«Hun lyttet til de korte, mumlende mannestemmene, en kontrast til hennes egen oppskrudde, skingrende stemme. Så mye lettere det er å være mann, tenkte hun, men innså i neste sekund, da hun lente seg litt nærmere og hørte hva de snakket om - snøfresere - at hun ikke ville holdt ut å være mann heller. Ikke et eneste sekund. Kanskje det fantes et tredje kjønn. Kanskje det fantes noen mennesker som gikk rundt og var i pakt med seg selv og slapp alle disse klovneriene.»
Nina Lykke skriver i sin debutbok om vennskap mellom kvinner, og om døtre, søstre og ektefeller som, midtveis i livet, sitter fast i mønstre og roller som de ikke kommer seg ut av.
Nina Lykke (f. 1965) debuterte i 2010 med den kritikerroste novellesamlingen Orgien, og andre fortellinger. Romanen Oppløsningstendenser (2013) fikk strålende anmeldelser og ble kortlistet til P2-lytternes romanpris. I 2016 fikk Lykke sitt store gjennombrudd med romanen Nei og atter nei (2016), som vant Ungdommens kritikerpris og ble en salgssuksess i Sverige og Tyskland så vel som i Norge. Full spredning. En legeroman er Nina Lykkes fjerde bok og for den vant hun Brageprisen 2019.
Not to be confused with Danish-Swedish gender studies scholar Nina Lykke.
Jeg har tidligere humret og ledd over Lykkes bøker. Hun er god på å karikere middelaldrende menn og kvinner og deres midtlivskriser og destruktive familierelasjoner. Slik jeg tolker det er dette en tydelig protest mot samfunnet vi lever i. Irritasjon over andre mennesker og meningsløshet i livet er fremtredende i alle fortellingene og etter å ha lest denne får jeg følelsen av å se en reprise. Ja, hun skriver veldig på kornet, men det blir mye negativitet og gjentakelse i ulike former. En av novellene (orgien) var i tillegg litt for drøy etter min smak så denne ble dessverre en liten skuffelse.
Enjoyed pretty much every story in it. In her stories Nina Lykke somehow always ends up telling about an outsider - be it a person who feels left out by their friends, their husbands or even their children. Some of the stories reminded me of a lighter version of Aidts Bavian because they share the same grotesque writing style and topics like sexuality and womanhood. Best of these short stories might be "Orgien" which is also the title: It tells about a man who somehow ends up with two women, impregnanting both of them and feeling overwhelmed with the outcome of his sexual fantasies. Be careful what you wish for ;)
En novellesamling med noveller som varierte i så stor grad om de traff meg eller ikke at det måtte bli 3/5 stjerner. Selv om noen av novellene var veldig gode, trakk spesielt den ene veldig ned. Og ja, det var den som het Orgien.
Ellers var det en fin novellesamling, som til tider ble litt vel negativt ladet. Ikke noe jeg anbefaler spesielt videre, men for dem som liker noveller, og for dem som liker Nina Lykke kan det være verdt lesingen.
23 i 2024 (lydbok) : Debut-boka til Lykke, og jeg synes jeg kjenner igjen noen av karakterene (eller kanskje det er tematikken?) i de senere romanene. Skriver lett og morsomt, og er flink til å skildre et ubehag i relasjoner.
Flere småtragiske betraktninger og historier fra menneskers liv. Flere jeg likte godt, men ikke alle. Og orgien var langt fra så sexy som tittelen tilsier..
tl;dr (in english) for Eneko: In the quest to find good Norwegian literature to recommend to the library goers at work, I am disappointed time and time again. This was no exeption.
Okei, så greia er at jeg jobber på bibliotek, og blir ofte spurt om jeg kan anbefale noe. Jeg har ikke så mye tid til å lese, og når jeg har det, velger jeg som regel noe på engelsk. Likevel finner jeg i blant en eller annen bok av en norsk forfatter for å teste litt.
Nina Lykke er jo veldig populær, jeg ser at bøkene hennes er i voldsomt omløp i byen. Så jeg tenkte «hm, kanskje greit å starte med en novellesamling, da får jeg en liten smakebit av hennes måte å skrive på». Og det var… helt greit liksom. Jeg nevner det senere, men jeg synes at det å skrive gang på gang om middelklasse, skilte tobarnsforeldre i en slags midtlivskrive i en slik samling blir for dumt. Alt blir for likt. Det er ikke noe jeg kan relatere til. Ikke at jeg må kunne relatere til alt jeg leser, men det er jo fint å vise litt bredde, litt variasjon. Når jeg ikke kan huske forskjellen fra én fortelling til den neste, er de nok litt for like.
Til slutt funker bare det norske språket generelt ikke så godt for min smak, litterært sett. Enten blir det superpreteniøst og teit, eller alt for saklig. Erlend Loe er et lite unntak kanskje, har likt det jeg har lest av ham så langt (Tatt av kvinnen er neste på lista mi nå) I alle fall, jeg gidder ikke lese noe mer av Lykke med det første. Ikke vondt ment.
Her er notatene jeg skrev etter å ha lest hver novelle.
arne: jeg er så lei av å lese narrativ om middelklasse middelaldrende hvite menn som tar et livsendrende valg for så å syte om hvordan de fortsatt føler seg tomme på innsida. bro det gjør vi alle dra til en psykolog, eller bytt til en som faktisk vet hva de driver med. (looking at you, Kirurgen)
skål for kokken: enda en middelaldrene person, denne gangen en tobarnsmor, som skaper problemer for seg selv ved å ikke stå opp for sin egen mentale velvære. HØR PÅ HVA PSYKOLOGEN DIN SIER A. Så sykt uinteressant å lese.
orgien: dette var mer spennende, jeg liker surrealistiske noveller.
hytteturen: okei, kanskje jeg begynner å bli vant til norsk person i midtlivskrisegreia, men jeg irriterer meg over at hver av novellene må ende åpent og med en sånn teit metafor over livssituasjonen til hovedpersonen.
pang du er død: helt ærlig, alle disse karakterene bor på Frogner jo!
oppe i isødet: kort og rett til poenget. nice! ps: for en gangs skyld foregår ikke handlingen i oslo!
på trikken: kanskje litt for kort? men likte den.
langtidssykemelding: tilbake til det villadamekjøret. ganske døll, men ok jeg skjønner greia.
fra hytte til hytte: jo da, den var helt grei den også. for å være ærlig ville jeg bare at den skulle være over.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Den første boka til Nina Lykke hinter om det som skal komme i Oppløsningstendenser og Nei og atter nei. Denne novellesamlingen (fortellinger om du vil) tar for seg ulykkelighet i middelklassens nærmeste relasjoner. Foreldre og tenåringsbarn, foreldre og deres pensjonistforeldre, voksne søstre, mann som har forlatt kone til fordel for yngre dame og så videre - de er mismodige, alle som en. Nina Lykke skriver frydefullt underholdende om lett gjenkjennelige forhold. Lite håp, mye svart underholdning. Hvis du er at typen som får glede av andres ulykke, er dette boka for deg.
Du sitter og leser om to par i vennemiddag. Tenker, «det er en sånn bok. Om det mundane hverdagslivet.» Plutselig kommer det noen ville sitater som slår deg i trynet og legger deg ned i bakken. Og du får tårer i øynene hos frisøren.
De klart beste fortellingene etter min mening: «Skål for kokken», «Pang du er død» og «På trikken»
Vanskelig å gi stjernekast. nokon av historiene var veldig bra og spennende (har latt det trekke opp ein del), medan andre var gløymt så snart den neste starta.
Humoristisk og lett bok med flere korte noveller. Nina Lykke er veldig flink til å skrive om personer med følelser folk flest ikke tør å snakke høyt om. Det er veldig lett å kjenne seg igjen i følelsene hun beskriver, og samtidig le av det. Mine favorittnoveller var «pang, du er død» og «orgien». En god nr 3 var nok «langtidssykemelding».
Denne hadde jeg lyst til å like. Men egentlig ble jeg bare sur. Omtrent samtlige hovedpersoner irriterte meg, makan til tafatte folk. Eneste grunnen til at den ikke får 1 er at jeg lo et par ganger, og den hadde et eller to gode poenger. Bortsett fra det var jeg mest irritert.
Det er morsomt å se de situasjonene og folkene i denne boka dukker opp i neste 3 bøkene hennes. Fint at hin begynte med romaner så her mer plass til å utvikle situasjonene slik hun gjør!