Je lidský život na první pohled plochá, průhledná a uzavřená vodní hladina? Takový je první obraz, který ve svých krátkých textech povídkového souboru představuje islandský autor Gyrðir Elíasson. Samozřejmě ihned zjistíme, že věci se mají jinak. Nehybná realita se vnitřním nebo vnějším vpádem rozruší a rozvíří, změní se vnímání času a prostoru, které se zkracuje či prodlužuje, lidé se zarážejí uprostřed věty a kamení. Vše zůstává nevysvětleno, panuje nejistota ohledně toho, co bylo řečeno, co to znamenalo, a hlavně co zůstalo nesděleno. Věci se bez upozornění stávají něčím jiným, stíny se zabarvují a nevyřčená slova získávají život, z banálního je najednou smrtelně důležité. Lidé bez jakékoli projevené milosti balancují na hraně v očekávání přepadu buď na jednu nebo na druhou stranu. Hladina se však brzy zase uzavře a vše znehybní. Je to však stejný obraz jako na začátku?
Gyrðir Elíasson's family comes from the Eastfjords but he grew up in the town of Sauðárkrókur in the north of Iceland and went to both elementary school and college there. He lived for a while in the western part of the country, in Borgarnes and Akranes, but later in Reykjavík. Gyrðir has been a full time writer almost all his adult life, he has published a number of poetry books, novels and collections of short stories. He is one of Iceland's most acclaimed writers of his generation and has been awarded for his work. He is an avid translator, especially of books about and by American aborigines, and has translated four of Richard Brautigan's novels.
Melankolske noveller, hvor sproget flyder og man bliver grebet af stemningerne og beskrivelserne med det samme. Drøm og virkelighed smelter sammen til en følelsesmæssig sandhed, det overgår alt andet
Svolítið erfitt að segja hvað mér finnst um þessa bók og sérstaklega erfitt að vita hvort ég á að gefa henni 3 eða 4 stjörnur. Mér fannst hún nefnilega rosalega góð setningu fyrir setningu, mjög dapurleg sögu fyrir sögu og svo að lestri loknum situr einhvern veginn ekkert eftir. Nema hvað ég er mjög fegin að vera ekki gift Gyrði, hann hlýtur að vera afskaplega þunglyndur.
Jeg læste bare den første to noveller på Dansk 23/11/2028
Very short stories, 2-4 pages long.
The Danish is a real challenge for me at the moment. I did manage to read the first two stories (via the sample at the publishers website) but I had to look up an awful lot of words. It took me a couple of hours to puzzle the first one out, the second was a bit easier.
Téměř lyrika v próze. Náladové minipříběhy, často melancholické, občas depresivní. Obrazy ze slov, které již prvními pár větami dokážou navodit silnou atmosféru.
Klarte å løfte min noe labre interesse for å lese noveller. Nivået på novellene er høyt og språket flyter godt i oversettelsen til et gammeldags, og i mine øyne veldig stemningsfullt nynorsk. Den islandske naturen nevnes stadig med detaljerte observasjoner og har en tydelig rolle i mange av novellene, og det samme kan sies om det overnaturlige og mytiske som ofte kjennetegner Island.
Átti von á meiru. Fattaði fæstar sögurnar. Fallegur texti eins og Gyrði er einum lagið. Þó Gyrðir skrifi yfirleitt um einstæðinga og einfara þannig gaman sé að þá fannst mér þessar sögur of tómar og einmanalegar og furðulegar.
Má flokka þetta undir draumaraunsæi? Ef svo er, þá var hægt að sjá mynstur í bókinni og vægi drauma minnkaði og raunsæis jókst eftir því sem leið á bókina. Um leið varð hún betri. Ég er líklega meiri raumsæismaður en draumóramaður miðað við þennan smekk.