Arbeidsfolk

by Alexander L. Kielland

"Arbeidsfolk", som utkom i 1881, er skrevet av kampdikteren Alexander Kielland. Det er, skriver A.H. Winsnes i Norsk Litteraturhistorie, "den mest polemiske, den voldsomst aggressive samfunnssatire som Kielland har skrevet, et direkte anklageskrift mot den norske embetsstand og det norske embetsmannsvelde..."

170 pages, Hardcover

First published January 1, 1881

About the author

Of the most famous realistic writer of the 19th century, Alexander Lange Kielland ranks as one of the "four greats" of Norwegian literature alongside Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, and Jonas Lie.

Born wealthy, he as a factory owner with a sincere affection for the less fortunate treated his workers well. He, a critic of society throughout his time as a writer, spoke for the weak. His best known plays were the satirical comedies Tre Par (1886) and Professoren (1888). He was also well known for his short stories.

Among his most famous works are the novels Gift (1883), Skipper Worse (1882) and Garman & Worse (1880). Gift (published in English as Poison ) is the first of a trilogy including Fortuna (1884) and St. Hans Fest (1887). In this trilogy, Kielland satirizes the hypocrisy of Norway's clergy. In Gift, Kielland debates the preference for Latin that Norwegian teachers had during his time. [wikipedia]

Reviews

[Fredrik · Rating 3 out of 5]

En bok om de høye herrers liv, på det glade 1800 tall.
Historien er løst basert rundt en bondes problem med en vei, hvordan han prøver å få løst tvistesaken og alle herrene i Kristiania sin korrupsjon og udugelighet. Disse stoler ikke på arbeidsfolket, ser ikke på dem som riktig arbeidsfolk heller, samt at dem er ganske høye på sine egne evner, gitt dem av Gud selv.
På mange måter er dette en sanntidsskildring, hvor man får et innblikk i det politiske klimaet fra den tiden. Man kan se for seg at Kielland sin representasjon av den sosialeeliten er sånn som den største delen av befolkningen også så den. Korrupte, udugelige, ansvarsfravikende, arbeidssky, manipulerende og en overbærende tro på at dem fortjener alt dem. Om dem så har jobbet for det eller ikke.
Den skildrer også utvandring til USA,
Sånn sett er nok Arbeidsfolk en historisk viktig bok. Bare tre-fire år etter utgivelsen så fikk alle menn stemmerett i Norge. Om boken hjalp her eller ikke, vet jeg ikke.

Utenom å være historisk viktig og ellers helt OK, er det ikke mye positivt å si om boka.
Det er mange personer, ingen som skiller seg ut nevnverdig, de fleste lett å glemme. Det blir ofte brukt både tittel og navn på alle som blir nevnt. Hver eneste gang.
Ellers er det også noen stereotyper om at bønder, eller bygdefolk generelt, er dummere enn byfolket, som lyser godt igjennom. Olsen Bandet hadde på sin tid en fin tvist på det, hvor bygdefolket, som Egon mente var de mest lettlurte, var dem som ikke lot seg lure.
I Kielland sin beretning, er det derimot en stor del av plottet i boka, at bygdefolk ikke vet noe som helst, ikke klarer å stille spørsmål og generelt ikke klarer å tenke klart. De få som er såklat bygdefolk, blir overkjørt av byfolkene, spør ikke de viktige spørsmålene og er generelt tause.

Ellers er det en del ting som for 140 år siden ble tatt for å være allmenkunnskap som nå i dag er tapt. Sykdommen til Anders som spredte seg til Kristine er ikke nevnt med navn feks.
Boka virker på mange områder tynget av tiden, på en måte bøker som Robbinson Crueso og Huckleberry Finn ikke er.

Boka er en 2-3, og langt i fra noen "höjdare". Jeg vet ikke om det finnes bedre skildringer fra livet i "gammel Norge", men denne boken gjør en dårlig jobb med selve underholdningsverdien. Hvis man vil vite hvordan livet i Norge var for 150 år siden, anbefaler jeg heller å lese historiebøker.