rart siden Sumaya fortsatt er en ung kvinne, og det er mulig at hun kan på et senere tidspunkt skrive en senere bok med et perspektiv som går utover henne selv. Per nå er denne boken lite mer enn en beskrivelse av offerrollen.
Sumaya skriver om sine problemer med identitet og hvordan samfunnet trekker henne i ulike retninger. Dessverre er det lite eller ingenting som søker å forstå samfunnsmekanismene som gjør at hun føler det hun føler, og er i den situasjonen hun er i.
Kanskje ikke så rart siden Sumaya fortsatt er en ung kvinne, og det er mulig at hun kan på et senere tidspunkt skrive en senere bok med et perspektiv som går utover henne selv. Per nå er denne boken lite mer enn en beskrivelse av offerrollen.
July 16, 2024
Først og fremst, alle må lese denne! Denne gjorde like mye inntrykk som da jeg så Sumaya snakke på scenen i Bergen for første gang, så det var enda mer spesielt å lese om den gangen i 2018 i slutten av boka. Utrolig sår fortelling om et liv som norsk-somalisk; selvforakten, identitetskriser og å bli kalt «gjest» i sitt eget land. Viktig og vakkert skrevet om samtida.
«Dersom ein innrømmer at eg óg ler, drøymer og græt på det same språket, at eg et ostesmørbrød, går på den same stien, handlar i den same matbutikken, helsar på dei same menneska, blir det fort vanskeleg å mislike meg»
«Dersom ein innrømmer at eg óg ler, drøymer og græt på det same språket, at eg et ostesmørbrød, går på den same stien, handlar i den same matbutikken, helsar på dei same menneska, blir det fort vanskeleg å mislike meg»
December 27, 2024
Ei kort men god bok. Her er det gode påminnelser til alle, om hvordan det er å være en minoritet og føle seg utenfor. Jeg likte best måten Ali med helt konkrete eksempler, gjerne fra dagligdagse hendelser, får frem hvordan det kan være å føle seg annerledes og utenfor. Ei god bok alle bør lese for å bli bevisst flyktninger og deres perspektiv som norske innvandrere.
July 18, 2023
Strålende liten bok, god opplesning. Interessant perspektiv fra livet som samfunnnsdebatant.
January 15, 2024
3.5 «Når skal du dra hjem igjen? … Hvorfor føler du ikke tilhørighet?»
August 11, 2021
Queen Sumaya never disappoints!
Favorit norske forfatteren min 4evah.
Sumaya er utrolig modig, sterk og inspirerende.
Denne boken handler om det unge livet til Sumaya, identitets krise, å være "gjest" i landet sitt, 22.juli, og mer. Den vekker mange emosjonelle følelser. Anbefales<22
Favorit norske forfatteren min 4evah.
Sumaya er utrolig modig, sterk og inspirerende.
Denne boken handler om det unge livet til Sumaya, identitets krise, å være "gjest" i landet sitt, 22.juli, og mer. Den vekker mange emosjonelle følelser. Anbefales<22
July 26, 2021
3.5 stars
Official book description:
"It's only now, as a twenty-year-old, that I understand how crushing the 22nd of July was to me. To my identity. I was thirteen years old, and I did not escape the political. I carried it with my entire being"
Sumaya Jirde Ali came to Bodø (in the North of Norway) as a child and was treated like everyone else, she felt that she belonged. In this book she recounts the carefree days of her childhood. She tells about the schock when she heard about the terrorist attack in Oslo on the 22nd of July 2011 and what it did to change her self image and beliefs about belonging. She describes the feelings of shame and self contempt, of becoming dehumanised, and the need to belong. We also get insights into what she does to counteract hate, keep her spirits up and stand up for what she believes.
I read this back in April (yup, that's how far behind I am on my reviews right now) and it feels very strange to review only a few days after the tenth anniversary of the terrible tragedy that features so prominently in this little book. As a teenager, Ms. Ali, whether she wanted to or not, was forced to face up to the knowledge that Anders Bering Breivik, the white supremacist who ended up killing a total of 77 (8 with a bomb in the centre of the Oslo government district, 69 at Utøya, a small island where the Labour Party Youth Association were having their annual summer camp) did it because he believed it was wrong for Norway to accept immigrants like her and others like her. While this horrific terrorist attack was so shocking and devastating to the Norwegian public, this book highlights how much worse it must have been for people with an immigrant background. Ms. Ali came to Norway as a young child, her family were refugees, she didn't ask to move here. However, after the events in July 2011, despite a relatively idyllic childhood in the North of Norway, she very much did not want to stay here. She had terrible guilt, just because of her immigrant status and the colour of her skin.
As someone not directly affected by the terrorist attack, it's staggering to me how many people had their lives irrevocably changed by it, and still deal with the aftermath. Ms. Ali eventually accepted that her family were not going to listen to her pleas about moving back to Somalia, and got involved in public debates and tried to make a difference with her life - which sadly has led to her facing a lot of harassment in public and online. Like Ms. Joof, she's had to have police protection on occasion, and she admits to now having several mental health issues, anxiety among them, because of all the verbal persecution she has faced.
This is a short essay collection published as part of a series called Norsk Røyndom, which translates as "Norwegian secrets". The series asked a number of prominent members of society from a number of minority and discriminated groups to write and tell their stories. As well as these books about racism and racial harassment, there are books covering disability, LGBT+ issues, religion in modern society and other kinds of otherness in Norway today. It's a very informative and interesting project and I suspect I will seek out more after seeing the high quality of some of the books.
Official book description:
"It's only now, as a twenty-year-old, that I understand how crushing the 22nd of July was to me. To my identity. I was thirteen years old, and I did not escape the political. I carried it with my entire being"
Sumaya Jirde Ali came to Bodø (in the North of Norway) as a child and was treated like everyone else, she felt that she belonged. In this book she recounts the carefree days of her childhood. She tells about the schock when she heard about the terrorist attack in Oslo on the 22nd of July 2011 and what it did to change her self image and beliefs about belonging. She describes the feelings of shame and self contempt, of becoming dehumanised, and the need to belong. We also get insights into what she does to counteract hate, keep her spirits up and stand up for what she believes.
I read this back in April (yup, that's how far behind I am on my reviews right now) and it feels very strange to review only a few days after the tenth anniversary of the terrible tragedy that features so prominently in this little book. As a teenager, Ms. Ali, whether she wanted to or not, was forced to face up to the knowledge that Anders Bering Breivik, the white supremacist who ended up killing a total of 77 (8 with a bomb in the centre of the Oslo government district, 69 at Utøya, a small island where the Labour Party Youth Association were having their annual summer camp) did it because he believed it was wrong for Norway to accept immigrants like her and others like her. While this horrific terrorist attack was so shocking and devastating to the Norwegian public, this book highlights how much worse it must have been for people with an immigrant background. Ms. Ali came to Norway as a young child, her family were refugees, she didn't ask to move here. However, after the events in July 2011, despite a relatively idyllic childhood in the North of Norway, she very much did not want to stay here. She had terrible guilt, just because of her immigrant status and the colour of her skin.
As someone not directly affected by the terrorist attack, it's staggering to me how many people had their lives irrevocably changed by it, and still deal with the aftermath. Ms. Ali eventually accepted that her family were not going to listen to her pleas about moving back to Somalia, and got involved in public debates and tried to make a difference with her life - which sadly has led to her facing a lot of harassment in public and online. Like Ms. Joof, she's had to have police protection on occasion, and she admits to now having several mental health issues, anxiety among them, because of all the verbal persecution she has faced.
This is a short essay collection published as part of a series called Norsk Røyndom, which translates as "Norwegian secrets". The series asked a number of prominent members of society from a number of minority and discriminated groups to write and tell their stories. As well as these books about racism and racial harassment, there are books covering disability, LGBT+ issues, religion in modern society and other kinds of otherness in Norway today. It's a very informative and interesting project and I suspect I will seek out more after seeing the high quality of some of the books.
February 13, 2025
Veldig kort bok, men den sørga for både smil og frysninger fra start til slutt. Eller veldig interessant å lesa på nynorsk.
January 4, 2021
"Når skal du dra hjem igjen?"
"Hvorfor opplever du ikke tilhørighet?"
"Hvorfor opplever du ikke tilhørighet?"
June 6, 2021
Ei bok som alle burde lese. Forfattaren meistrar å skrive på ein måte som gjer at du føler at ho snakkar direkte til deg. Og forteljinga og stemma hennar er ei som fortener ein plass, både i litteraturen og i (det norske) samfunnet. Viktig perspektiv frå korleis det er å vere fleirkulturell og korleis eit individ kan kjenne seg dratt mellom ulike forventningar. Som ettertanke sit eg igjen med tanken om at me alle tek eit val i møte med andre menneske, og at det er på tide at me blir medvitne dei fordommane og haldningane me tek med oss i dette møtet. For alle menneske har si historie, og alle menneske fortener å bli møtt med respekt og nestekjærleik.
August 1, 2020
Sumaya skriver nært og personlig i en fin liten bok. Dette er ikke en bok jeg ville lest til vanlig, men var med på en challenge og det er jeg glad for. Det er mye å lære i å få ett innblikk i et liv annerledes enn sitt eget.
Jeg kjente meg igjen i mye av hva Sumaya skrev og samtidig ble overrasket av mye annet. Jeg kjente ikke til henne tidligere, men skal definitivt holde et øye med henne fremover.
Jeg kjente meg igjen i mye av hva Sumaya skrev og samtidig ble overrasket av mye annet. Jeg kjente ikke til henne tidligere, men skal definitivt holde et øye med henne fremover.
January 5, 2019
Tre stjerner for et ønske om mer, mer av hvert moment, mer enn en lang kronikk.
«Sjølvforakta kom tydelegast fram når eg var ute med venner om kveldane(...) Da passa eg alltid på å gå der det var lyst, så dei skulle sjå meg.»
«Lorde har rett i at vi ikkje burde bruke tid og krefter på å forklare andre grupper at vi verkeleg er menneske, meg eg greier ikkje å la vere.»
«Sjølvforakta kom tydelegast fram når eg var ute med venner om kveldane(...) Da passa eg alltid på å gå der det var lyst, så dei skulle sjå meg.»
«Lorde har rett i at vi ikkje burde bruke tid og krefter på å forklare andre grupper at vi verkeleg er menneske, meg eg greier ikkje å la vere.»
February 24, 2019
Hvis man ga stjerner basert på hvor viktige bøker var ville vel dette bli fem. Som det er gir jeg stjerner basert på leseropplevelsen, så, tre. Faller litt mellom to stoler, ikke personlig nok til at jeg blir rørt - samtidig som den ikke favner vidt nok til at jeg blir engasjert. Får dog lyst til å lese poesien (og, ja, skjønner at det er begrenset hva man får sagt på type 80s).
October 7, 2018
I serien Norsk røyndom (Samlaget 2018). Eit innblikk i korleis det er å vekse opp i Noreg med utanlandsk bakgrunn. Likevel ikkje så gripande eller politisk som eg skulle ønske, men det kjem nok meir frå denne unge forfattaren i framtida.
June 8, 2020
Et blikk inn i Sumayas liv - om hvordan det at noen ser hudfarge isteden for å se personen påvirker blant annet hennes liv.
Et viktig tema, og jeg hadde likt boka bedre om den var lenger. Så neste bok... ;-)
Et viktig tema, og jeg hadde likt boka bedre om den var lenger. Så neste bok... ;-)
September 26, 2023
Sterk, personlig beretning, med mye almenngyldig om identitet og hvordan det er å ha en mørk hudfarge og en annen religion i Norge. Burde vært pensum for alle. Tviler på at Atle Antonsen har lest den...
March 16, 2019
Sumaya skriver en viktig bok. Hun skriver også bra og levende.
June 12, 2020
Ærlig, vond og viktig om det å høre til, om identitet og om utenforskap.
July 28, 2020
Denne må alle lese
September 10, 2021
Utrolig viktig bok som ALLE bør lese!
January 18, 2026
Lest i forbindelse med studie✨
December 30, 2020
Godt skrevet og tankevekkende liten bok.
January 19, 2023
Veldig bra - brukte den til å få litt språk inn i hodet mitt før fagdag i nynorsk:)
April 12, 2024
Å! Å! Å! Så god!
Displaying 1 - 29 of 29 reviews